I høringsnotatet fremkommer det at "Departementet foreslår en klar hjemmel for helsekartlegging. Videre skal kartlegging være samtykkebasert og er nødvendig for å kunne gi barn riktig hjelp, omsorg og beskyttelse, jf. blant annet FNs barnekonvensjon artikkel 3 nr. 2". Departementet sier videre at en anmodning om helsekartlegging anses som en del av barnevernstjenestens undersøkelse og at i tilfeller hvor det ikke er hensiktsmessig eller mulig å be om kartlegging i undersøkelsesfasen, for eksempel fordi barnet eller foreldre/omsorgspersoner motsetter seg kartlegging, kan det bli aktuelt å anmode om helsekartlegging etter at fylkesnemnda har fattet vedtak om omsorgsovertakelse eller atferdsplassering.
Helsedirektoratet støtter høringsnotatet når det gjelder samtykkebasert helsekartlegging og en fleksibilitet når det gjelder tidspunktet for gjennomføring av helsekartleggingen.
I saker som omhandler mistanke om vold eller seksuelle overgrep bør imidlertid en helsekartlegging igangsettes uten samtykke, ev undersøkelse ved barneavdeling eller Statens barnehus dersom det foreligger en anmeldelse jf. barnevernloven § 4-3. Der det gjøres medisinske og odontologiske undersøkelser ved barneavdeling eller Statens barnehus må det av hensyn til barnet, men også for å unngå dobbeltarbeid avklares hvordan disse kan inngå som en del av helsekartleggingen.
Dersom det besluttes at Bufetat kan avslå barneverntjenestens anmodning om helsekartlegging, anbefaler Helsedirektoratet at avslaget må begrunnes, ev ut fra fastsatte vurderingskriterier, og at avslaget anses som et enkeltvedtak for å sikre barnets og familiens rettssikkerhet, jf. bl.a. også Advokatforeningens og Helsetilsynets høringsinnspill om mulighet for å påklage vedtaket.
Helsetilsynet påpeker også at dersom kartleggingen legges til Bufetat, bør det være en skal-bestemmelse, slik at de får en plikt til å utføre den. Dette vil også kunne sikre forsvarligheten og rettsvernet til barn og unge ved at det kan føres tilsyn med at forpliktelsene overholdes.
Helsedirektoratet anbefaler videre at det legges til rette for at det kan føres tilsyn med de ulike tjenestene som er involvert i en helsekartlegging for å sikre at de følger opp i tråd med intensjonen. Helsedirektoratet støtter dette. Helsetilsynet påpeker også at dersom Bufetat ikke har plikt til å tilby helsekartlegging, vil det vanskeliggjøre tilsynsmyndighetens oppgave ved å føre tilsyn med om forpliktelsene overholdes eller ikke. Dersom barneverntjenesten vurderer at det er behov for helsekartlegging, men Bufetat avslår anmodningen etter økonomiske vurderinger, vil det være vanskelig for tilsynsmyndigheten å ta stilling til hvem som er ansvarlig for at saken ikke er tilstrekkelig utredet til at barnet har fått et forsvarlig tiltak. Helsetilsynets vurdering er videre at ansvaret og plikten til å gjennomføre kartleggingen bør ligge hos helseforetakene, for å tydeliggjøre at det er barn og unges helsemessige behov som skal kartlegges.