Abel, M. H., & Totland, T. H. (2021). Kartlegging av kostholdsvaner og kroppsvekt hos voksne i Norge basert på selvrapportering. Resultater fra Den nasjonale folkehelseundersøkelsen Folkehelseinstituttet (FHI). Oslo: Folkehelseinstituttet.
Andersen, L. F., & Myhre, J. B. (2022). Ungkost 3 supplerende analyser (upublisert). Avdeling for ernæringsvitenskap. Universitetet i Oslo.
Andersen, R., Biltoft-Jensen, A., Andersen, E. W., Ege, M., Christensen, T., Ygil, K. H., Thorsen, A. V., et al. (2015). Effects of school meals based on the New Nordic Diet on intake of signature foods: a randomised controlled trial. The OPUS School Meal Study. Br J Nutr, 114(5), 772-779. doi:10.1017/s0007114515002299.
Andersen, R., Biltoft-Jensen, A., Christensen, T., Andersen, E. W., Ege, M., Thorsen, A. V., Dalskov, S. M., et al. (2014). Dietary effects of introducing school meals based on the New Nordic Diet - a randomised controlled trial in Danish children. The OPUS School Meal Study. Br J Nutr, 111(11), 1967-1976. doi:10.1017/s0007114514000634.
Arntzen, A., Bøe, T., Dahl, E., Drange, N., Eikemo, T. A., Elstad, J. I., Fosse, F., et al. (2018). Anbefalte tiltak mot sosial ulikhet i helse. Fagrådet for sosial ulikhet i helse. Oslo: Helsedirektoratet.
Bakken, A. (2022). Ungdata 2022. Nasjonale resultater. NOVA Rapport 5/22. Oslo: NOVA, OsloMet - storbyuniversitetet.
Bellisle, F. (2004). Effects of diet on behaviour and cognition in children. Br J Nutr, 92 Suppl 2, S227-232. doi:10.1079/bjn20041171.
Bere, E., Veierød, M. B., & Klepp, K. I. (2005). The Norwegian School Fruit Programme: evaluating paid vs. no-cost subscriptions. Prev Med, 41(2), 463-470. doi:10.1016/j.ypmed.2004.11.024.
Bergene, A. C., Vika, K. S., Lynnebakke, B., Ramberg, I., & Wollscheid, S. (2022). Spørsmål til Skole-Norge. Analyser og resultater fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til skoler og skoleeiere våren 2022. Oslo: Utdanningsdirektoratet.
Biehl, A., Hovengen, R., Grøholt, E.-K., & Hjelmesæth, J. e. a. (2013). Adiposity among children in Norway by urbanity and maternal education: a nationally representative study. BMC Public Health, 13.
Bjelland, M., Brantsæter, A., Haugen, M., Meltzer, H., Nystad, W., & Andersen, L. (2013). Changes and tracking of fruit, vegetables and sugar-sweetened beverages intake from 18 months to 7 years in the Norwegian Mother and Child Cohort Study. BMC Public Health, Aug 30;13:793. doi: 10.1186/1471-2458-13-793.
Bjørndal, B., Fossgard, E., & Aadland, E. K. (2020). Matpakkelunsj, smørelunsj eller varmlunsj? Ungdomsskoleelevers erfaringer og oppfatninger av ulike skolemåltidsordninger. HVL-rapport nr. 7. Høgskulen på Vestlandet.
Bruckmayer, A., Picken, N., & Flemons, L. (2021). Provision of school meals across the EU: An overview of rationales, evidence, facilitators and barriers. Luxembourg: Publications Office of the European Union.
Brustad, M., Skeie, G., Braaten, T., Slimani, N., & Lund, E. (2002). Comparison of telephone versus face-to-face interviews in the assessment of dietary intake by the 24-hour recall EPIC SOFT programme--the Norwegian calibration study. IARC Sci Publ, 156, 17-19.
