Å øke kompetansen til de ansatte i tjenestene og rekruttere personell med helsefaglig kompetanse er et kontinuerlig arbeid. Rekrutteringsutfordringene for kommunene er betydelige både sentralt og ruralt, og det er vanskelig å sikre kontinuitet i tjenestene. I denne rapporten presenteres statistikk og analyser basert på en rekke ulike kilder knyttet til områder som er viktig for Kompetanseløft 2025 sitt hovedmål om å bidra til en faglig sterk tjeneste, og til å sikre tilstrekkelig og kompetent bemanning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Oppsummeringen løfter frem noen av de viktigste funnene og utviklingstrekkene fra årets rapport som blant annet antall årsverk og sysselsatte i tjenestene, helsepersonells kompetanse og utdanning, ledelse og mobilitet.
Fra 2022 til 2023 var det en større vekst i antall årsverk og sysselsatte enn det har vært de siste årene, og veksten i årsverk var større enn i antall sysselsatte. Det har også vært en økning i antall årsverk per bruker i omsorgstjenesten fra 2022 til 2023. Antallet ansatte per bruker vil likevel minke på grunn av den demografiske utviklingen i årene fremover.
Befolkningens behov for tjenester legger føringer for kompetansebehovene og organiseringen av tjenestene. Behovet for økt kompetanse i de kommunale helse- og omsorgstjenestene ivaretas i stor grad i det formelle utdanningssystemet. Det er derfor positivt at søkningen til høyere utdanning innen helserelaterte utdanninger fortsatt er høy, og at vi for 2024 ser en vekst i innsøkingen til sykepleierutdanningen. Fagskolene har de senere årene også hatt en vekst i antall studenter og benyttes i stor grad til etter- og videreutdanning for personell som allerede jobber i helse- og omsorgtjenestene.
Sammensetningen av personell med grunnskole-, videregående-, og høyskole/universitetsutdanning har over de siste årene vært relativt stabil, men med noe mindre variasjon fra år til år. I 2023 er det en liten økning i andelen personell uten helse- og sosialfaglig utdanning. Andelen er høyest innen tjenester for personer med utviklingshemming. Dette kan utfordre tilbudet om faglig forsvarlige tjenester, og flere tilsyn har de senere årene vist lovbrudd i tjenestene til denne gruppen.
En annen utfordring for tjenestene er å benytte fagskoleutdannedes fagkompetanse på en hensiktsmessig måte ved å tilpasse oppgaver og ansvarsområder som er i tråd med deres kompetansenivå.
På tross av en svak positiv vekst i søkning til sykepleierutdanningen i 2024 og veksten i fagskolesektoren, er det likevel bekymringsfullt at det er få som søker seg til helse- og oppvekstfag i videregående utdanning. Videre er antallet som tar videreutdanning synkende, og det er stor mangel på sykepleiere i alle deler av tjenestene.
Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har i mindre grad utfordringer med personell- og kompetansesituasjonen, sammenlignet med den kommunal helse- og omsorgstjenesten.
Personell og kompetanseutfordringene innen fylkeskommunal tannhelse gjelder særlig i forhold til sykefravær og regionale rekrutteringsutfordringer, og økt pasienttilfang som øker etterspørselen etter tjenestene.
Ledelse er sentralt i forvaltning av tjenestenes behov, og ivaretakelse av personell både med tanke på å rekruttere, beholde og sørge for nødvendig fagutvikling for ansatte. Gjennom flere år har det vært en spesifikk satsning på å øke lederkompetansen i tjenestene blant annet gjennom nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten. Organisering av tjenestene med tanke på hvor mange en leder har personalansvar for, er en avgjørende faktor for flere forhold. Å ha personalansvar for mange ansatte, det vil si å ha stort lederspenn samtidig som det er få administrative og faglige ledere, bidrar til å vanskeliggjøre ledernes handlingsrom til nærledelse og kulturbygging. En nærhet til sine ansatte er vesentlig for å skape kontinuitet og kvalitet i tjenestene.
Et stort lederspenn har også betydning for blant annet sykefravær og mobilitet. Utviklingen for 2023 med hensyn til sykefravær og mobilitet, følger det samme mønster som tidligere år. Det er fortsatt et høyt sykefravær i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det høye sykefraværet er en vedvarende utfordring og årsaksakene er sammensatt. Det handler om høy arbeidsbelastning, både fysisk og psykisk, arbeidstidsordninger, manglende lederstøtte og ivaretakende strukturer i organisasjonen. Tallene på mobilitet kan tyde på at det er i ferd med å stabilisere seg på et tilsvarende nivå som før pandemien, og har sånn sett vært relativt stabilt de siste ti årene.
Kompleksiteten i utfordringsbildet, og hva som bidrar til å løse sammensatte utfordringer, krever endringsvilje og innsats på kort og lang sikt. Innovasjon, analytiske ferdigheter og strategisk planlegging er sentrale kompetanser i den nåværende og fremtidige helse- og omsorgstjenesten. Prosjekter som Tørn har, gjennom sitt arbeid med blant annet å støtte kommunene i utviklingsarbeid om oppgavedeling, bemanningsplanlegging og arbeidstidsordninger, vært et viktig satsningsområde for å fremme en bærekraftig kommunal helse- og omsorgstjeneste. I tillegg bidrar Tørn til å utvikle og bygge en arbeidsmetodikk og strukturer som fremmer kommunenes evne til å gjennomføre endringsarbeid. Insentiver som fremmer varige strukturer som skal ivareta en vedvarende utfordring med å rekruttere, utvikle og beholde kompetent personell, er nødvendig for å imøtekomme befolkningens behov for helse- og omsorgstjenester.