Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 3.1Demografiske endringer

Det demografiske utfordringsbildet slik det beskrives i Tid for handling legges til grunn i denne rapporten[1]. Budskapet Helsedirektoratet har fremholdt i tidligere årsrapporter fra Kompetanseløft 2025 er ytterligere understøttet av nye publikasjoner i 2023 og 2024. Dette kapittelet fremhever nye elementer som utdyper tidligere gitte beskrivelser.

Ifølge Statistisk sentralbyrås befolkningsframskriving vil det allerede i løpet av det neste tiåret være flere over 65 år, enn barn og unge mellom 0 og 19 år[2]. Framskrivningene viser videre til en stagnasjon av personer i aldersgruppen fra 20-69 år[3]. Flere eldre og færre i yrkesaktiv alder gir en økt forsørgerbrøk (ibid.). En slik stagnasjon i aldersgruppen 20-69 år sammen med det økte behovet for utdannet fagpersonell i alle bransjer, vil ha betydning for antallet studenter som rekrutteres inn til utdanninger i helse- og sosialfagene[4]. Utviklingen med flere eldre i befolkningssammensetningen gir også en større andel av befolkningen som potensielt vil ha behov for helse- og omsorgstjenester.

Antallet mottakere av omsorgstjenester har fra 2022 til 2023 økt med i underkant av 1,9 prosent fra 392.000 til 399.500 (jf. tabell 43). Andelen av brukerne som har omfattende bistandsbehov har ligget stabilt rundt 23 prosent i mange år (jf. figur 10 og 11). Om andelen med omfattende bistandsbehov øker, så vil det påvirke behovet for helsepersonell.

Kilde: Statistikkbanken til SSB (tabell 11642)

Etter en periode med reduksjon i antall og andel brukere i aldersgruppen 80-89 år har dette nå snudd, og både antallet og andelen øker. For personer 90 år og over er det en liten reduksjon fra 2022 til 2023. Veksten i antall mottakere av omsorgstjenester under 50 år har økt betydelig (jf. figur A og tabell 43). Andelen i brukergruppen mellom 0-49 år har økt til over en fjerdedel av totalt antall brukere, jf. figur 13. Antall brukere 0-49 år krysset gruppen 80-89 år i 2018.

Pasientpopulasjonen øker og er under endring med stadig flere yngre tjenestemottakere. Nytt de siste årene er at også antallet brukere over 80 år øker. Flere av de unge brukerne har komplekse tilstander og økt behov for oppfølging fra personell med helsefaglig kompetanse. Andelen yngre tjenestemottakere under 67 år utgjør i underkant av 50 prosent av brukerne i hjemmetjenesten i 2023[5].

Rapporten etter tilsynet med tilskuddsordningen Særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester i 2023 viser at antallet brukere under 67 år som faller inn under ordningen har økt fra 3.398 i 2004 til 8.301 i 2023[6]. Det årlige utbetalingsbeløpet har økt fra 1.506 millioner kroner i 2004 til 11.608 millioner kroner i 2023.

 

[1] NOU 2023:4 Tid for handling – Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Tilgjengelig: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-4/id2961552/

[3] NOU 2023:4 Tid for handling – Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Tilgjengelig: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-4/id2961552/

[4] Regjeringen (2024) Perspektivmeldingen 2024. Tilgjengelig: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-31-20232024/id3049290/

[5] SSB statistikkbank, tabell 06972

[6] Helsedirektoratet (2023) Stedlig kontroll 2023: Tilskuddsordningen Særlig ressurskrevende helse- og omsorgsordninger. Rapport levert KDD.

Siste faglige endring: 30. september 2024