Brustad, M., Skeie, G., Braaten, T., Slimani, N., & Lund, E. (2003). Comparison of telephone vs face-to-face interviews in the assessment of dietary intake by the 24 h recall EPIC SOFT program--the Norwegian calibration study. Eur J Clin Nutr, 57(1), 107-113. doi:10.1038/sj.ejcn.1601498.
Bryan, J., Osendarp, S., Hughes, D., Calvaresi, E., Baghurst, K., & van Klinken, J. W. (2004). Nutrients for cognitive development in school-aged children. Nutr Rev, 62(8), 295-306. doi:10.1111/j.1753-4887.2004.tb00055.x.
Chortatos, A., Terragni, L., Henjum, S., Gjertsen, M., Torheim, L. E., & Gebremariam, M. K. (2018). Consumption habits of school canteen and non-canteen users among Norwegian young adolescents: a mixed method analysis. BMC Pediatr, 18(1), 328. doi:10.1186/s12887-018-1299-0.
Cohen, J. F. W., Hecht, A. A., McLoughlin, G. M., Turner, L., & Schwartz, M. B. (2021). Universal School Meals and Associations with Student Participation, Attendance, Academic Performance, Diet Quality, Food Security, and Body Mass Index: A Systematic Review. Nutrients, 13(3), 11. doi:https://dx.doi.org/10.3390/nu13030911.
Colombo, E. P., Patterson, E., Schäfer Elinder, L., Lindroos, A. K., Sonesson, U., Darmon, N., & Parlesak, A. (2019). Optimizing School Food Supply: Integrating Environmental, Health, Economic, and Cultural Dimensions of Diet Sustainability with Linear Programming. Int J Environ Res Public Health, 16(17). doi:10.3390/ijerph16173019.
Colombo, P. E., Patterson, E., Elinder, L. S., & Lindroos, A. K. (2020). The importance of school lunches to the overall dietary intake of children in Sweden: a nationally representative study. Public Health Nutr, 23(10), 1705-1715. doi:10.1017/s1368980020000099.
Craigie, A. M., Lake, A. A., Kelly, S. A., Adamson, A. J., & Mathers, J. C. (2011). Tracking of obesity-related behaviours from childhood to adulthood: A systematic review. Maturitas, 70(3), 266-284. doi:10.1016/j.maturitas.2011.08.005.
Dahl, E., & Elstad, J. I. (2022). Sosial ulikhet tar liv – faglige og folkehelsepolitiske vurderinger. Oslo: Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Damsgaard, C. T., Dalskov, S. M., Laursen, R. P., Ritz, C., Hjorth, M. F., Lauritzen, L., Sørensen, L. B., et al. (2014). Provision of healthy school meals does not affect the metabolic syndrome score in 8-11-year-old children, but reduces cardiometabolic risk markers despite increasing waist circumference. Br J Nutr, 112(11), 1826-1836. doi:10.1017/s0007114514003043.
Data Food Networking Project (DAFNE). WHO Collaborating Center for Food and Nutrition Policies, Department of Hygiene, Epidemiology, and Medical Statistics, University of Athens.
Delange, F. (2000). The role of iodine in brain development. Proc Nutr Soc, 59(1), 75-79. doi:10.1017/s0029665100000094.
DFØ (2018). Veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Direktoratet for økonomistyring (DFØ). Norway, Oslo: Direktoratet for økonomistyring (DFØ).
DFØ (2022). Verdien av et statistisk liv (VSL). Direktoratet for økonomistyring (DFØ).
Elinder, L. S., Eustachio Colombo, P., Patterson, E., Parlesak, A., & Lindroos, A. (2020). Successful Implementation of Climate-Friendly, Nutritious, and Acceptable School Meals in Practice: The OPTIMAT™ Intervention Study. Sustainability, 12(20), 8475.
Euromonitor International, 2021. Euromonitor Passport. Fresh Foods Market Statistics. London, United Kingdom: Euromonitor International. https://www.euromonitor.com/the-world-market-for-fresh-food/report.
