Kapittel 6Resultater av den samfunnsøkonomiske analysen

6.1 Analyse – resultater av beregningene

Resultatene av den samfunnsøkonomiske analysen i form av rangering av de inkluderte skolemåltidsmodellene er presentert i tabell 6.1. Der er både rangeringen av prissatte og ikke-prissatte virkninger presentert samt det er gitt en samlet vurdering av hver modell sammenlignet med dagens situasjon (modell 0). Beregningene som ligger til grunn for rangeringen er presentert i vedlegg 4 og 5, gitt vesentlig usikkerhet i analysen. Som nevnt tidligere, ble beregningene som er presentert i vedlegget basert på dagens elevtall (skoleår 2021-2022) og presentert per elev og per dagens elevtall per skoleår og per 13-års skolegang. Tidsperspektivet benyttet i analysen er forventet gjennomsnittlig levetid.

Den samlede vurderingen av prissatte og ikke-prissatte virkninger viser at det er havregrøt/kornblanding produsert på skolen (modell 2) som er mest lønnsom blant de skolemåltidsmodellene som ble inkludert i den samfunnsøkonomiske analysen (tabell 6.1 og 6.2). Denne modellen er forbundet med høyeste nyttevirkninger (både prissatte og ikke-prissatte) samt kostnadsbesparelse på tvers av alle de vurderte modellene. De modellene som også er plassert foran dagens matpakke hjemmefra (modell 0) i rangeringen basert på vurdering av deres prissatte og ikke-prissatte virkninger, er smørelunsj tilberedt på skolen (modell 4), og lunsjbuffet/salatbar tilberedt på skolen (modell 7), matpakke produsert eksternt (modell 1), og smørelunsj produsert eksternt (modell 3). Videre er varmmat produsert på skolen (modell 6) på samme plass i rangeringen som dagens matpakke hjemmefra (modell 0). Både modell 6 og 0 er plassert foran varmmat produsert eksternt (modell 5) (tabell 6.1 og 6.2).

Når man tar i betrakting kun prissatte virkninger, er det følgende modeller som anses samfunnsøkonomisk lønnsomme fordi deres helsegevinster overstiger kostnader sammenlignet med dagens situasjon (modell 0): havregrøt/kornblanding produsert på skolen (modell 2), smørelunsj tilberedt på skolen (modell 4), matpakke produsert eksternt (modell 1) og lunsjbuffet/salatbar tilberedt på skolen (modell 7). Det bør bemerkes at forskjellen i de totale prissatte virkningene mellom modell 1 og modell 7 var liten (se tabell 5.2 i vedlegg 5). Videre viser analysen at smørelunsj produsert eksternt (modell 3), varmmat produsert på skolen (modell 6), og varmmat produsert eksternt (modell 5) ikke er lønnsomme sammenlignet med dagens matpakke hjemmefra (modell 0) basert på kun prissatte virkninger.  

^{a Se beskrivelse av forsøksvis og skjønnsmessig vurdering av prissatte og ikke-prissatte virkninger i kap. 3.5.}

6.2 Følsomhetsanalyser – resultater ved endrede antakelser

Det understrekes at selv om Helsedirektoratet, FHI og MHFA har identifisert og systematisert kunnskap om nyttevirkninger og kostnadsvirkninger av skolemåltid, samt fremskaffet erfaringsbasert kunnskap om skolemåltid i Norge, er datagrunnlaget svært begrenset. Dette fører til vesentlig usikkerhet. Følgelig var det nødvendig å legge til grunn en rekke forutsetninger i analysen (kapittel 3-5). For å undersøke usikkerheten i analysen, ble det utført to følsomhetsanalyser der noen av de mest usikre antagelsene, som kunne forventes å ha betydning for analysens sluttresultat, ble endret.

