Tiltak 12 – Rotårsaksanalyser
Helseforetak skal, med bidrag fra kommunen når nødvendig, fra og med 2020 gjennomføre rotårsaksanalyser for definerte alvorlige helsetjenesteassosierte infeksjoner og mikrober etter standardisert mal.
Ansvar: RHF, kommuner
Hva er status
Tiltaket bygger på tiltak 13, som går ut på at FHI skal utvikle nødvendige verktøy for rotårsaksanalyse og få dem implementert i helsetjenesten.
FHI har i samarbeid med UNN og OUS utarbeidet malen for rotårsaksanalyse (fhi.no) for helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og multiresistente mikroorganismer. Malen ble publisert på FHI sine sider i november 2021, og lansert i møte med fagdirektører for sykehusene og de regionale kompetansesentrene for smittevern (RKS-ene). Ifølge handlingsplanen vil rotårsaksanalyser i første omgang bli benyttet mot karbapenemaseproduserende bakterier (CPB/CPO), men verktøyet kan brukes til alle typer uønskede hendelser som kateterassosierte blodbaneinfeksjoner og alvorlige postoperative infeksjoner.
Ifølge indikatorundersøkelsen som ble utført i sykehus i første halvdel av 2022 svarte 26 % av sykehusene ja til at det var etablert rutiner for bruk av rotårsaksanalyser knyttet til HAI. Den reelle bruken kan imidlertid være mer utbredt, ettersom indikatorundersøkelsen ble utført kun noen måneder etter at verktøyet ble ferdig. Videre ble undersøkelsen gjort under en intensiv fase i pandemihåndteringen.
Antakelig gjøres det også andre type evalueringer. RKS Nord rapporterte per juni 2022 at helseforetakene i Nord per da ikke benyttet malen, og det gjøres ikke rotårsaksanalyser på "indremedisinske HAI" eller KPB p.t. Det har imidlertid vært gjennomført tverrfaglige gjennomganger av dype postoperative sårinfeksjoner etter utvalgte inngrep i noen år.
Per utgangen av 2022 var det ingen av foretakene i Helse Vest som hadde rukket å komme i gang med å utføre rotårsaksanalyser etter mal. Noen av sykehusene i Helse Sør-Øst har fått erfaring med slike rotårsaksanalyser, men få arbeider med det systematisk.
Hvilke typer infeksjoner omfattes?
Hva som menes med definerte alvorlige HAI og mikrober er ikke eksplisitt konkretisert i handlingsplanen. Etter styringsgruppens syn vil dette være opp til lokal vurdering. Hvilke type HAI som skal defineres som alvorlige, og som skal inkluderes dette forbedringsarbeidet, bør bestemmes lokalt basert på både lokal forekomst av HAI, pasientgruppe og risikovurdering. Et eksempel på utvalg kan finnes her.
Vurdering
Smitteoppsporing knyttet til utvalgte mikrober er en metode som brukes i stor grad blant smittevernpersonell, men det synes som implementeringen av malen og metoden for rotårskasanalyse er begrenset/forsinket. Antakelig har pandemien vært bidragsytende til dette, da sykehusene har vært under press ifm. pandemihåndteringen. Erfaringene med metoden er begrenset, og det er antakelig for tidlig å slå fast i hvilken grad rotårsaksanalyse bidrar til å redusere forekomsten av HAI i helseinstitusjoner i Norge. Det er antakelig rom for forbedring ved en ev. forlengelse av tiltaket/handlingsplanperioden. Muligens bør tiltaket promoteres ytterligere.
Styringsgruppen antar uansett at det kan være mye å lære av slike undersøkelser. ECDC har tidligere påpekt nytten av rotårsaksanalyse ved utbrudd av enkelte mikrober der kilden er uviss.
Styringsgruppen har mottatt innspill om at benevnelsen rotårsaksanalyse er forvirrende. Begrepet betyr i praksis det samme som hendelsesanalyse, som også er beskrevet under dette navnet i egen og mer omfattende og mer generell veileder utgitt av Helsedirektoratet: Risiko- og hendelseanalyse - Håndbok for helsetjenesten. Ved en eventuell revisjon av malen for rotårsaksanalyse, bør man vurdere å endre betegnelsen til hendelsesanalyse. Arbeidet med smittesporing rundt definerte mikrober for å avdekke smittekilder og stoppe spredning, bør fortsette uavhengig av omfanget av rotårsaks/hendelsesanalyser.
Tiltak 13 – Styrke feltepidemiologisk gruppe
For å sikre bedre håndtering av utbrudd og enkelttilfeller av resistente mikrober, særlig KPB, styrkes feltepidemiologisk gruppe ved FHI i 2019 som et strakstiltak med tilstrekkelige ressurser for innen utgangen av 2020 å utvikle nødvendige verktøy for rotårsaksanalyse og få dette implementert i helsetjenesten, samt bidra med kursing for å styrke kompetansen for utbruddshåndterings i helsetjenesten og bistand til utbrudd og smitteoppsporing ved forespørsel.