FHI (2018). Ti store folkehelseutfordringer i Norge. Hva sier analyse av sykdomsbyrde? Oslo: Folkehelseinstituttet (FHI).
FHI (2019a). Hva er sykdomsbyrde? Oslo: Folkehelseinstituttet (FHI).
FHI (2019b). Midtveisevalering av Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021). Oslo: Folkehelseinstittutet (FHI).
FHI (2022a). Effekten av et gratis skolemåltid. En kunnskapsoppsummering. (Upublisert). Oslo: Folkehelseinstituttet (FHI).
FHI (2022b). Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge. Olso: Folkehelseinstituttet (FHI).
FHI (2022c). GBD 2019 for norsk inntak av 15 kostfaktorer (upublisert). Bergen: Avdeling for sykdomsbyrde, Folkehelseinstituttet (FHI).
Finansdepartementet (2019a). Hva er statens prosjektmodell? Oslo: Finansdepartementet.
Finansdepartementet (2019b). Kvalitetssikring av konseptvalg (KS1). Oslo: Finansdepartementet.
Finansdepartementet (2021). Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser. Oslo: Finansdepartementet analyser mv. Rundskriv R-109/2021. Oslo: Finansdepartementet.
Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO). FAO Supply Utilization Accounts 1961-2013. Personal Correspondence with Dr. Josef Schmidhuber, 2016. Unpublished.
Forskningskampanjen (2018). Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2018: Supplerende analyser. Forskningsrådet.
Fossgard, E., Wergedahl, H., Bjørkkjær, T., & Holthe, A. (2019). School lunch—Children’s space or teachers’ governmentality? International Journal of Consumer Studies, 43(2), 218-226. doi:https://doi.org/10.1111/ijcs.12501.
GBD Secretariat. (2015). Protocol for the Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study (GBD). Seattle, USA: Institute of Health Metrics and Evaluation (IHME).
Gebremariam, M. K., Henjum, S., Terragni, L., & Torheim, L. E. (2016). Correlates of fruit, vegetable, soft drink, and snack intake among adolescents: the ESSENS study. Food Nutr Res, 60, 32512. doi:10.3402/fnr.v60.32512.
Glewwe, P., Jacoby, H. G., & King, E. M. (2001). Early childhood nutrition and academic achievement: a longitudinal analysis. Journal of Public Economics, 81(3), 345-368. doi:https://doi.org/10.1016/S0047-2727(00)00118-3.
Gregorič, M., Pograjc, L., Pavlovec, A., Simčič, M., & Gabrijelčič Blenkuš, M. (2015). School nutrition guidelines: overview of the implementation and evaluation. Public Health Nutr, 18(9), 1582-1592. doi:10.1017/s1368980014003310.
Hansen, L. B., Myhre, J. B., Johansen, A. M. W., Paulsen, M. M., & Andersen, L. F. (2015). UNGKOST 3. Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4.- og 8.-klasse i Norge, 2015. Oslo: Folkehelseinstituttet.
Hanushek, E. A., Schwerdt, G., Wiederhold, S., & Woessmann, L. (2013). Returns to skills around the world: Evidence from PIAAC. Working Paper 19762. National Bureau of Economic Research.
Haug, S., Robson-Wold, C., Helland, T., Jåstad, A., Torsheim, T., Fismen, A. S., Wold, B., et al. (2020). Barn og unges helse og trivsel: Forekomst og sosial ulikhet i Norge og Norden. Bergen: Institutt for helse, miljø og likeverd – HEMIL.
Helse- og omsorgsdepartementet. (1995). Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Tilgjengelig fra https://lovdata.no
Helse- og omsorgsdepartementet (2017). Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021). Sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle. Oslo: Departementene.
Helse- og omsorgsdepartementet (2012). Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Tilgjengelig fra https://lovdata.no.
