Tiltak 31 – Smittevern i grunn- og videreutdanningen
Gjennom Folkehelsemeldingen foreslår regjeringen for Stortinget at det blir iverksatt tiltak for å få smittevern tydeligere inn i helsefagutdanninger med den hensikt å:
- legge til rette for at helsepersonell i Norge får mulighet til å ta en utdanning innen smittevern på masternivå
- starte en prosess for å vurdere medisinsk spesialisering for leger innen smittevern og for å få dette faget tydeligere inn i andre spesialiteter
- utrede et akkrediteringssystem for infeksjonsepidemiologi
Innledning til tiltak 31
Ambisjonene under dette tiltaket har i liten grad blitt fulgt opp. Antakelig har manglende ansvarsplassering i handlingsplanen (og den forrige Folkehelsemeldingen) bidratt til dette. For ytterligere vurderinger av behovet for smittevernkompetanse vises også FHIs nylige erfaringsgjennomgang (fhi.no) av smittevernet i Norge.
Temaene har vært drøftet med representanter for smittevernmiljøene. I tillegg til å beskrive status, skisserer vi noen ulike perspektiver i de respektive avsnittene under.
Ettersom dette tiltaket i prinsippet består av flere ulike tiltak, har vi valgt å dele teksten opp i flere underavsnitt.
Legge til rette for at helsepersonell i Norge får mulighet til å ta en utdanning innen smittevern på masternivå
Status
Det har så langt ikke blitt tilrettelagt for en egen norsk utdanning i smittevern på masternivå.
Det eksisterer en nordisk utdanning i smittevern i Gøteborg på magisternivå - Nordisk magisterutbildning i mikrobiologi, smittskydd och vårdhygien ved Gøteborgs universitet (gu.se). Dette er et utdanningsprogram på deltid i fire moduler a 15 ECTs som kan tas enkeltvis eller samlet (ledende til svensk magistergrad, 60 ECTs). Programmet er tverrfaglig og retter seg primært mot leger og sykepleiere som arbeider med smittevern. FHI har inngått et samarbeid med NMBU – (det eneste universitetet som meldte interesse ved forespørsel) for at studenter som tar disse emnene ved Gøteborgs universitet kan få godkjent disse inn i en mastergrad i folkehelsevitenskap ved NMBU (nmbu). Kursene har vært spisset mot infeksjonsepidemiologi. Det har vært relativt mindre stoff om f.eks. implementering av smitteverntiltak. FHI har bidratt aktivt i undervisningen i den nevnte utdanningen, men meldte i slutten av 2022 om at de ikke lenger har ressurser til å bidra i undervisningen. Men FHI vil fortsette å være i referansegruppen og bidra med undervisning ut 2023, i påvente av tilbakemelding fra HOD om videre planer rundt utdanning på masternivå i Norge (se «vurdering» under).
De siste årene har antall deltakere fra Norge vært omkring 3-5 personer årlig i Gøteborg. Nordisk råd har forpliktet seg til å gi finansiell støtte til dette kurset frem til 2023, deretter skal utdanningen finansieres kun av studieavgift, hvilket må antas å kunne svekke rekrutteringen. Det er en utfordring at få norske studenter tar denne utdanningen sammenliknet med danske og svenske. Økonomi trekkes frem som forklaring på lav deltagelse. Fra Danmark er deltakelsen mange ganger høyere, bl.a. fordi det stilles krav om å ha denne eller tilsvarende type utdanning for å inneha stilling som smittevernrådgiver.
NMBU har, gjennom dialog med FHI, meldt at de trenger finansiell støtte om de skal tilby kurs i smittevern i Norge.
Høgskulen på Vestlandet tilbyr videreutdanning i infeksjonssykepleie og smittevern for sykepleiere med 60 studiepoeng, og på nettsidene fremgår at programmet kan inngå som del av en mastergrad i klinisk sykepleie. Videreutdanningen fremstår som en klinisk videreutdanning for sykepleiere innen infeksjon- og smittevern, og studietilbudet fremstår ikke å dekke det komplette utdanningsbehovet for spisskompetanse innen smittevern.
Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har tidligere tilbudt et studieløp i hygiene og smittevern, men utfra universitets nettsider ser det ikke ut til at dette utdanningsløpet tilbys per nå.
