På bakgrunn av CARE-modellen og høringsnotatet, er det lagt til grunn en beregnet kostnad per team på kr 4,1 mill. kroner, hvor hvert team kartlegger ca. 50 barn per år. Målgruppen antas da å være på ca. 2000 barn som gir et behov på ca. 40 team.
Herunder 20 lege/psykiater årsverk fra spesialisthelsetjenesten og 40 psykologårsverk. Sistnevnte kan være ansatt i Bufetat eller spesialisthelsetjenesten. Beregningen legger til grunn at alle barna blir kartlagt.
Oppdraget ber særlig om vurdering av ressursbruk knyttet til rapportskriving og bruk av spesialistressurser, ev. lege og psykolog.
Som omtalt i kapittelet Kartleggingsteam og sammensetning, anses følgende faggrupper som kjernekompetanse;
- Barnesykepleier/sykepleier med sosialpediatrisk kompetanse
- Psykolog med erfaring fra psykisk helsevern for barn og unge
- Psykologspesialist med spesialitet barn og unge/barne- og ungdomspsykiater
- Barnelege med sosialpediatrisk kompetanse
- Tannlege med sosialpediatrisk kompetanse/spesialist i pedodonti
- Barnevernfaglig kompetanse (barnevernspedagog, sosionom el.)
Teamet bør ha en fagperson med sexologisk kompetanse. I tillegg til denne kjernekompetansen vil annen kompetanse trekkes inn ved behov.
Helsedirektoratet har i kapittelet om Helsekartlegging beskrevet en mulig prosess fra barneverntjenesten sender en anmodning om helsekartlegging til Bufetat, som deretter kobler på kartleggingsteamet i spesialisthelsetjenesten.
Helsedirektoratet anbefaler bruk av psykolog og sykepleiefaglig kompetanse til å sammenstille helseopplysninger, for å redusere bruk av spesialistkompetanse, men benytter denne kompetansen primært til kvalitetssikring og undersøkelser/vurderinger og drøftinger.
CARE-modellen har begrenset fokus på barnets somatiske helse og har ikke benyttet sykepleier i teammodellen. Helsedirektoratets vurdering er at barnesykepleier eller sykepleier med sosialpediatrisk erfaring har gode forutsetninger for å bistå bl.a. med en sammenstilling av medisinskfaglige informasjon. Det er også noe begrenset tilgang på denne kompetansen, men likevel noe lettere tilgjengelig enn spesialistkompetanse, samt lavere kostnad.
Psykolog og sykepleier kan sammenstille informasjon og bistå med å lage rapportutkast som kan kvalitetssikres av lege- og psykologspesialist. Tannlege oppsummerer tannhelseopplysninger.
Det vil ta noe tid å sammenstille helseopplysninger og ev innhente oppdaterte opplysninger. Videre vil det ta noe tid for tverrfaglige drøftinger i teamet og gjennomføre samtaler med barn og foreldre/omsorgspersoner og ev undersøkelser. Til slutt bør det avsettes tilstrekkelig med tid til rapportskriving.
Det er vanskelig å estimere ressursbruk for den enkelte deltaker i teamet, men jf. anbefalingene over kan det forventes at det per barn er behov for ca. 1-2 dag(er) til å sammenstille foreliggende helseopplysninger per barn, samt innhente oppdatert informasjon. Lege- og psykologspesialist kan påregnes å benytte ca. ½ dag per barn til kvalitetssikring og drøfting av sammenstilling, samt ½ dag til kvalitetssikring av rapportutkast. I tillegg bør spesialist delta i samtaler/undersøkelser, og delta i tilbakemeldingsmøter, som kan ta inntil 1 dag per uke. Rapportskriving kan grovt sett forventes å ta ca. 1-2 dager per barn, hvor psykolog, sykepleier, tannlege og barnevernfaglig kompetanse samarbeider om å utarbeide et utkast som drøftes og kvalitetssikres av spesialister. Ressursbruk knyttet til rapportskriving vil avhenge noe av hvorvidt rapporten anses å være et sakkyndig oppdrag og om den skal til Barnesakkyndig kommisjon for kvalitetssikring. På bakgrunn av estimater over kan det være mulig å vurdere, kartlegge og skrive rapport, samt delta i tilbakemeldingsmøter, på inntil 2-3 barn per uke per team.
Jf. anbefalinger om kjernekompetanse i kartleggingsteamet, kan økt bruk av psykologfaglig og sykepleiefaglig kompetanse, bidra til å øke gjennomstrømming uten å belaste spesialistressurser i altfor stor grad. Det understrekes at dette er et grovt estimat og det må påregnes ekstra ressursbruk per barn i starten, til teamet har opparbeidet seg noe erfaring og etablert gode rutiner og systemer. For å unngå at dette skal bli en belastning på barn og foreldre/omsorgspersoner, anbefales det å sette av tid til felles opplæring og samkjøring av teamene. Videre anbefales det at teamene får tid til å utvikle gode rutiner i fellesskap og få på plass journalsystemløsninger.
