Tiltak 27 – Risiko- og sårbarhetsanalyse av åpningstider og bemanning
Helseforetakene skal innen utgangen av 2020 gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser av åpningstider og bemanning på kveldstid, i helger og på helligdager [for mikrobiologiske laboratorier]. Foretakene skal også vurdere om kommunikasjon med klinisk personell i og utenfor sykehus foregår på en hensiktsmessig måte.
Ansvar: Helseforetakene
Status
Tiltakets første del – ROS-analyser
I Indikatorundersøkelsen (2022) svarte 51 % av sykehusene JA på at sykehusledelsen har gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) av åpningstider og bemanning ved mikrobiologisk avd. på kveldstid, i helger og på helligdager i løpet av de siste 24 måneder.
Tiltakets andre del - kommunikasjon
På spørsmål om sykehusledelsen i samarbeid med mikrobiologisk avdeling har identifisert forbedringsområder i kommunikasjonen mellom laboratoriet og klinisk personell i og utenfor sykehuset, svarte 65 % JA. Andelen sykehus som har vurderte forhold rundt kommunikasjonen kan ha vært høyere, men det er ikke spurt direkte om dette.
Vurdering
Det synes som man generelt har kommet et godt stykke på vei med implementering av dette tiltaket, men med lokale variasjoner.
Det er viktig for nytteverdien av ROS-analyser at forbedringspunkter følges opp med konkrete tiltak. Indikatorundersøkelsen gir ikke svar på i hvilken grad identifiserte forbedringspunkter er fulgt opp. Dette har vi generelt lite kunnskap om.
Andre kommentarer
Litt under halvparten av sykehusene svarte at de har tilgang til mikrobiologiske analyser og vakthavende mikrobiolog på kvelder (40 %), helger (49 %) og helligdager (47 %). Målet er ikke nødvendigvis at 100 % av sykehusene bør ha dette på plass, men styringsgruppen antar at det er hensiktsmessig at det gjøres ROS-analyser av slike forhold, slik dette tiltaket legger opp til.
Tiltak 28 – Evaluering av hurtigtester for diagnostikk
FHI skal innen utgangen av 2020 gjennomgå evidensgrunnlaget og kost/nytte av definerte hurtigtester for diagnostikk av et utvalg infeksjoner (først og fremst luftveisinfeksjoner). Dette vil bli gitt som et eget oppdrag.
Ansvar: FHI
Hva er status
Det er så langt ikke gitt noe slikt oppdrag, og arbeidet er derfor ikke påbegynt.
Vurdering
Hurtigtester kan være viktige ikke bare for avklaring av behandlingsvalg, men også for rask avklaring av smittestatus og behov for isolasjon.
Selv om luftveisinfeksjoner er fremhevet i dette tiltaket, kan rask diagnostisk avklaring også være nyttig for antibiotikastyring og smitteverntiltak ved andre typer akutte infeksjoner.
Dette poenget gjelder ikke bare hurtigtester, men også annen pasientnær diagnostikk som f.eks. PCR, som kan gi mikrobiologiske svar flere dager tidligere enn tradisjonelle metoder (mikrobedyrkning).
Tiltak 29 – Protokoll for diagnostikk og rapportering av C. difficile
Referanselaboratoriet for Clostridioides difficile ved OUS skal, i samarbeid med FHI og det mikrobiologiske fagmiljøet, innen utgangen av 2020 lage en standard for diagnostikk og rapportering av C. difficile.
Ansvar: FHI, referanselab
Status
FHI har gjennomført en evaluering av overvåking av C. difficile i Norge. Det jobbes nå med å følge opp funn i denne, inkludert standardisering for diagnostikk og rapportering. Dette gjøres i dialog med referanselaboratoriet for C. difficile ved OUS. Arbeidet ble satt på vent under pandemien pga. lite kapasitet, men er nylig tatt opp igjen.
En kartlegging viser at rundt 60 % av laboratoriene i Norge ikke følger de europeiske retningslinjene (ESCMID guidelines) for påvisning av C. diff. Det er ønskelig at flere laboratorier følger disse retningslinjene og at flere laboratorier i tillegg utfører dyrkning av C. diff for å bedre overvåkning og utbruddshåndtering.