For øvrig kan nevnes at den europeiske foreningen for infeksjonsmedisin og mikrobiologi tilbyr ulike former for videreutdanning, inkludert kurs som gir studiepoeng. Medlemmer i gruppen er imidlertid kjent med at disse kursene kan være kostbare og med krav om reisevirksomhet som reduserer tilgjengeligheten.
FHI har i samarbeid med de regionale kompetansesentrene i smittevern foretatt en kartlegging som viser at en betydelig andel av smittevernpersonell ansatt i tjenestene mangler formell smittevernutdanning, og at en betydelig andel har mindre enn ti år igjen til pensjonsalder.
Vurdering
I Helseberedskapsmeldingen, som ble lagt frem 24.11.23, vises til at det er varierende smittevernkompetanse i helse- og omsorgstjenestene totalt sett, også inkludert kommunene. I meldingen vises til at denne sårbarheten kan være kritisk i en krise.
Styringsgruppen vurderer at det er behov for flere ansatte med formell smittevernkompetanse i tjenestene. Videre vil tilgang til formell utdanning i smittevern kunne bidra til tiltrengt rekruttering til fagfeltet.
Tilbudet i Norge ikke er tilstrekkelig til dekke det norske behovet for formell utdanning innen smittevern. I sin nylige erfaringsgjennomgang av smittevernet i Norge anbefaler FHI å opprette en mastergradsutdanning i Norge. Det er ønskelig med et eget norsk tilbud for å øke tilgjengelighet og oppslutning, fortrinnsvis på masternivå. Imidlertid antar vi at en egen, selvstendig masterutdannelse kun i smittevern vil være vanskelig å få til. Mer nærliggende hadde vært om man kunne bygge inn smittevern i eksisertene masterprogrammer, f.eks. i folkehelse (slik NMBU har åpnet for jf. teksten over). FHI har tidligere løftet et slikt behov til HOD.
En beslektet utfordring er at det ikke legges tilstrekkelig til rette for at ansatte får delta i eksisterende utdanningstilbud. En hensiktsmessig tilnærming kan være å tydeliggjøre forventninger til arbeidsgivere om å tilrettelegge for at smittevernpersonell får tilgang til formell utdanning og spisskompetanse i smittevern. Det kan bidra til å øke rekrutteringen til de utdanningstilbudene som allerede finnes.
Det vises for øvrig til WHOs globale strategi for smittevern publisert høsten 2023, der det fremgår tydelige forventninger til utdanning innen smittevern, blant annet definert pensum innen smittevern på ulike nivåer og anerkjente karriereløp (recognized career pathways) for smittevernpersonell.
Anbefaling fra styringsgruppen
- Dedikert smittevernpersonell bør gis mulighet til formalisert utdanning og spisskompetanse.
Starte en prosess for å vurdere medisinsk spesialisering for leger innen smittevern og for å få dette faget tydeligere inn i andre spesialiteter
Nærmere om egen legespesialitet eller kompetanseområde/annen formalisert kompetanse i smittevern
Styringsgruppen har mottatt tydelige tilbakemeldinger fra fagmiljøene om at smittevernlegens kompetanse og rolle må styrkes og formaliseres. Under pandemien erfarte man at det var stor mangel på denne typen spisskompetanse. En formalisert og strukturert samling av fagmiljøet vil også kunne styrke fagutviklingen i seg selv. I FHIs erfaringsgjennomgang kom det frem at flere helseforetak i landet har utfordringer med å få besatt smittevernstillinger, spesielt gjelder det smittevernleger. Bidragende til dette kan være at det er få leger med nødvendig kompetanse, og manglende tilgang til personer med smittevernutdanning. Smittevernleger jobber ofte i små stillingsbrøker "på toppen" av annet arbeid. Det er også en utfordring at mange opplever at status for smittevernpersonell er lav. Dette kan ha sammenheng med at smittevern ikke er en egen legespesialitet, og heller ikke inngår som kompetanseområde i relevante legespesialistløp.
Utfordringer knyttet til eget spesialistløp innen smittevern
Et viktig spørsmål er hvordan man skulle lagt opp til et 5-årig spesialiseringsløp innen smittevern. Det ville antakelig være utfordrende å sikre et standardisert og fullverdig utdanningsløp innenfor et såpass lite fagmiljø. Eksempelvis må det da sikres utdanningsstillinger med standardisert innhold, helst på fulltid, og sikret tilstrekkelig veiledning og supervisjon. En annen potensiell ulempe kan være at egen spesialitet kan bidra til en "monopol-effekt" der kompetanse fjernes fra andre fagmiljøer som også trenger den. I tillegg kommer at en generell trend i tiden er å bygge opp under generalistkompetanse på tvers av spesialiteter snarere enn økende subspesialisering.