Helsedirektoratet (2011). Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring 2011. Rapport IS-1881. Oslo: Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet (2013a). Mat og måltider i grunnskolen: En kvantitativ landsdekkende undersøkelse blant kontaktlærere, skoleledere og ansvarlige for kantine/matbod. Rapport IS-2135. Oslo: Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet (2013b). Mat og måltider i skolefritidsordningen: En kvantitativ landsdekkende undersøkelse blant ledere av skolefritidsordningen. Rapport IS-2137. Oslo: Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet (2015a). Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen. Oslo: Helsedirektoratet (nettdokument). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/mat-og-maltider-i-skolen.
Helsedirektoratet (2015b). Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker. Helsetap, helsetjenestekostnader og produksjonstap fordelt på diagnoser og risikofaktorer (nettdokument). Rapport IS-2264. Oslo: Helsedirektoratet. Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/samfunnskostnader-ved-sykdom-og-ulykker.
Helsedirektoratet (2015c). Samfunnsøkonomiske beregninger av tiltak innen kosthold og fysisk aktivitet. Oversikt og forslag til beregninger. Rapport IS-2273. Oslo: Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet (2015d). Trivsel i skolen. Rapport IS-2345. Oslo: Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet (2016a). Frukt og grønt i skolen. Samfunnsøkonomiske vurderinger 2015. Rapport IS-2434. Oslo: Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet (2016b). Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd. Rapport IS-2451. Oslo: Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet (2016c). Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2013. Sykdomsbyrde, helsetjenestekostnader og produksjonstap fordelt på sykdomsgrupper. Rapport IS-2436. Oslo: Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet (2019). Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2015. Sykdomsbyrde, helsetjenestekostnader og produksjonstap fordelt på sykdomsgrupper. Rapport IS-2839. Oslo: Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet (2021a). Utviklingen i norsk kosthold. Rapport IS-3020. Oslo: Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet (2021b). Vurdering av virkninger på folkehelsen og helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser. Høringsutgave. Oslo: Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet (2022a). Folkehelse i et livsløpsperspektiv - Helsedirektoratets innspill til ny folkehelsemelding (nettdokument). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/folkehelse-i-et-livslopsperspektiv-helsedirektoratets-innspill-til-ny-folkehelsemelding.
Helsedirektoratet (2022b). Utviklingen i norsk kosthold 2022. Rapport IS-3054.
Hjartåker, A., Knudsen, M. D., Tretli, S., & Weiderpass, E. (2015). Consumption of berries, fruits and vegetables and mortality among 10 000 Norwegian men followed for four decades. Eur J Nutr, 54(4), 599-608. doi:10.1007/s00394-014-0741-9.
Holthe, A., Larsen, T., & Samdal, O. (2011). Understanding barriers to implementing the Norwegian national guidelines for healthy school meals: a case study involving three secondary schools. Matern Child Nutr, 7(3), 315-327. doi:10.1111/j.1740-8709.2009.00239.x.
Hovdenak, I. M., Stea, T. H., Twisk, J., Te Velde, S. J., Klepp, K. I., & Bere, E. (2019). Tracking of fruit, vegetables and unhealthy snacks consumption from childhood to adulthood (15 year period): does exposure to a free school fruit programme modify the observed tracking? Int J Behav Nutr Phys Act, 16(1), 22. doi:10.1186/s12966-019-0783-8.
Hovengen, R., Biehl, A., & Galvin, K. (2014). Barns vekst i Norge 2008 - 2010 - 2012. Høyde, vekt og livvidde blant 3. klassinger. Oslo: Folkehelseinstituttet.
IHME (2019a). Institute for Health Metrics and Evaluation, (IHME) Global Burden of Disease (GBD) Results. https://www.healthdata.org/data-visualization/gbd-results.
IHME (2019b). Institute for Health Metrics and Evaluation, (IHME) Global Burden of Disease Study 2019 (GBD 2019) Data Input Sources Tool.
