Tiltak 17 – Sikre fortsatt høy oppslutning om barnevaksinasjonsprogrammet
FHI skal innen utgangen av 2019 levere en rapport til HOD hvor holdninger til vaksinasjon i ulike målgrupper er kartlagt, med en analyse av risiko og sårbarhet for en svekket oppslutning om vaksinasjonsanbefalinger i dag og i årene som kommer.
Ansvar: FHI
Status
Rapporten som nevnes i oppdragsteksten er publisert: Holdninger til vaksinasjon og sårbarhet for svekket oppslutning om vaksinasjonsprogrammene i Norge (fhi.no). I tillegg har FHI nylig (juni 2023) publisert et nytt notat (fhi.no) om barnevaksinasjonsprogrammet. Notatet beskriver bl.a. målsetning, organisering og oppfølging av programmet, og er ment å gi innsikt i sammenhengen mellom programmets suksess og overordnet struktur.
Ifølge Statistikk for barnevaksinasjon - FHI er det svært god oppslutning om barnevaksinasjonsprogrammet hos barn og unge i Norge. For sykdommer i barnevaksinasjonsprogrammet lå andelen fullvaksinerte per 31.12.22 for toåringer mellom 96-97 % for de ulike sykdommene. Tilsvarende tall for niåringer var 95-97 %. For 16-åringer lå dekningsgraden for de ulike sykdommene på 93-94 % (89 % for HPV-vaksine til gutter). Vaksinasjonsdekningen publiseres normalt hvert år, per fylke og for landet samlet. Det synes ingen markante endringer fra 2019. Se også Høg oppslutning om barnevaksinasjonsprogrammet (fhi.no).
Vurdering
Det er høy oppslutning om barnevaksinasjonsprogrammet, på tross av pandemien. Dette bidrar til at den norske befolkningen godt rustet mot smittsomme sykdommer. Ingen spesielle tiltak er iverksatt. Det gode arbeidet som gjøres bør fortsette for å sikre en vedvarende høy oppslutning om vaksinasjon.
Andre kommentarer
FHI har også utredet etablering av et vaksinasjonsprogram for voksne, hvilket hadde vært svært gunstig for smittevernet i Norge. Stortinget har anmodet regjeringen om å utrede hvordan et voksenvaksinasjonsprogram kan gjennomføres. Saken ligger til vurdering i HOD.
Tiltak 18 – Oversikt over vaksinasjonsstatus blant helsepersonell
Kommuner og helseforetak bør innen utgangen av 2020 ha oversikt over vaksinasjonsstatus blant eget helsepersonell.
Ansvar: RHF, kommuner
Det har i mange år vært en nasjonal så vel som internasjonal målsetning at minimum 75% av dem som jobber med pasienter i helsetjenestene skal motta årlig influensavaksine.
Status
Tiltaket kan leses på to måter: Oversikt over vaksinasjonsstatus kan være
- på overordnet nivå (i kommunen eller helseforetaket), eller
- i en nærmere spesifisert gruppe, eksempelvis avdelingsnivå, etter yrkesgruppe i en institusjon eller eventuelt på individuelt nivå i den enkelte avdeling.
Slik følgeteksten til tiltaket er formulert i handlingsplanen, synes det som tiltaket er ment å handle om sistnevnte. Begge vil uansett omtales her.
Oversikt over vaksinasjonsdekning på overordnet nivå
Vaksinasjonsdekningen blant ansatte som arbeider i helsetjenesten og har kontakt med pasienter måles årlig i spørreundersøkelser gjennomført av Statistisk sentralbyrå, på oppdrag fra Folkehelseinstituttet. Under covid-19-pandemien har det midlertidige beredskapsregisteret Beredt C19 gjort det mulig å følge vaksinasjonsdekning mer presist med registerkobling (se under). FHI publiserer ukerapporter der influensavaksinasjonsdekning hos helsepersonell rapporteres på overordnet nivå (nasjonalt og per fylke og RHF, samt yrkeskategorier).
Oversikt over vaksinasjonsdekning på den enkelte arbeidsplassen
Tiltak 18, sett i lys av følgeteksten i handlingsplanen, kan leses i betydningen at arbeidsgivere på mer eller mindre generelt grunnlag skal holde oversikt over vaksinasjonsdekning hos sine ansatte, for "relevante smittsomme sykdommer". En mulig tolkning kunne være at "alle" arbeidsgivere i helsetjenesten skal holde oversikt over vaksinasjonsstatus hos sine ansatte.