I tillegg til vurdering av helseopplysninger, ev kartlegging av barnet og utarbeidelse av rapport, anbefaler Helsedirektoratet at kartleggingsteamet også setter av tid til å vitne i Barneverns- og helsenemnda mm. Dette var også en anbefaling i evalueringen av CARE-modellen, som ikke hadde satt av ressurser til dette. Det kan være en ressurskrevende oppgave, så det bør vurderes nærmere hvordan dette kan gjøres på en ressurseffektiv måte. Jf. anbefaling i kapittel om Rapport er Helsedirektoratets vurdering at det ikke er faglig forsvarlig å vitne om undersøkelser og vurderinger på vegne av annen fagkompetanse.
Når rapporten er ferdigstilt, ev før ved mer akutte tilfeller, anbefales det å avholde tilbakemeldingsmøter med barnet og foreldre/omsorgspersoner, ev sammen med barneverntjenesten og andre aktuelle aktører. Dette var også en anbefaling etter evalueringen av CARE-modellen. Dersom det gis anbefalinger om videre helsehjelp bør det også avholdes møter med de tjenestene som skal følge opp barnet videre, f.eks. fastlege, helsestasjons- og skolehelsetjeneste.
Estimatene over fordrer at helsepersonellet har disponibel tid og fleksibilitet. Avhengig av hva som foreligger av helseopplysninger og hva det vurderes å være behov for, kan det være mulig med flere barn per uke, men også færre. Dette avhenger bl.a. av ev andre oppgaver som vitneførsel mm.
Det er utarbeidet en veiledende mal (vedlegg 4) for helsekartleggingsrapport. Malen vil bidra til å sikre mer enhetlige rapporter, bedre kvalitet og bidra til å redusere ressursbruk knyttet til rapportskriving.
Barne- og ungdomspsykiater er som nevnt en mulig del av kjernekompetansen. Helsedirektoratet er kjent med særlige utfordringer med rekruttering av denne kompetansen og anbefaler derfor å redusere bruk av disse og øke bruk av psykologfaglig kompetanse og sykepleier, samt psykologspesialist og barnelege. Dette vil også ivareta det samlede kompetansebehovet best mulig.
Når det gjelder utfordringen med begrensede spesialistressurser, er Helsedirektoratets anbefaling videre at det sikres øremerket finansiering av helsekartlegging, for å unngå at innføring av helsekartlegging går på bekostning av andre sårbare barn og unge, både i psykisk helsevern for barn og unge og annen helsetjeneste.
Juridisk fakultet påpeker også dette i sitt høringsinnspill; "Overføring av ressurser til kartleggingsteamene kan få negative følger for andre barn". De løfter også problemstillingen knyttet til behov for avklaring av hvorvidt barn som etter helsekartlegging anbefales videre helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, skal prioriteres.
Helsedirektoratets anbefaling er at barn som etter helsekartlegging anbefales helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, følger etablerte strukturer og henvises på vanlig måte. I prioriteringsveilederen for psykisk helsevern for barn og unge er barn i barnevernet omtalt som en sårbar gruppe som kan gi kortere frist ved rett til nødvendig helsehjelp. Det skal også alltid gjøres individuelle vurderingen ved fristfastsettelse. Det kan likevel være behov for en nærmere vurdering av behov for regelverksendringer for å sikre disse barna videre helsehjelp.
Helsedirektoratet ønsker også å kommentere flere høringsinnspill som påpeker mulige utfordringer med rekruttering, særlig i psykisk helsevern for barn og unge og barnemedisin. Det er i dag utfordringer med tilgang på spesialistkompetanse og flere stiller spørsmål ved at spesialister skal jobbe med kartlegging. Helsedirektoratets vurdering er at målgruppen er særlig utsatt for helseutfordringer og har behov for å sikres bedre helsehjelp for å sikre et likeverdig tilbud med andre barn. Videre støtter vi høringsnotatets omtale av at staten har et særlig ansvar der staten overtar omsorgen for barn. Men selv med gode helsefaglige begrunnelser for å innføre helsekartlegging, er det likevel viktig å vurdere hvordan begrensede spesialistressurser kan benyttes best mulig.
Bufdirs vurderinger
Bufdir skriver i utkast til rapport at det lar seg gjøre å gjennomføre kartlegginger av god kvalitet med noe færre ressurser enn det som ble lagt til grunn i CARE-modellen. Helsedirektoratet støtter dette. Samtidig er det vanskelig å estimere ressursbruk før det er utarbeidet praktiske løsninger mht. kartleggingsteam, lokaler, journalsystemer mm.