Kapittel 3.3Rekruttering og utvikling i årsverk

Helse- og omsorgstjenesten sysselsetter mellom 15 og 20 prosent av arbeidstakerne i Norge, og er den næringen som rapporterer om størst mangel på arbeidskraft i NAVs årlige bedriftsundersøkelse[1]. Mangelen er i 2024 estimert til 13.800 personer, som er en nedgang på 800 fra 2023. Det er likevel større mangel enn årene før pandemien. Det er størst mangel på sykepleiere (3.750) og helsefagarbeidere (3.100). SSBs Helsemod (2023)[2] har estimert en økende mangel på helsepersonell fram til 2040. Perspektivmeldingen 2024 viser et behov på 180.000 personer i helse- og omsorgssektoren i 2060, så det bør gjøres grep både for å minske behovet og øke tilgangen på arbeidskraft[3].

Siste tilgjengelige arbeidsgivermonitor fra KS viste at det fortsatt er utfordrende å rekruttere medarbeidere til kommunesektoren, og sykepleiere er den gruppen personell som kommunene har størst utfordring med å rekruttere[4].

Internasjonalt er det også mangel på helsepersonell, og da særlig sykepleiere og leger i allmennmedisin. Det betyr at vi bør vurdere omfanget av rekruttering av utenlandsk helsepersonell og hvilke land det rekrutteres fra. Det er viktig både av hensyn til etiske prinsipper, samt nasjonal og global bærekraft i helsetjenestene. Norge støtter og følger WHO-koden for etisk internasjonal rekruttering av helsepersonell[5].

I tabell C vises utviklingen i avtalte årsverk og sysselsatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, hvor endringer de siste fem år og endringen fra 2022 til 2023 vises. Mer detaljerte tabeller i vedlegg 1, jf. tabell 1, 2, 24 og 29.

Merknad til tabell: Merk at leger og fysioterapeuter kun er inkludert i antall årsverk, men ikke i antall sysselsatte. Leger og fysioterapeuter er heller ikke inkludert i antall årsverk og sysselsatte i kommunehelsetjenesten og omsorgstjenesten.

Tabell C viser at det har vært en vekst i årsverk på 13,3 prosent i de kommunale helse- og omsorgstjenestene siden 2019. Veksten fra 2022 til 2023 var på 3,2 prosent, som er høyere enn fjorårets vekst på 1,4 prosent. Det er en større vekst i årsverk enn i antall sysselsatte, som er positivt ved at flere da jobber i større stillinger. Til sammenligning var veksten i antall årsverk i spesialisthelsetjenesten 1,6 prosent fra 2022 til 2023[7]. Veksten har vært høyere i de kommunale helse- og omsorgstjenestene de siste årene, se figur 1, noe som er en riktig og ønsket utvikling[8].

I den kommunale helse- og omsorgstjenesten er det gruppen med sosialfaglig utdanning som har hatt størst vekst målt som prosent av antall årsverk (jf. tabell 1). Det er fortsatt relativt få årsverk i gruppene som omfatter sosialfaglig utdanning sammenlignet med de helsefaglige utdanningsgruppene, men andelen med sosialfaglig utdanninger øker videre i 2023 til 6,9 prosent av årsverkene. Denne gruppen inkluderer miljøterapeuter, sosionomer, barnevernspedagoger og barne- og ungdomsarbeidere. Miljøterapeuter har for eksempel hatt en økning i årsverk på 36,6 prosent fra 2019-2023 og 8,8 prosent fra 2022-2023. Det er nå 7.382 årsverk utført av den personellgruppen. Veksten i årsverk og sysselsatte miljøterapeuter er spesielt sterk i omsorgstjenesten (jf. tabell 24).

Utviklingen i omsorgstjenesten og kommunehelsetjenesten omtales i det videre hver for seg. De to tjenestene er ulike ved at omsorgstjenesten yter tjenester til brukerne hele døgnet over lengre tid i institusjoner, boliger og i hjemmetjenesten. Døgnkontinuerlige tjenester gir andre og til dels større utfordringer knyttet til personellplanlegging og rekruttering av personell med riktig kompetanse. I tillegg er det betydelige flere brukere og ansatte i omsorgstjenesten.

Tidligere år har veksten i antall årsverk vært høyere i kommunehelsetjenesten enn i omsorgstjenesten, men fra 2022 til 2023 har omsorgstjenesten hatt størst vekst (jf. tabell 24 og 29). I perioden 2019-2023 er veksten i årsverk fortsatt høyere i kommunehelsetjenesten enn i omsorgstjenesten med hhv. 13,3 prosent mot 8,8 prosent (jf. tabell 29 og 24).

Omsorgstjenesten

Omsorgstjenesten står for om lag 87 prosent av årsverkene (ekskludert leger, fysioterapeuter og psykologer) i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Veksten i antall årsverk og sysselsatte i omsorgstjenesten var totalt sett hhv. 3,4 prosent for årsverk og 2,1 prosent for sysselsatte fra 2022 til 2023 (jf. tabell 24). Det er en større økning enn fra 2021, og den største økningen er i gruppen uten helse- og sosialfaglig utdanning. Årets tall viser også at det er andre personellgrupper enn sykepleiere og helsefagarbeidere som har størst vekst i omsorgstjenesten (jf. tabell 24)

Veksten for sykepleiere uten videreutdanning er fortsatt svært svak. I antall sysselsatte i denne gruppen er det en vekst på 0,4 prosent fra 2022 til 2023 og kun 0,1 prosent fra 2019.