Illøkken, K. E., Bere, E., Øverby, N. C., Høiland, R., Petersson, K. O., & Vik, F. N. (2017). Intervention study on school meal habits in Norwegian 10-12-year-old children. Scand J Public Health, 45(5), 485-491. doi:10.1177/1403494817704108.
Ipsos Norsk Spisefakta (2022). Landsrepresentativ undersøkelse i befolkningen mellom 15-99 år. Datamateriale Norsk Monitor.
Kliegman, R., Jenson, R., Behrman, H., & Stanton, B. (2007). Nelson Textbook of Pediatrics. 18th Edition. Philadelphia: Saunders.
Knudsen, A., Tollånes, M., Haaland, Ø., Kinge, J., Skirbekk, V., & Vollset, S. (2017). Sykdomsbyrde i Norge 2015. Disease Burden in Norway 2015. Results from the Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study 2015 (GBD 2015) Rapport 2017 Norway, Oslo/Bergen: Folkehelseinstituttet.
Kolve, C. S., Helleve, A., & Bere, E. (2022). Gratis skolemat i ungdomsskolen – nasjonal kartlegging av skolematordninger og utprøving av en enkel modell med et varmt måltid. Rapport 2022. Oslo: Folkehelseinstituttet.
Kunnskapsdepartementet (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringsloven). Oslo Kunnskapsdepartementet. Tilgjengelig fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61.
Kunnskapsdepartementet (2006). Skolemåltidet i grunnskolen. Kunnskapsgrunnlag, nytte- og kostnadsvirkninger og vurderinger av ulike skolemåltidsmodeller. Oslo Kunnskapsdepartementet.
Kunnskapsdepartementet (2019). Tett på - tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Meld. St. 6 (2019-2020). Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Lee, H. A., Hwang, H. J., Oh, S. Y., Park, E. A., Cho, S. J., Kim, H. S., & Park, H. (2016). Which Diet-Related Behaviors in Childhood Influence a Healthier Dietary Pattern? From the Ewha Birth and Growth Cohort. Nutrients, 9(1). doi:10.3390/nu9010004.
Lieberman, H. R. (2003). Nutrition, brain function and cognitive performance. Appetite, 40(3), 245-254. doi:10.1016/s0195-6663(03)00010-2.
Lien, N., Lytle, L., & Klepp, K.-I. (2001). Stability in consumption of fruit, vegetables, and sugary foods in a cohort from age 14 to age 21. Prev Med., 33(3), 217-226.
Lioret, S., Betoko, A., Forhan, A., Charles, M. A., Heude, B., & de Lauzon-Guillain, B. (2015). Dietary patterns track from infancy to preschool age: cross-sectional and longitudinal perspectives. J Nutr, 145(4), 775-782. doi:10.3945/jn.114.201988.
Lundborg, P., Rooth, D.-O., & Alex-Petersen, J. (2021). Long-Term Effects of Childhood Nutrition: Evidence from a School Lunch Reform. The Review of Economic Studies, 89(2), 876-908. doi:10.1093/restud/rdab028.
Luque, V., Escribano, J., Closa-Monasterolo, R., Zaragoza-Jordana, M., Ferré, N., Grote, V., Koletzko, B., et al. (2018). Unhealthy Dietary Patterns Established in Infancy Track to Mid-Childhood: The EU Childhood Obesity Project. J Nutr, 148(5), 752-759. doi:10.1093/jn/nxy025.
Mahoney, C. R., Taylor, H. A., Kanarek, R. B., & Samuel, P. (2005). Effect of breakfast composition on cognitive processes in elementary school children. Physiol Behav, 85(5), 635-645. doi:10.1016/j.physbeh.2005.06.023.
Matvalget. (2022). Gratis kantine Ål VGS høst 2021/ vår 2022 (upublisert prosjektrapport). Matvalget/Viken fylkeskommune.