Under pandemien vurderte Helsedirektoratet, i samarbeid med FHI og Arbeidstilsynet, arbeidsgiveres muligheter for å kartlegge den enkelte ansattes vaksinasjonsstatus. Arbeidsgivere i Norge kan som hovedregel ikke kartlegge vaksinasjonsstatus på arbeidsplassen. I helse- og omsorgstjenesten kan det imidlertid være grunnlag for å gjøre slik kartlegging hvis det er nødvendig for å kunne tilby forsvarlige helsetjenester. Det må i så fall først gjøres en konkret nødvendighetsvurdering. Under pandemien ble nasjonale føringer etterspurt av flere, for når slik kartlegging kan være aktuelt. I samarbeid med FHI og Arbeidstilsynet, kom man frem til at det er vanskelig å utforme spesifikke nasjonale føringer, fordi forsvarligheten vil variere utfra lokale forhold. Eksempelvis vil situasjonen være vesensforskjellig i en hematologisk sengepost sammenlignet med en barnepsykiatrisk poliklinikk, og variere med lokalt smittepress mm.
Spesielt relevante dokumenter er disse:
- Arbeidsgiveres ansvar og mulighetsrom overfor ansatte som ikke ønsker å la seg vaksinere (pdf)
- Helsedirektoratets veileder for vaksinasjon av helsepersonell, spesielt denne anbefalingen
- Kan arbeidsgivere kreve vaksinasjonsstatus eller koronatesting av arbeidstakere? (arbeidstilsynet.no)
Den enkleste måten å kartlegge vaksinasjonsstatus på er å spørre den ansatte. Det er ikke anledning for arbeidsgivere til å (direkte) benytte informasjon fra SYSVAK, jf. helseregisterloven §19 d som tilkom etter handlingsplanen. Eventuelt kan overordnede oversikter lages gjennom registerkoblinger.
Kartlegging av vaksinasjonsdekning gjennom registerkoblinger
Under pandemien har det, pga. det midlertidige beredskapsregisteret Beredt C19, vært mulig å kartlegge vaksinasjonsdekningen for covid-19 og sesonginfluensa nærmere hos ansatte i helsetjenesten gjennom registerkoblinger. Vaksinasjonsdekning har vært kartlagt på institusjonsnivå og per yrkesgruppe (men ikke på avdelings- eller individuelt nivå). Informasjon har blitt benyttet i smittevernarbeidet.
Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at slike data er beheftet med usikkerheter. Registrering av ansattvaksinasjon er mangelfull en del steder, hvilket påvirker riktigheten av tallene (og for vaksiner som gis sjelden, kan et slik "etterslep" av usikkerhet knyttet til mangelfull registrering vare i tiår). Videre er arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret ikke fortløpende oppdatert mtp. om de som er registrert som ansatte faktisk jobber i virksomheten.
Vurdering
Oversikter over vaksinasjonsdekning som ble utarbeidet under pandemien har gitt nye muligheter for å målrette og tilpasse smitteverntiltak, og styringsgruppen erfarer at dette har vært svært nyttig for smittevernarbeidet i tjenestene. Det er også ressursbesparende å kunne hente ut automatiske data fremfor å gjøre manuelle kartlegginger lokalt. Hvis slike kartlegginger skal videreføres er det nødvendig med hjemmel i regelverk. Etablering av et automatisert overvåkningssystem for helsetjenesteassosierte infeksjoner (tiltak 9) vil også kunne nyttiggjøres til dette formålet. Se eventuelt FHIs Erfaringsgjennomgang - Smittevern i helse- og omsorgstjenesten (fhi.no). Det jobbes for å oppdatere lovverk, slik at en også i normalsituasjonen kan få kartlagt vaksinasjonsdekning blant ansatte ved å koble AA-registeret mot SYSVAK.
Tilgang til vaksinasjonstall på f.eks. avdelings/klinikknivå eller for de enkelte yrkesgrupper vil kunne være til hjelp for å målrette tiltak og således bedre vaksinasjonsdekningen.
Arbeidsgivere har ikke generell anledning til å holde oversikt over individuelle ansattes vaksinasjonsstatus, og man har så langt ikke brukt registerkoblinger til å kartlegge vaksinasjonsdekning på individuelt nivå. Styringsgruppen er tilbakeholden mtp. generell kartlegging av vaksinasjonsstatus på individuelt nivå. Det er et viktig prinsipp at vaksinasjon skal være frivillig. Kartlegging av vaksinasjonsstatus på individuelt nivå (og eventuelle kontrolltiltak) må være basert på en konkret lokal nødvendighetsvurdering.
Andre kommentarer
Merk at betraktningene over kan være relevant for flere kategorier av sykdommer, ikke bare influensa og Covid-19. Kartlegging av ansattes vaksinasjonsdekning mot andre sykdommer kan f.eks. være aktuelt i enheter som behandler immunsvekkede pasienter.
Oversikt over vaksinasjonsstatus også kan medvirke til at arbeidstakere tilbys relevante yrkesmessige vaksiner, f. eks Hep B, DTPP.
Tiltak 19 og 20 – Vaksinasjonsdekning mot sesonginfluensa blant helsepersonell på sykehus og i kommuner
Tiltak 19: Det ble i felles foretaksmøte med de regionale helseforetakene i januar 2018 stilt krav om at helseforetak skal bidra til at minst 75 prosent av ansatte i sykehus årlig blir vaksinert mot sesonginfluensa. Dette målet skal nås i løpet av influensasesongen 2021/22. De regionale helseforetakene rapporterer summarisk i årlig melding.