Det har vært en relativt lav vekst på 2,1 prosent i antall sysselsatte helsefagarbeidere i siden 2019, men det er samtidig positivt at veksten i antallet årsverk er på 7,8 prosent (jf. tabell 24). Det er likevel en lav vekst for denne store og viktige gruppen ansatte.

Både vernepleiere og ergoterapeuter har hatt en klar vekst fra 2019 i omsorgstjenestene, men det ser ut til at veksten for vernepleiere har avtatt noe de siste årene. Statsforvalter rapporterer at det er regionale forskjeller, og at man enkelte steder har utfordringer med å rekruttere vernepleiere. Aktivitørene er den eneste gruppen som har hatt en nedgang i årsverk siden 2019, og de var også den eneste gruppen med nedgang i antall årsverk fra 2022 til 2023.

For første gang på mange år er det vekst i antall sysselsatte og årsverk i gruppene administrativt personell og servicefunksjoner, jf. tabell 24. Økningen i årsverk fra 2022-2023 for administrativt personell var 4,3 prosent og servicefunksjoner 0,9 prosent. Dette kan være grupper som er nødvendige for å realisere god oppgavedeling og lederstøtte.

Innad i omsorgstjenesten var veksten i årsverk fra 2022 til 2023 høyest i tilrettelagte boliger for personer med utviklingshemming med 5,6 prosent, som tilsvarer 1.170 årsverk (jf. tabell 28). Veksten i denne tjenesten har vedvart over tid, og kan forklares med veksten i antallet yngre brukere med omfattende og komplekse tjenestebehov i samme periode (jf. kap. 3.1). De tilrettelagte boligene for personer med utviklingshemming er en del av de hjemmebaserte tjenestene hvor veksten samlet var totalt 4,7 prosent eller 4.300 årsverk. Det er en høyere vekst enn de foregående årene. I de institusjonsbaserte tjenestene var veksten 1,4 prosent eller i underkant av 900 årsverk.

Kommunehelsetjenesten

Kommunehelsetjenesten står for om lag 13 prosent av årsverkene (ekskludert leger, fysioterapeuter og psykologer) i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Det var en klar vekst på 13,3 prosent fra 2019 i årsverk i kommunehelsetjenesten, og vekst på 2 prosent fra 2022 til 2023 (jf. tabell 29). Personell uten helse- og sosialfaglig utdanning har en nedgang fra 2022, og har nå om lag samme antall årsverk som før pandemien. Helsesykepleier og jordmor har hatt en liten vekst i antall årsverk, men nedgang i sysselsatte. Også blant administrativt personell og servicefunksjoner har det vært en nedgang fra 2022 til 2023.

Siden 2019 er det en generelt stor økning for de fleste yrkesgruppene i kommunehelsetjenesten, jf. tabell 29. Blant de helsefaglige utdanningene i kommunehelsetjenesten er det sykepleiere uten videreutdanning som har økt mest siden 2019, og de har også en klar vekst fra 2022. Jordmødre har også økt betydelig siden 2019, men som nevnt over er veksten liten fra 2022 til 2023.

Ved å bare se på helsestasjon- og skolehelsetjenesten har antallet helsesykepleiere steget hvert år siden 2019, men andelen helsesykepleiere av de totale årsverkene i tjenesten har gått ned fra 50,6 prosent i 2019 til 47,2 prosent i 2023 (jf. tabell 30). Helsedirektoratet publiseres egen statistikk om helsestasjon- og skolehelsetjenesten[9].

Heltid og stillingsstørrelser

Økningen er også i år større i antall årsverk (3,2 prosent) enn i antall sysselsatte (2 prosent) (jf. tabell 1), noe som betyr at flere jobber i større stillingsprosenter. Det er en økning på 6,9 prosentpoeng for sykepleiere uten videreutdanning som jobber full stilling i perioden 2019-2023. Samtidig viser tallene at det bare er 60,9 prosent av sykepleierne i kommunal helse- og omsorgstjeneste som har full stilling i 2023 (se figur F eller figur 17).

For helsefagarbeidere har det vært en økning i antallet med full stilling på 9,5 prosentpoeng i samme tidsperiode. Likevel er det bare 34,7 prosent av helsefagarbeiderne som har full stilling i kommunal helse- og omsorgstjeneste i 2023. Samlet for sektoren er andelen sysselsatte i full stilling pr. 2023 38 prosent (jf. figur 16), en økning på 7,9 prosentpoeng fra 2019 til 2023. Figur 16 viser at det er en klar økning for alle grupper.

Merknad til figur: Figuren viser andelen sysselsatte i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Helsefagarbeider inkluderer også hjelpepleiere og omsorgsarbeidere.

Selv om det er en relativt lav andel med heltidsstillinger for flere grupper (jf. figur F), er den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen likevel høy. Den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen er også økende for alle grupper, unntatt vernepleier og aktivitør (jf. tabell 55). For sykepleiere er den 86,3 prosent i 2023 mot 85 prosent i 2019. Stillingsstørrelsen har økt mest for helsefagarbeidere fra 2019 til 2023, fra 73,1 til 77 prosent.

Små stillingsstørrelser medfører gjerne at man tar ekstravakter utover avtalt stilling, inntil full stilling. KS måler dette og kaller det merarbeid[11]. I 2023 er det litt over 9.800 flere årsverk innen den kommunale helse- og omsorgstjenesten på grunn av slikt merarbeid (jf. tabell 58). Dette er en nedgang på 500 årsverk fra 2022. Det er spesielt gruppene personell uten helse- og sosialfagligutdanning og helsefagarbeidere som har mye merarbeid (jf. tabell 59). Forklaringen er at de i utgangspunktet har relativt lave stillingsprosenter.