Mauer, S., Torheim, L. E., & Terragni, L. (2022). Children’s participation in free school meals: a qualitative study among pupils, parents, and teachers. Nutrients, 14. doi:10.3390/nu14061282.
McIsaac, J. D., Spencer, R., Chiasson, K., Kontak, J., & Kirk, S. F. L. (2019). Factors Influencing the Implementation of Nutrition Policies in Schools: A Scoping Review. Health Educ Behav, 46(2), 224-250. doi:10.1177/1090198118796891.
Micha, R., Karageorgou, D., Bakogianni, I., Trichia, E., Whitsel, L. P., Story, M., Peñalvo, J. L., et al. (2018). Effectiveness of school food environment policies on children's dietary behaviors: A systematic review and meta-analysis. PLoS One, 13(3), e0194555. doi:10.1371/journal.pone.0194555.
Mikkilä, V., Räsänen, L., Raitakari, O. T., Pietinen, P., & Viikari, J. (2005). Consistent dietary patterns identified from childhood to adulthood: the cardiovascular risk in Young Finns Study. Br J Nutr, 93(6), 923-931. doi:10.1079/bjn20051418.
Mills (2017). Evaluering av Matpakkelevering 2017. Mills.
Murray, C. J. L., Aravkin, A. Y., Zheng, P., Abbafati, C., Abbas, K. M., Abbasi-Kangevari, M., Abd-Allah, F., et al. (2020). Global burden of 87 risk factors in 204 countries and territories, 1990–2019: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2019. The Lancet, 396(10258), 1223-1249. doi:10.1016/S0140-6736(20)30752-2.
Musland, M. G., Vildmyren, I. T., BAkke, L., Bjørndal, B., Greffel, N., & Iversen, I. (2022). Erfaringer fra skolematordninger i Norge. HVL-Rapport 6/2022. Bergen: Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA), Høgskulen på Vestlandet. Tilgjengelig fra: https://hvlopen.brage.unit.no/hvlopen-xmlui/handle/11250/3035174.
Northstone, K., & Emmett, P. M. (2008). Are dietary patterns stable throughout early and mid-childhood? A birth cohort study. Br J Nutr, 100(5), 1069-1076. doi:10.1017/s0007114508968264.
NOVA (2022). Upubliserte tall om kostholdsvaner fra Ungdata 2020-2022. NOVA ved Oslo Met.
Oellingrath, I. M., Svendsen, M. V., & Brantsaeter, A. L. (2011). Tracking of eating patterns and overweight - a follow-up study of Norwegian schoolchildren from middle childhood to early adolescence. Nutr J, 10, 106. doi:10.1186/1475-2891-10-106.
OFG (2022a). Skulefrukt.no. Opplysningskontoret for frukt og grønt. Tilgjengelig fra https://skolefrukt.no/hva-er-skolefrukt/
OFG (2022b). Undersøkelse Skolefrukt. Opplysningskontoret for fukt og grønt (OFG). Tilgjengelig fra http://skolefrukt.no/wp-content/uploads/2018/12/Rapport_frukt_gront_skoletiden_20220927-1.pdf
Opplysningskontorene (2022). Matpakkevaner – en undersøkelse gjennomført av Norstat, april 2022 (upublisert). Opplysningskontorene i landbruket (MatPrat.no, Frukt.no, Melk.no, Brodogkorn.no).
Parnham, J. C., Chang, K., Millett, C., Laverty, A. A., von Hinke, S., Pearson-Stuttard, J., de Vocht, F., et al. (2022). The Impact of the Universal Infant Free School Meal Policy on Dietary Quality in English and Scottish Primary School Children: Evaluation of a Natural Experiment. Nutrients, 14(8). doi:10.3390/nu14081602.
Patterson, E., Andersson, F., & Schäfer Elinder, L. (2022). What works to improve school lunch nutritional quality - legislation or self-audit? Public Health Nutr, 1-25. doi:10.1017/s1368980022000817.