Ansvar: FHI
Status
FHI har i samarbeid med Universitetssykehuset Nord-Norge og Oslo Universitetssykehus utviklet veiledning/mal for rotårsaksanalyse (fhi.no). Rotårsaksanalyse er nærmere omtalt under tiltak 12.
Som del av covid-19-pandemiresponsen ble feltepidemiologisk gruppe ved FHI styrket med midlertidige ressurser. Det er utarbeidet et undervisningsopplegg, samt kartleggingsverktøy for å styrke lokal utbruddshåndtering i både spesialist- og kommunehelsetjenesten.
Vurdering
Feltepidemiologisk gruppe ved FHI ble styrket under covid-19-pandemien, men i stor grad av midlertidige ressurser. Infeksjonsbyrden ventes å øke i takt med økende klimaendringer og naturtap. Dettes sammenholdt med erfaringene fra pandemien og andre nylige utbrudd (f.eks. mpox, pseudomonas, serratia), tyder på at det kan være behov for vedvarende styrking av denne kapasiteten.
Verktøyet for rotårsaksanalyse ble utarbeidet, men implementeringen er så langt begrenset/forsinket pga. pandemi og den generelle ressurssituasjonen. Se også omtale av tiltak 12.
Tiltak 14 – Nullrapportering (1)
Helseforetak skal og andre helseinstitusjoner bør fra og med 2020 gjennomføre nullrapportering av utbrudd.
Ansvar: RHF, kommuner
Hva er status
Nullrapportering innebærer at også "ingen utbrudd" rapporteres. FHI har kartlagt muligheter for et nullrapporteringssystem gjennom det etablerte utbruddsvarslingssystemet VESUV (fhi.no). Slik nullrapportering er gjennomførbart, men det vil imidlertid pålegge helsetjenesten en ny melding- og varslingsordning. Det er også noe usikkerhet vedr. robustheten til et slikt system. Nullrapportering gjennom VESUV vil kreve oppdatering av løsningen.
Tiltaket er så langt ikke iverksatt, og det er ikke tatt noen endelig avgjørelse.
Vurdering
Nullrapportering kan gi økt oppmerksomhet rundt utbrudd i den enkelte helseinstitusjonen, og vil sannsynligvis bidra til økt rapportering av utbrudd generelt. På generelt grunnlag er det imidlertid ønskelig å redusere rapporteringsbyrden.
Et automatisert overvåkningssystem (tiltak 9) vil kunne tjene mye av den samme nytten. Hvis det kommer på plass, kan tiltaket om nullrapportering i stor grad bli overflødig. Gjennom det midlertidige registeret Beredt C19 så man under pandemien at man kunne identifisere klynger og utbrudd av Covid-19.
Tiltak 15 – Nullrapportering (2)
Departementet vil vurdere nødvendige forskriftsendringer for å pålegge alle helseinstitusjoner å gjennomføre nullrapportering fra og med 2021.
Ansvar: HOD
Hva er status
Styringsgruppen kjenner ikke til at det er tatt noen avgjørelse rundt nullrapportering. Vi kjenner ikke til at det er påbegynt arbeid rundt forskriftsendringer mtp nullrapportering. Se for øvrig omtale av tiltak 14.
Tiltak 16 – Informasjon om risiko for å bli smittet med resistente bakterier ved reiser
FHI og Hdir skal på egnet måte informere publikum om risiko for å bli smittet med resistente bakterier ved reise til land med høy forekomst av antibiotikaresistens.
Ansvar: FHI
Status
FHI har publisert smittevernråd ved reiser, herunder et kapittel om generelle reiseråd (fhi.no) der det bl.a. finnes råd om smitte med resistente bakterier, knyttet til helsebehandling i utlandet og ved sykdom etter hjemkomst. Det har tidligere også vært en egen side for Beskyttelse mot resistente bakterier ved utenlandsreiser (fhi.no) under reiserådene.
Risikoen for å bli smittet med resistente bakterier er mye større ved behandling i helsetjenester utenfor Norge/Norden. På sine nettsider anbefaler FHI at man unngår helsebehandling i land utenfor Norge dersom man kan få utført behandlingen i Norge. Dette gjelder også tannbehandling.
For øvrig finnes i FHIs smittevernveilederen et generelt kapittel om utenlandsreiser og smittevern for helsepersonell (Utenlandsreiser og smittevern (fhi.no)).
Vurdering
FHIs informasjonssider om reiser er mye benyttet. Vi vurderer det som viktig at slik informasjon finnes lett tilgjengelig for befolkningen. Det er imidlertid vanskelig å vurdere kausal sammenheng mellom tiltaket (informasjonssider) og effekt. Helsedirektoratet er i prosess mtp. å få oppdatert også helsenorge.no med informasjon om dette.
Det har ikke vært gjennomført mer målrettede kampanjer eller "oppsøkende" informasjonsarbeid mot befolkningen om dette temaet i handlingsplanperioden. Slike strategier må antas å øke oppmerksomheten sammenlignet med "passiv" tilgjengeliggjøring av informasjon (nettsider).