Den antagelsen som er viktigst for analysens resultat er skolemåltidets langvarige effekt. I analysen ble det antatt at effekten (kostholdsforbedringen) er 100 % mens eleven går på skolen og redusert til 50 % etter endt skolegang. Her er det viktig å merke seg at helseeffekten er presentert i form av sparte DALY, og de sykdommene som er forbundet med usunt kosthold forekommer i voksenlivet (IHME, 2019a). Følgelig blir helseeffekten per leveår større med økende alder. Ifølge GBD-dataene, oppstår den første helseeffekten av forbedret kosthold når menneskene blir 25 år gamle, og nesten 60 % av hele helseeffekten (dvs. sparte DALYs) oppstår i alderen over 70 år. Gitt at det finnes svært begrenset evidens om langvarig effekt av skolemåltid og det kun kan gjøres skjønnsmessige vurderinger om hvordan et skolemåltid kan påvirke elevenes kostholdsvaner på lang sikt, ble det utført en følsomhetsanalyse med en 100 % langvarig effekt (100 % effekt under skolegang og 100 % etter endt av skolegang) og en følsomhetsanalyse der det ble antatt ingen langvarig effekt (100 % effekt under skolegang og 0 % etter endt skolegang). Resultatene av disse følsomhetsanalysene er presentert i tabell 6.3.

Følsomhetsanalyse: Langvarig effekt 100 %

Antagelsen om at 100 % av effekten blir beholdt livslangt fører til høyere forventet helsegevinst av hver skolemåltidsmodell vurdert i analysen (dobbelt så stor helsegevinst) mens kostnadsvirkningene var uendret. Dette førte til at seks av de syv vurderte skolemåltidsmodellene var lønnsomme sammenlignet med dagens situasjon (matpakke hjemmefra, modell 0). Følsomhetsanalysen viser at det er havregrøt/kornblanding produsert på skolen (modell 2) og smørelunsj produsert på skolen (modell 4) som er mest lønnsomme (tabell 6.3), som hovedresultatene. Den eneste skolemåltidsmodellen som ikke er lønnsom er varmmat produsert eksternt (modell 5). I denne følsomhetsanalysen er modell 5 på samme plass som dagens situasjon (modell 0) i den totale vurderingen av prissatte og ikke-prissatte virkninger, til forskjell fra i hovedresultatene, der modell 0 ble plassert foran modell 5.

Følsomhetsanalyse: Langvarig effekt 0 %

Antagelsen om ingen effekt etter endt skolegang påvirket sluttresultatet av analysen. Dersom det blir antatt at skolemåltid påvirker elevenes kosthold kun i de årene de får skolemåltidet (grunnskole og videregående skole), er det ingen helsegevinst av skolemåltid, uavhengig av hvilken modell man vurderer. Dette resultatet stemmer overens med det at sykdommene forbundet med usunt kosthold forekommer senere i livet (≥25 år ifølge GBD-dataene). Merk at selv om det ikke er noe helsegevinst forbundet med skolemåltid når man antar ingen langvarig effekt på kosthold, er det en av de inkluderte skolemåltidsmodellene som viser seg lønnsom. Det er havregrøt/kornblanding produsert på skolen (modell 2; tabell 6.3). Grunnen til dette er at kostnadsvirkningene av denne skolemåltidsmodellen er lavere enn kostnadene forbundet med dagens matpakke hjemmefra (modell 0; tabell 5.4 i vedlegg 5). Her kan man vurdere hvilke av kostnadene som driver resultatet. Man kan legge merke til at kostnaden som har vesentlig betydning er kostnad forbundet med foreldres fritid brukt på å lage matpakke. Det ble antatt at foreldrene bruker i gjennomsnitt 5 minutter per matpakke og at andel elever som laget matpakke selv var 24 %, 44 %, og 54 % på henholdsvis barnetrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Her ble det utført en følsomhetsanalyse som undersøkte terskelverdien av foreldrenes fritid for at modell 2 skal være lønnsom. Analysen viste at dersom foreldrene brukte 3,5 minutter eller mer, var modell 2 lønnsom (lavere kostnadsvirkninger av modell 2 enn av modell 0). Dersom foreldrene brukte 7,5 minutter eller mer, var også smørelunsj produsert på skolen (modell 4) lønnsom.

^{a Se beskrivelse av forsøksvis og skjønnsmessig vurdering av prissatte og ikke-prissatte virkninger i kap. 3.5.}