Alternativ med påbygning eller formalisert/anerkjent kompetanseområde i smittevern
Et nærliggende alternativ er å sikte mot en påbygning med smittevernkompetanse på toppen av annen relevant grunnkompetanse og spesialistgodkjenning (f.eks. infeksjonsmedisin, mikrobiologi, samfunnsmedisin og ev. andre spesialiteter). En slik tilnærming vil ha flere fordeler:
- Det vil bidra til et større og mer bærekraftig rekrutteringsgrunnlag
- Det er en stor fordel med breddekompetanse og erfaring fra helsetjenestene før man trer inn i en smittevernlegestilling
- Det er betydelige forskjeller mellom smittevernfeltet i sykehus og i kommunene, men en påbygningsstruktur ville gjøre det mulig å oppnå slik spisskompetanse fra flere utgangspunkter. Dette vil også styrke samhandlingen mellom tjenestenivåene.
- En slik struktur ville også kunne bidra til kompetanse på tvers (f.eks. mellom sykehusansatte - og kommunalt personell)
En utfordring er at de formelle strukturene i liten grad er tilpasset en slik tilnærming slik systemet er innrettet i dag. Påbygnings- og grenspesialiteter finnes ikke i Norge i dag. Imidlertid eksisterer en prøveordning for kompetanseområder i regi av Helsedirektoratet, for tiden er det kun kompetanseområdet i palliativ medisin som har myndighetsgodkjenning gjennom Helsedirektoratet. Legeforeningen administrerer og oppretter selvstendig sine egne (ikke-myndighetsgodkjente) kompetanseområder, som for tiden omfatter smertemedisin, allergologi, alders- og sykehjemsmedisin og snart også traumekirurgi. Disse kompetanseområdene er ikke underlagt føringer eller godkjenningsmekanismer gjennom myndighetene.
En fordel med kompetanseområder er nettopp at formalisert/anerkjent kompetanse kan oppnås på tvers av ulike spesialiteter, og bygges på allerede relevant spesialistkompetanse, og at man således legger til rette for breddekompetanse snarere enn "monopoleffekt" som beskrevet over.
Det er imidlertid høyst usikkert om ordningen med myndighetsgodkjente ("formelle") kompetanseområder videreføres. Det er lagt opp til at denne ordningen bortfaller når det skal etableres en egen spesialitet i palliativ medisin.
Styringsgruppen er kjent med at Legeforeningen har mottatt forespørsel om å vurdere kompetanseområde i smittevern, men vi kjenner ikke status for denne vurderingen.
Vurdering
I styringsgruppen er det enighet om at det synes urealistisk å jobbe mot en egen, 5-årig spesialistutdanning i smittevern. Styringsgruppen anbefaler en videre tilnærming som tar sikte på at smittevernlegenes spisskompetanse bygges på toppen av annen relevant kompetanse – i form av påbygning, tilleggsspesialitet, kompetanseområde eller tilsvarende. Vi antar at smittevern kunne egnet seg som et kompetanseområde, men det er usikkert om det fremover vil være mulighet for myndighetsgodkjente kompetanseområder slik utsiktene er idag. Formalisert og anerkjent spisskompetanse kan nås på flere måter, og tilnærmingen må ses i sammenheng med de eksisterende strukturene for legespesialisering- og kompetanse.
En (tverrfaglig) norsk utdanning i smittevern på masternivå, vil også kunne benyttes av leger for å tilegne seg formell kompetanse på feltet.
Uansett løsning er det viktig å konkretisere hvilke kompetansekrav som skal ligge til grunn for en spisskompetanse innen smittevern.
Anbefaling fra styringsgruppen
- Styringsgruppen anbefaler at det arbeides for formalisert og/eller anerkjent smittevernkompetanse for leger som kan bygges på toppen av annen relevant kompetanse, heller enn å legge opp til eget 5-årig spesialiseringsløp i smittevern.