Planlagt fremdrift
Planen videre er at referanselaboratoriet for C. difficile lager et utkast til en anbefalt standard for diagnostikk, inkludert anbefalinger for rapportering av prøvesvar til kliniker. Utkastet sendes til FHI for tilbakemeldinger og deretter videre til fagmiljøene (mikrobiologi, infeksjonsmedisin og smittevern). Arbeidsgruppen planlegger å ha et endelig utkast til en standard/harmoniseringsanbefaling i løpet av 2023. Mot slutten av året har vi mottatt tilbakemelding om at prosessen er noe forsinket.
Andre kommentarer
Innenfor diagnostikk og rapportering av C. difficile er det to andre tiltak som FHI vurderer som minst like viktig som punktet over.
Periodeprevalens. Dette går ut på å samle inn kliniske C. difficile isolater fra alle norske laboratorier i en periode, for eksempel over to uker, og helgenomsekvensere dem. Det vil gi en delvis oversikt over den norske situasjonen med tanke på utbrudd, resistens og epidemiologi, noe vi ikke har per i dag. Dette gjøres allerede i Sverige og Danmark, Norge ønsker å følge samme protokoll så vi kan sammenlikne oss med de landene. En forutsetning for en slik oversikt er ressurser til å gjøre helgenomsekvensering ved ref. lab, så det ikke blir en utgift for de enkelte laboratoriene å sende stammer til ref. lab.
Elektronisk overvåkning av helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) med C. difficile gjennom NoHAI-prosjektet. Se tiltak 9 for nærmere beskrivelse av NoHAI. Dette er viktig informasjon vi ikke får i dag fordi dette er ekstremt ressurskrevende å registrere manuelt.
Tiltak 30 – Standardisert prøvetaking ved blodbaneinfeksjoner
FHI skal innen utgangen av 2020, i samarbeid med det mikrobiologiske fagmiljøet, bidra til å standardisere prøvetaking og utrapportering ved blodbaneinfeksjoner.
Ansvar: FHI
Status
Tiltaket anses gjennomført.
Tematikken ble diskutert på møte i Nasjonalt forum for medisinsk mikrobiologi 4.12.2019. Prøvetaking ved blodbaneinfeksjoner er komplisert, og FHI og de mikrobiologiske fagmiljøene må samarbeide. Som del av kvalitetssikringen av human-medisinsk mikrobiologisk diagnostikk i Norge, behandlet strategimøte i bakteriologi, mykologi og parasittologi dette temaet i 2019. Rapporten etter strategimøtet er publisert i november 2021 (Diagnostikk av blodkultur (fhi.no), og den gir råd om analyse og rapportering av ulike agens til kliniker. Innledningsvis angis at rapporten gjenspeiler det norske medisinsk-mikrobiologiske miljøets beste kunnskap og praksis, og at den er å anse som veiledende for laboratorienes arbeid innen blodkulturdiagnostikk.
Når det gjelder prosedyre for selve prøvetakingen, henviser rapporten til Nasjonal prosedyre for prøvetaking (ous-hf.no) som er utarbeidet i regi av Bioingeniørfaglig institutt/NITO.
Etterlignede blodkulturer blir jevnlig sendt ut for testing hos laboratoriene, og kvalitetsaspekter evalueres og diskuteres i de såkalte Ringtest rapportene. Disse gjøres bare tilgjengelig for deltakende laboratorier.
De siste årene har det også pågått andre parallelle aktiviteter relevant for utrapportering av blodbaneinfeksjoner. Her kan nevnes arbeidet i regi av Direktoratet for e-Helse på implementering av Norsk Laboratoriekodeverk og andre tabeller i eXML-meldingen for prøvesvar (ehelse.no), samt arbeid i MSIS-labdatabasen mtp. automatisert høsting av data på blodbaneinfeksjoner (se tiltak 9).
Andre kommentarer
Handlingsplanen er ikke konkret på om det menes utrapportering til kliniker eller registre. Styringsgruppen oppfatter det slik at det menes utrapportering til kliniker.