Kapittel 2Innledning

Kompetanseløft 2025 er snart på vei inn i siste år i den tredje planperioden. Det har vært en langsiktig innsats med stor spredning og mange tiltak i porteføljen. Denne årsrapporten presenterer utviklingstrekk og status på personell og kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten for 2023.

Målet med Kompetanseløft 2025 er å bidra til en faglig sterk tjeneste, og til å sikre at den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har tilstrekkelig og kompetent bemanning[1]. Denne årlige rapporten presenterer utviklingstrekk og status på personell og kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten for 2023. Siden forrige rapportering for 2022, er det tilkommet nye strategiske handlingsplaner som har effekt for Kompetanseløft 2025 og dens strategiske formål. Viktigst er nasjonal helse- og samhandlingsplan[2] som har et hovedfokus på å rekruttere, beholde og utvikle kvalifisert personell i tjenestene. Videre fokuserer nasjonal helse- og samhandlingsplan på å fremme forebygging og mestring. Dette er en viktig forutsetning for å redusere behovet på lang sikt for helse- og omsorgstjenester, og kan bidra til en bærekraftig utvikling av behovet for helsepersonell.

I Bo trygt hjemme-reformen[3] er den nye hjemmetjenesten et viktig satsningsområde som er særlig relevant i forhold til Kompetanseløfts strategiske formål, med sitt fokus på bedre grunnbemanning og lavere vikarbruk. Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten[4], som følges opp gjennom Kompetanseløft 2025, er også forankret i Bo trygt hjemme-reformen. Opptrappingsplanen skal være et dynamisk og levende produkt, som vil videreutvikles i tråd med utviklingen av ny politikk og nye tiltak. I 2023 kom også ny nasjonal e-helsestrategi[5] for digitalisering i helse- og omsorgssektoren, hvor særlig mål 2 om enklere arbeidshverdag har en direkte sammenheng med Kompetanseløft sine strategiske målsetninger. Gjennom digitale verktøy for helsepersonellet skal man øke attraktiviteten i arbeidssituasjonen, gi god beslutningsstøtte og styrke pasientsikkerheten.  

Kampen om arbeidskraften intensiveres også på grunn av den demografiske utviklingen[6]. En aldrende befolkning og færre yrkesaktive vil påvirke behovet for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren.

Kommunene har ansvaret for innbyggere i alle aldersgrupper og mange av velferdsstatens viktigste oppgaver. Utgifter til helse- og omsorgssektoren i kommunene i 2023 tilsvarte 204 milliarder, 34 prosent av de samlede brutto driftsutgiftene[7]. Kommunene har samlet sett siden 2015 hatt gode økonomiske resultater[8], men i 2023 er ikke nettodriftsresultat på det nivået som anbefales. Dette kan ses i sammenheng med høy prisvekst og høyt kostnadsnivå blant annet på varer og tjenester[9]. Behov for effektivisering og innovasjon i kommunal og fylkeskommunal tjenesteproduksjon for å kunne motvirke det økte presset mot offentlige finanser er derfor fortsatt viktig.

Tallene som presenteres i denne årsrapporten publiseres også på Ressursportal.no. Der tilgjengeliggjøres også tall på fylkes- og kommunenivå.

Tabeller og figurer er samlet i eget vedlegg, vedlegg 1. I videre lesning er det viktig å merke seg Tabellhenvisninger i hovedrapporten bruker bokstaver (A-Å), mens det i vedlegget benyttes tabellreferanser med tall (1, 2, 3, …). Det samme gjelder for figurreferanser.