Nærmere om smittevern i andre spesialiteter - behov for gjennomgang av læringsmål og felles kompetansemål
Regionalt kompetansesenter i smittevern (RKS) i Helse Midt-Norge gjennomførte en kartlegging og fant at det bare finnes konkrete læringsmål i smittevern for leger i spesialisering i medisinsk mikrobiologi og infeksjonsmedisin. Læringsmålene i smittevern for disse to spesialitetene er divergerende, og ble funnet særlig mangelfulle for infeksjonsmedisin. FHIs erfaringsgjennomgang av smittevernet under pandemien identifiserte en rekke behov for utdanning innen smittevern: Det er både behov for å bedre smittevernkompetansen hos helsepersonell generelt, og å øke antall med spisskompetanse innen smittevern. Evalueringsrapporten fra FHI viste også at smittevern i liten grad inngår i de ulike LIS-utdanningene. Disse gjennomgangene tyder på at det er behov for å gjennomgå spesialistutdanninger for leger, samt å sørge for å stille krav til standardiserte, kvalitetssikrede undervisningsopplegg for smittevern i spesialistutdanningene.
Helsedirektoratet sendte i slutten av 2022 ut en høring om felles kompetansemål (FKM) i spesialistutdanningene for leger (21/28563-25). Fra RKS Helse Vest ble det påpekt at smittevern ikke var nevnt som forslag til nye felles kompetansemål for leger. Helsedirektoratet planlegger å inkludere kompetanse i smittevern i revisjonsprosjekt for felles kompetansemål. Dette revisjonsprosjektet er i gang, og vil arbeides videre med i 2024.
Nytt kvalitetsseminar om smittevern for kommunene
Høsten 2023 planlegger Senter for kvalitet i legetjenester (SKIL) å lansere et kvalitetsseminar om smittevern rettet mot kommunalt helsepersonell inkludert legekontor og andre som jobber med smittevern. Kvalitetsseminaret er en videreutvikling av en kvalitetspakke som ble lansert ifm. covid-19-pandemien, og vil omhandle en rekke temaer innen smittevern. Seminaret vil bestå av et møte med forutgående e-læringsmodul. FHI er en viktig samarbeidspartner. Mer informasjon vil komme på www.kommunesamarbeid.no.
Vurdering
Det er mange kompetansemål for leger i spesialisering, og konkurransen om innpass er stor. Likevel har pandemien vist oss viktigheten av smittevernkompetanse blant leger i alle spesialiteter. Også i andre sammenhenger enn store epidemier er dette viktig. Eksempelvis må vi anta at det vil bli økende utfordringer knyttet til håndtering av resistente mikrober i tiden fremover.
Styringsgruppen vurderer at det hadde vært hensiktsmessig å inkludere læringsmål om smittevern i utdanningen av alle kliniske legespesialiteter, inkludert i del 1 av spesialistutdanningen for leger. Helsedirektoratet er allerede i gang med et revisjonsprosjekt for felles kompetansemål (FKM), hvor inklusjon av kompetanse om smittevern vil være et viktig tema for prosjektet.
Anbefaling fra styringsgruppen
- Styringsgruppen anbefaler at Helsedirektoratet får i oppdrag å utrede om spesialitetsspesifikke læringsmål i smittevern for kliniske legespesialiteter bør forbedres, inkludert i spesialitetene samfunnsmedisin, allmennmedisin, infeksjonssykdommer og medisinsk mikrobiologi. Oppdraget bør også inkludere en vurdering av om det er aktuelt med nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter i smittevern. Et eksempel på en nyttig læringsaktivitet kunne være praktiske øvelser for å sikre bedre etterlevelse av håndhygiene og korrekt bruk av beskyttelsesutstyr.
Nærmere om smittevern i helse-grunnutdanningene
Det kom frem i FHIs erfaringsgjennomgang- smittevern i helse- og omsorgstjenesten at mange helsepersonell følte seg usikker under pandemien grunnet manglende smittevernkompetanse. Det ble trukket frem som et behov å få smittevern tydeligere inn i fagplaner for alle helseutdanninger. Styringsgruppen er omforent om at det er viktig å bygge smittevernkompetanse på alle nivåer gjennom grunnutdanning, arbeid, videreutdanning og spesialisering. Derfor omtaler vi også smittevern i grunnutdanningen nærmere her.
Nærmere om RETHOS og retningslinjer for grunnutdanningene.