Tiltak 20: Kommunene skal bidra til at minst 75 prosent av ansatte i kommunal helse- og omsorgstjeneste med pasientkontakt årlig blir vaksinert mot sesonginfluensa.
Ansvar: RHF-ene, kommuner
Status
Influensavaksinasjonsdekningen blant helsepersonell har vært økende frem til sesongen 2021/2022, men man har dessverre ikke nådd målet om 75 % dekning. Dekningen har falt for sesongen 2022/2023.
Spesialisthelsetjenesten
Ifølge FHIs ukerapport utgitt 25. mai 2023 (fhi.no) er gjennomsnittlig dekning ca. 55 % i spesialisthelsetjenesten. Året før var dekningen 59 % på samme tid. Det er store variasjoner avhengig av yrkesgruppe. Private sykehus hadde i gjennomsnitt lavere dekning (42 %) enn RHF-ene. Det er også betydelige lokale variasjoner.
Primærhelsetjenesten
Ifølge ovennevnte rapport er gjennomsnittlig influensavaksinasjonsdekning hos ansatte i primærhelsetjenesten ca. 31 %. Dekningen på samme tid året før var 39 %. Også i primærhelsetjenesten varierer dekningsgraden betydelig mellom yrkesgrupper.
Totalt
Total vaksinasjonsdekning i helsetjenestene per 21. mai 2023 var på 39 %.
Usikkerhet
Det skal imidlertid bemerkes at de reelle tallene for vaksinasjonsdekning antakelig er høyere. FHI erfarer at det ikke alltid blir prioritert å registrere vaksineringer, hvilket fører til underrapportering til SYSVAK. Antakelig er derfor den reelle dekningen høyere enn de oppgitte tallene. Det er også usikkerheter knyttet til at arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret ikke oppdateres fortløpende mtp. hvem som reelt jobber i virksomhetene. Dekningsgraden vil også variere avhengig av om man kun ser på helsepersonell eller også andre ansatte. Tallene vil også variere avhengig av om man ser kun på helsepersonell eller også inkluderer andre yrkesgrupper (se nærmere betraktninger om dette under delmål 7).
Vurdering
Helsepersonells vaksinasjon mot influensa er viktig for pasientsikkerheten. Det er dessverre begrenset måloppnåelse for disse to tiltakene, og dekningen er betydelig lavere i primærhelsetjenesten enn i spesialisthelsetjenesten. Selv om dekningen blant helsepersonell har økt jevnt frem mot 2022, var det fra et lavt utgangsnivå (se omtale av delmål 7 over).
Helseforetakene har jobbet målrettet og systematisk mot økt vaksinasjonsdekning i mange år, inkludert under i sesongen 2022/2023. Det gjennomføres årlig influensavaksinasjonskampanje i regi av Helsedirektoratet og FHI, der også helsepersonell er en spesifikk målgruppe. Medlemmer i styringsgruppen opplever at slitenhet og vaksinetretthet (både hos vaksinemottakere og vaksinatører grunnet gjentatt covid-vaksinering) kan ha bidratt til lavere dekning denne sesongen. Generelt høyt arbeidspress, nedbemanning og utslitthet etter pandemihåndteringen kan være bidragende til at dette og andre smitteverntiltak har mistet moment.
De yrkesgruppene som jevnt over har lavest dekning er pleiemedarbeidere, renholdere, helsefagarbeidere og vernepleiere. I FHIs ukesrapport anføres at dette blant annet skyldes at personer i disse yrkesgruppene oftere jobber i små stillingsbrøker, utenom vanlig arbeidstid og som ekstravakter, og dermed er vanskeligere å nå med et sentralisert vaksinetilbud på dagtid. Det må også legges til grunn at vaksinevegring/vaksineskepsis også forekommer hos enkelte helsepersonell.
Erfaringen er at det er viktig at vaksinasjonstilbudet for helsepersonell bør være lett tilgjengelig og ikke forutsette ekstraarbeid, kostnader og "omveier" for de ansatte. Lett tilgjengelig vaksinasjonstilbud kombinert med god informasjon og aktiv lederinvolvering, bør kunne øke vaksinasjonsdekningen ytterligere. Befolkningsrettede informasjonstiltak må også antas å være nyttig i denne sammenhengen.
Som nevnt over, forekommer noe underrapportering av ansattvaksinering mot influensa.
Anbefaling fra styringsgruppen
- Styringsgruppen vurderer at målene om 75 % influensavaksinasjonsdekning bør videreføres.
- Målet bør gjelde alle yrkesgrupper med pasientkontakt, og det er behov for tydeliggjøring av hvordan vaksinasjonsdekningen skal telles (se konkret anbefaling om dette i kapittelet om delmål 7).
- Arbeidsgivere bør sterkt oppfordres til å sørge for at all vaksinasjon blir registrert i vaksinasjonsregisteret SYSVAK.