Patterson, E., Quetel, A., Lilja, K., Simma, M., Olsson, L., & Elinder, L. (2013). Design, testing and validation of an innovative web-based instrument to evaluate school meal quality. Public Health Nutrition, 16(6), 1028–1036.
Pineda, E., Bascunan, J., & Sassi, F. (2021). Improving the school food environment for the prevention of childhood obesity: What works and what doesn't. Obes Rev, 22(2), e13176. doi:10.1111/obr.13176.
Pollitt, E. (1993). Iron deficiency and cognitive function. Annu Rev Nutr, 13, 521-537. doi:10.1146/annurev.nu.13.070193.002513.
Qureshi, S. A., Lund, A. C., Veierød, M. B., Carlsen, M. H., Blomhoff, R., Andersen, L. F., & Ursin, G. (2014). Food items contributing most to variation in antioxidant intake; a cross-sectional study among Norwegian women. BMC Public Health, 14, 45. doi:10.1186/1471-2458-14-45.
Randby, J. S., Holbæk, H., & Lien, N. (2021a). Implementation of the Norwegian school meal guideline: Development and reliability of two questionnaires to measure adherence. Scand J Public Health, 49(4), 358-368. doi:10.1177/1403494820972590.
Randby, J. S., Meshkovska, B., Holbæk, H., & Lien, N. (2021b). An exploration of implementation enablers and barriers for Norwegian school meal guidelines. Glob Implement Res Appl., 1(2):122–34. doi:10.1007/s43477-021-00010-7.
Regjeringen (2021). Hurdalsplattformen. Regjeringsplattform for en regjering utgått fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. 2021-2025. Oslo: Statsministerens kontor.
Ronto, R., Rathi, N., Worsley, A., Sanders, T., Lonsdale, C., & Wolfenden, L. (2020). Enablers and barriers to implementation of and compliance with school-based healthy food and beverage policies: a systematic literature review and meta-synthesis. Public Health Nutrition, 23(15), 2840-2855. doi:10.1017/S1368980019004865.
Sabinsky, M. S., Toft, U., Sommer, H. M., & Tetens, I. (2019). Effect of implementing school meals compared with packed lunches on quality of dietary intake among children aged 7-13 years. J Nutr Sci, 8, e3. doi:10.1017/jns.2018.29.
Sandstead, H. H. (2000). Causes of iron and zinc deficiencies and their effects on brain. J Nutr, 130(2S Suppl), 347s-349s. doi:10.1093/jn/130.2.347S.
Statistisk sentralbyrå (2021). Elevar i grunnskolen. Tilgjengelig fra https://www.ssb.no/utdanning/grunnskoler/statistikk/elevar-i-grunnskolen
Statistisk sentralbyrå (2022). Lønn. Tilgjengelig fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/lonn-og-arbeidskraftkostnader/statistikk/lonn.
Stensgård, A., Prestrud, K., Callewaert, P., & Booto, G. (2021). Sektorrapport for matbransjen, offentlig sektor og husholdningsleddet. Matsvinn 2020. Rapportnummer OR.36.21. Norsk institutt for bærekraftsforskning (NORSUS).
Storcksdieck, S. G. B., Kardakis, T., Wollgast, J., Nelson, M., & Louro Caldeira, S. (2014). Mapping of National School Food Policies across the EU28 plus Norway and Switzerland. EUR 26651. Luxembourg: Publications Office of the European Union.
Thorsen, A. V., Lassen, A. D., Andersen, E. W., Christensen, L. M., Biltoft-Jensen, A., Andersen, R., Damsgaard, C. T., et al. (2015). Plate waste and intake of school lunch based on the new Nordic diet and on packed lunches: a randomised controlled trial in 8- to 11-year-old Danish children. J Nutr Sci, 4, e20. doi:10.1017/jns.2015.3.
