Helsehjelp en del av formålet
I høringsnotatet fremkommer det at formålet med tverrfaglig helsekartlegging er å bidra til at kommunal barnevernstjeneste, fosterhjem og institusjon settes i bedre stand til å gi barn som plasseres utenfor hjemmet forsvarlig omsorg og oppfølging. Det er videre presisert at målet alltid må være å identifisere barnets behov. Videre står det at "Helsekartleggingen skiller seg fra pakkeforløpet, som iverksettes på bakgrunn av indikasjon om foreliggende helse eller rusutfordring og hvor formålet med utredningen er å gi nødvendig helsehjelp".
Helsedirektoratet forstår dette som at formålet med kartleggingen ikke er å gi nødvendig helsehjelp. Samtidig står det videre at "Kartleggingen kan også avdekke at barnet har behov for hjelp fra andre instanser enn barnevernet, og det vil i slike tilfeller være barnevernstjenestens ansvar å legge til rette for at barnet får denne hjelpen. Det kan for eksempel være behov for tilrettelegging i barnehage eller skole. Videre kan kartleggingen avdekke behov for tilbud fra helse- og omsorgstjenesten eller tannhelsetjenesten. Barnevernstjenesten må i kraft av sitt oppfølgingsansvar følge opp indikasjon på behov for ytterligere utredning eller helsehjelp og vurdere om pakkeforløpet for kartlegging og utredning av psykisk helse og rus hos barn og unge utløses".
Helsedirektoratets vurdering er at oppfølging av ev behov for helsehjelp også må være et tydelig formål med helsekartleggingen. Omtalen av at barneverntjenesten må følge opp indikasjon og vurdere igangsetting av Pakkeforløpet, ivaretar ikke behovet for helhetlig helsehjelp, f.eks. når det gjelder somatisk helse og tannhelse. Pakkeforløpet utløses p.t. kun ved behov for kartlegging av psykisk helse og rus.
I Bufdirs utkast til rapport fremholder de at de ikke anser tverrfaglig helsekartlegging som helsehjelp i seg selv, men som et verktøy for å avdekke hvorvidt det er indikasjon for blant annet helsehjelp. Helsedirektoratets vurdering er at oppfølging av behov for helsehjelp bør være en del av formålet med helsekartleggingen, men påpeker at helsekartlegging også kan være helsehjelp i seg selv ved f.eks. henvisning videre der det avdekkes behov.
Helsedirektoratet legger til grunn at helsekartleggingen sitt overordnede formål er;
- Å sikre barnets beste ved å avdekke om barnet har behov og utfordringer som krever videre oppfølging av helse- og omsorgstjenester, barnehage/skole mm. På grunnlag av dette får barneverntjenesten og foreldre/omsorgspersoner informasjon om hvilke omsorgsbehov barnet har, med sikte på å forebygge og forhindre videre skjevutvikling, og sikre ev behov for helsehjelp.
Både i Pasient- og brukerrettighetsloven (PRL) §1-3 bokstav c) og Helsepersonelloven (HPL) § 3-3, tredje ledd defineres helsehjelp som handlinger som har diagnostisk mål og som utføres av helsepersonell. Dette taler i retning av at undersøkelse med formål om å avdekke og avklare en eventuell diagnostisk tilstand, er å anse som helsehjelp. I og med at ett av formålene med helsekartleggingen er å oppdage eventuelle ikke-identifiserte helseproblemer, samt avklare mulige forklaringer på symptomer og atferd opp mot hverandre, vil man måtte benytte seg av fremgangsmåter som er nær identiske med ordinær klinisk diagnostikk, dvs. helsehjelp.
Helsedirektoratets vurdering er videre at det er helseetisk problematisk å samle helseinformasjon uten at denne benyttes til å tilby og sikre nødvendig helsehjelp videre. For å ivareta intensjonen i barnekonvensjonen om "barns beste", og for å ivareta forsvarlig yrkesutøvelse for helsepersonell , mener Helsedirektoratet derfor at funnene i kartleggingen må følges opp med konkret helsehjelp der det avdekkes behov for det.
Dette kan anses som en naturlig del av forsvarlig oppfølging for barneverntjenesten, men Helsedirektoratet mener i tillegg at det må legges til rette for rutiner og systemer som ivaretar helsetjenestens ansvar for å sikre videre helsehjelp. Helsedirektoratets anbefaling om at formålet utvides med å sikre helsehjelp der det avdekkes behov for det, oppfattes også å være i samsvar med mange av høringsinnspillene.
