I denne rapporten svarer Helsedirektoratet ut et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet om å utrede samfunnsøkonomiske konsekvenser ved ulike modeller for skolemåltid, samt å sammenstille kostnader knyttet til evaluering, oppfølging og veiledning. Helsedirektoratets leveranse er en del av et større utredningsoppdrag som direktoratet fikk i fellesskap med Utdanningsdirektoratet, Folkehelseinstituttet (FHI) og Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) ved Høgskulen på Vestlandet. Helsedirektoratet har koordinert samarbeidet.
Helsedirektoratets arbeid bygger i stor grad på de andre delleveransene i det overordnede oppdraget. Skolemåltidsmodellene som inngår i den samfunnsøkonomiske analysen er basert på erfaringsinnhentingen og modellutviklingen gjennomført av MHFA. De fleste av kostnadene som inngår i den samfunnsøkonomiske analysen stammer fra denne erfaringsinnhentingen. FHIs kunnskapsoppsummering om effekter av gratis skolemåltid på ulike utfallsmål ligger til grunn for hvilke gevinster som er tatt med i vår analyse og hvordan vi har estimert størrelsen på mulige gevinster. For noen av estimatene for potensielle forbedringer i kosthold var det nødvendig å innhente ekstra litteratur for å beregne mulig helsegevinst basert på Global Burden of Disease (GBD) prosjektets data om risikofaktorer relatert til kosthold.
MHFA viste i sin delleveranse at skolemåltid organiseres på mange forskjellige måter i dag og fremhevet at modellene de skisserte nødvendigvis ble en forenkling. Det lokale handlingsrommet er viktig da mange ulike forhold påvirker valg av skolemåltidsordning. FHI viste i sitt deloppdrag at det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget om effekter av gratis skolemåltid på ulike utfall er begrenset. FHI peker på områder der behovet for videre forskning er størst og trekker frem nødvendigheten av god evaluering ved innføring av skolemåltid.
I tillegg til å anvende kunnskapen oppsummert i de andre delleveransene, beskriver denne rapporten og vedleggene mye annen kunnskap knyttet til skolemåltid. For den samfunnsøkonomiske analysen var det nødvendig å oppsummere kunnskap om barn og unges kosthold og spisevaner i Norge i dag, vurdere trender i norske spisevaner, samt se på forhold knyttet til medbrakt mat og tilbud i kantiner slik skolemåltidet praktiseres mange steder i dag. For å vurdere nødvendige opplegg for evaluering, oppfølging og veiledning knyttet til innføring av skolemåltid, inkludert kostnader, har vi sett på tilgjengelig kunnskap om gjennomføring av skolemåltider i lys av gjeldende anbefalinger, og oppsummert kunnskap og erfaringer om hva som påvirker implementering av skolemåltid.
Rapportens sammendrag inneholder den viktigste informasjonen om metode og funnene fra den samfunnsøkonomiske analysen, og vil være tilstrekkelig for en oppsummering av denne delen av oppdraget. Gitt begrensninger i kunnskapsgrunnlaget var det nødvendig å anta en rekke forutsetninger i analysen. Disse og øvrige metodiske betraktninger er beskrevet i kapittel 3, 4 og 5 og oppsummert i vedlegg 2. Siden det er betydelig usikkerhet knyttet til effekter av skolemåltid, beregninger av helsegevinst og til dels også kostnadsestimatene, har vi valgt å plassere mye av datagrunnlaget og resultatene i vedlegg. Den samfunnsøkonomiske analysen er et eksempel på hvordan det samfunnsøkonomiske regnestykket kan se ut. Vi legger derfor mest vekt på rangeringen av de ulike modellene for skolemåltid i selve rapporten. Utover den samfunnsøkonomiske analysen beskriver rapporten forutsetninger for vellykket implementering av skolemåltid og betydningen av monitorering, veiledning og evaluering.
Et innspillsmøte med aktører i utdanningssektoren, organisert av Utdanningsdirektoratet, ga oss viktige innspill til arbeidet og innsikt i utdanningssektorens premisser knyttet til innføring og vellykket implementering av skolemåltid. Vi er takknemlige for deres bidrag og ønsker samtidig å takke flere andre som på forespørsel bidro med informasjon til ulike deler av vårt oppdrag, blant annet Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitet i Oslo, Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Oslo Met, Opplysningskontorene i landbruket, Viken fylkeskommune og Matvalget. Vi ønsker også å takke Avdeling for sykdomsbyrde ved Folkehelseinstituttet for å gi oss tilgang til GBDs kostholdsdata for Norge og for råd knyttet til anvendelse av dataene. Videre takker vi Centrum för epidemiologi och samhällsmedicin i Stockholm for å dele sine erfaringer med utvikling og drift av et verktøy for vurdering av skolemåltidets kvalitet i Sverige.
Helsedirektoratets arbeidsgruppe har bestått av Natalia Kunst og Kjartan Sælensminde fra avdeling finansiering og Jorunn Sofie Randby (prosjektleder), Gry Irene Granli Schultz, Eva Rustad de Brisis og Maren Komperød i avdeling barne- og ungdomshelse, med bidrag fra mange kolleger i Helsedirektoratets Folkehelsedivisjon. Vi i Helsedirektoratet håper at rapporten er et nyttig bidrag for beslutningstakere i vurderinger knyttet til skolemåltid og at også andre kan ha nytte og glede av rapportens innhold.
Oslo, 30. november 2022
Bjørn Guldvog Linda Granlund
Helsedirektør Divisjonsdirektør