Tine. (2022). Skolelyst. Tilgjengelig fra https://www.skolelyst.no/produkter
Torheim, L. E., Løvhaug, A. L., Huseby, C. S., Terragni, L., Henjum, S., & Roos, G. (2020). Sunnere matomgivelser i Norge. Vurdering av gjeldende politikk og anbefalinger for videre innsats. Food-EPI 2020. Oslo: OsloMet – storbyuniversitetet.
Totland, T. H., Melnæs, B. K., Lundberg-Hallén, N., Helland-Kigen, K. M., Lund-Blix, N. A., Myhre, J. B., Johansen, A. M. W., et al. (2012). Norkost 3: En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18-70 år, 2010-11. Oslo: Helsedirektoratet.
Utdanningsdirektoratet (2021a). Elevtall i videregående skole – fylker og skoler. Tilgjengelig fra https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-videregaende-skole/elevtall-i-videregaende-skole/elevtall-fylker-og-skoler/. Oslo: Utdanningsdirektoratet.
Utdanningsdirektoratet (2021b). Utdanningsspeilet 2021. Tilgjengelig fra https://www.udir.no/utdanningsspeilet. Oslo: Utdanningsdirektoratet.
Viewpoint Collaborators (2020). Five insights from the Global Burden of Disease Study 2019. Lancet, 396(10258), 1135-1159. doi:10.1016/s0140-6736(20)31404-5.
Vik, F. N., Van Lippevelde, W., & Øverby, N. C. (2019). Free school meals as an approach to reduce health inequalities among 10-12- year-old Norwegian children. BMC Public Health, 19(1), 951. doi:10.1186/s12889-019-7286-z.
Vos, T., & Murray, C. L. J. (2015). Measuring the health of populations: the Global Burden of Disease study methods. In R. Detels, M. Gulliford, Q. A. Karim, & Tan (Eds.), Oxford Textbook of Global Public Health (pp. 634-644). Oxford, UK: Oxford University Press.
Wang, Y., Bentley, M. E., Zhai, F., & Popkin, B. M. (2002). Tracking of dietary intake patterns of Chinese from childhood to adolescence over a six-year follow-up period. J Nutr, 132(3), 430-438. doi:10.1093/jn/132.3.430.
WCRF, & AICR. (2007). Food, Nutrition, Physical Activity, and the Prevention of Cancer: A Global Perspective. Washington DC: World Cancer Research Fund/American Institute for Cancer Research.
WHO (2003). Diet, nutrition and the prevention of chronic diseases (916). Geneva: World Health Organization (WHO).
WHO (2021). Implementing school food and nutrition policies: a review of contextual factors. Geneve: World Health Organization (WHO).
WHO (2022). Follow-up to the political declaration of the third high-level meeting of the General Assembly on the prevention and control of non-communicable diseases. Dokument no. A75/10 Add.6. Geneva: World Health Organization (WHO).
Wickramasinghe, K. K., Rayner, M., Goldacre, M., Townsend, N., & Scarborough, P. (2016). Contribution of healthy and unhealthy primary school meals to greenhouse gas emissions in England: linking nutritional data and greenhouse gas emission data of diets. Eur J Clin Nutr, 70(10), 1162-1167. doi:10.1038/ejcn.2016.101.
World bank (1993). World Development Report, Investing in Health. New York: Oxford University Press. World Bank. License: CC BY 3.0 IGO. Tilgjengelig fra https://openknowledge.worldbank.org/handle/10986/5976.
Øverby, N. C., Lillegaard, I. T., Johansson, L., & Andersen, L. F. (2004). High intake of added sugar among Norwegian children and adolescents. Public Health Nutr, 7(2), 285-293. doi:10.1079/phn2003515.
Øyen, M. (2022). Spisepause i klasserommet. En kvalitativ studie om måltidets praksis ved barneskoler med særlig fokus på måltidets sosiale funksjoner. Masteroppgave, Oslo Met - storbyuniversitetet.