Helsedirektoratet anbefaler og vil videre i rapporten legge til grunn at å sikre videre helsehjelp der det avdekkes behov, bør være en del av formålet med helsekartlegging (vedlegg 1). En utvidelse av formålet har implikasjoner for anbefalinger om organisering og forankring av helsekartlegging og kartleggingsteam. Dette vil vi komme tilbake til under kapittelet om Organisering.
Tvetydig formål
Ut fra høringsnotatet er det noe uklart hva rapporten fra helsekartleggingen skal benyttes til. Dette medfører usikkerhet om hva som bør kartlegges og hvordan, fordi det vil være avhengig av hvordan informasjonen benyttes.
Høringsnotatet sier "Helsekartlegging har som formål å skaffe ulike instanser i barnevernet tilstrekkelig informasjon om barnet i forbindelse med valg av plasseringssted, innhold i tiltak og oppfølging". Litt senere fremkommer det at "Helsekartlegging vil dermed bidra til et bedre beslutningsgrunnlag for fylkesnemnd og domstoler". Videre står det: "Det primære formålet med tverrfaglig helsekartlegging er ikke å underbygge behovet for en omsorgsovertakelse eller plassering på institusjon på grunn av alvorlige atferdsvansker. Departementet vil likevel bemerke at opplysninger som fremkommer i kartleggingen i praksis vil kunne få betydning for hvorvidt vilkårene for omsorgsovertakelse eller atferdsplassering er til stede eller ikke".
Helsedirektoratets vurdering er, i samsvar med bl.a. Helsetilsynets høringsinnspill; "Helsekartlegging som sakkyndig vurdering synes å underbygge vilkårene for omsorgsovertakelse, noe som kan bidra til å undergrave opprinnelig formål. Dette kan føre til usikkerhet om det er barnets eller tjenestenes behov for helsekartlegging som blir styrende".
Et barns fungering kan forårsakes av ulike forhold, deriblant medfødt somatisk eller nevrokognitiv sykdom/tilstand, omsorgssvikt og relasjonstraumer eller pågående overgrep fra personer i eller utenfor familien. Barn og unge med funksjonsnedsettelser er mer utsatt for vold, overgrep og/eller omsorgssvikt enn funksjonsfriske barn. En grundig utredning, bl.a. av barnets helse, bør foreligge før en beslutning om omsorgsovertakelse. Det blir dermed uklart når det står at formålet med helsekartleggingen ikke skal underbygge behovet for en omsorgsovertakelse.
Informasjon om barnets somatiske, psykiske, seksuelle og orale helse og foreldre/omsorgspersoners kapasitet til å ivareta disse vil være en del av grunnlaget dersom barneverntjenesten vurderer plassering utenfor hjemmet, ev i tillegg til en sakkyndig utredning. Sammen med utredning av foreldre/omsorgspersonenes omsorgskompetanse og relasjonen mellom foreldre/omsorgspersoner og barn, vil dette gi barneverntjenesten et fyldig grunnlag til å vurdere barnets omsorgs- og utviklingsbehov, og hvorvidt foreldre/omsorgspersonene er eller kan bli satt i stand til å møte disse behovene.
Det vil derfor ikke være et tydelig skille mellom formålet med helsekartlegging, sakkyndig utredning og barneverntjenestens ordinære undersøkelses- og tiltaksarbeid. Formålet med helsekartlegging er dermed heller ikke vesensforskjellig fra den kartleggingen som gjøres av sped- og småbarn i foreldre-barn-sentre, når det er stor bekymring for omsorgssituasjonen, jf. spørsmål om sped- og småbarn bør omfattes av målgruppen.
Rammen for klinisk rettsmedisinske undersøkelser av barn på Statens barnehus kan være et utgangspunkt for utforming og utprøving av en modell der helsepersonellet både innehar sakkyndighetsrollen og yter helsehjelp til barnet. Statens barnehus kan fungere som en modell for hvordan en helsekartlegging kan inneha begge disse formålene. Det gjøres i dag kliniske rettsmedisinske undersøkelser og andre medisinske undersøkelser ved Statens barnehus, som delvis overlapper med målene i en helsekartlegging. I saker hvor barn tidligere har vært på Statens barnehus og det blir aktuelt med omsorgsovertakelse, vil resultater fra undersøkelser og kartlegginger fra barnehuset være aktuell informasjon i en helsekartlegging.