I tidligere stortingsmeldinger ble det vist til at helse- og velferdstjenestene ikke hadde god nok innflytelse på det faglige innholdet i utdanningene (Meld. St. 13 (2011-2012)), og at de gamle rammeplanene var for statiske (Meld St 16 (2017-2017)). Det ble opprettet et nytt styringssystem, RETHOS (regjeringen.no), som et samarbeid mellom flere departementer ledet av Kunnskapsdepartementet. Siden 2017 har det blitt gjort et stort utviklingsarbeid der det bl.a. har blitt utviklet forskriftsfestede retningslinjer for hver enkelt helseutdanning, i tillegg til forskrift om felles rammeplan for alle grunnutdanningene. Retningslinjene skal definere sluttkompetanse og utgjøre en minstestandard. Smittevernlæringsmål er tatt inn i relevante utdanninger som sykepleie og medisin. Imidlertid er retningslinjene overordnet, og det faktiske innholdet i studietilbudet konkretiseres videre i de ulike lærestedenes studieplaner.
Nærmere om undervisningsopplegg om smittevern i sykepleierutdanningen
Det har blitt utarbeidet et permanent undervisningsopplegg innen antibiotikastyring og smittevern for sykepleierutdanningen, i samarbeid mellom FHI, ASP og KAS (nå NSAS). Til nå har alle ca. 30 studiesteder deltatt en eller flere ganger, og mange lager en egen undervisningsdag om AMR og smittevern på sine studiesteder. Noen av underviserne har spilt inn at de allerede har mye undervisning om smittevern for sine studenter, og at de derfor ikke har med denne bolken i undervisningsdagen. Andre rapporterer at de benytter smittevernbolken.
Nærmere om kartlegging av smittevernundervisning på medisinstudiet
Det er nylig (våren 2023) blitt gjennomført en kartlegging av smittevernundervisningen i grunnutdanningen for leger ved de fire norske studiestedene. Kartleggingen, som er gjennomført av smittevernpersonell, konkluderer med at smittevern er et lite fag som ikke har særskilt prioritering i studiet. Fakultetene har organisert utdanningene ulikt, og det er således betydelige forskjeller mellom de ulike studiestedene. Forfatterne foreslår at det defineres felles læringsmål for undervisning av smittevernfaget i medisinstudiet, inkludert minstekrav. De anbefaler videre at det legges opp til praktisk trening innen smittevern, og at smittevernkompetanse testes ved eksamen.
Vurdering
FHIs erfaringsgjennomgang av smittevernet under pandemien viste til behov å få smittevern tydeligere inn i fagplaner for alle helseutdanninger.
Et kompliserende element er at det har tatt tid fra de nye forskriftene/retningslinjene er kunngjort, til endringene er implementert i studieplanene. Således vil helsepersonell som uteksamineres nå kunne ha fått et annet undervisningstilbud enn de som var ansatt i tjenestene under pandemien.
Andre tilgrensende spørsmål er om smittevern blir godt nok undervist, og om læringen blir kompetansevurdert til eksamen. Det er få "advokater" for smittevern innen undervisningssektoren: det er få akademiske stillinger og smittevernundervisning kommer ofte "på toppen" av annet arbeid.
Styringsgruppen vurderer at det, ikke minst i lys av pandemien, kunne vært nyttig å gjøre en helhetlig gjennomgang av innholdet i grunnutdanningene for helsepersonell.
Anbefaling fra styringsgruppen
- Det bør sikres grunnleggende breddekompetanse i smittevern gjennom de ulike grunn- og videreutdanninger innen helse- og omsorg.
Utrede et akkrediteringssystem for infeksjonsepidemiologi
Begrepet akkreditering brukes i flere sammenhenger. Gjennomgående er at akkreditering innebærer en formell aksept eller godkjenning, som følge av en uavhengig vurdering av evne til å utføre spesifiserte oppgaver i tråd med gitte krav. (Se ev. Store Norske Leksikon (snl.no)). Etter Lov om universiteter og høyskoler (lovdata.no) § 3-1 forstås akkreditering som en faglig bedømming av om en høyere utdanningsinstitusjon eller et studietilbud fyller standarder og kriterier gitt av departementet og NOKUT[16] […]. Selv om handlingsplanens formulering kunne antyde at det kan være aktuelt å akkreditere fagpersoner, er det nok utdanningsinstanser som kan være mest aktuelle å akkreditere.
Status
Styringsgruppen kjenner ikke til at det er startet utredning av akkrediteringssystem for infeksjonsepidemiologi.