Tiltak 25 – Renholdsplaner i helseinstitusjoner
Ledere i helseinstitusjoner skal innen utgangen av 2020, i samarbeid med smittevernpersonell, oppdatere renholdsplaner basert på risikovurdering og ny nasjonal standard i henhold til smittevernforskriften § 2-2 femte strekpunkt.
Ansvar: "Ledere i helseinstitusjoner" (ikke ytterligere spesifisert i handlingsplanen).
Status
Ny norsk standard for renhold i helse- og omsorgstjenestene ble etablert høsten 2021: NS 6600 Ledelsessystemer for renhold i helse- og omsorgstjenester (standard.no). Dokumentet bygger på NS-INSTA 800-1 (standard.no) om rengjøringskvalitet.
I indikatorundersøkelsen ble det spurt om sykehuset har en oppdatert og ledelsesforankret renholdsplan. Alle HF (43 av 43, 100 %) svarte ja på at de har renholdsplan, men det er ikke spurt om den er oppdatert etter ny standard (det ville uansett vært urealistisk, pga. kort tid mellom publikasjon av ny standard og indikatorundersøkelsen).
I indikatorundersøkelsen svarte 440 (99 %) av de 443 sykehjemmene som responderte at de hadde skriftlige rutiner for alminnelig renhold/renholdsplan. Heller ikke sykehjemmene ble spurt om renholdsplanen var oppdatert etter ny standard. Ca. en tredjedel (139, 31 %) svarte at sykehjemsledelsen utarbeidet renholdsplanen. Av de 299 sykehjem hvor renholdsplanen ble utarbeidet eksternt, oppga 252 (84 %) at sykehjemsledelsen var kjent med innholdet. Merk at det var mange sykehjem som ikke svarte på indikatorundersøkelsen, og vi vet lite om status i disse sykehjemmene.
Vurdering
Det er viktig å ha etablerte standarder for godt renhold. Det synes som de aller fleste helseinstitusjoner har renholdsplan, men styringsgruppen har ikke oversikt over hvor mange som ev. har innarbeidet den nye standarden i sine rutiner. Når indikatorundersøkelsen gjentas, er det antakelig hensiktsmessig å spørre om renholdsplanene er oppdatert iht. den nye standarden.
Det er vanskelig å evaluere av effekten av tiltaket direkte.
Andre kommentarer
Merk også at FHIs veileder for basale smittevernrutiner inneholder et kapittel om Renhold og desinfeksjon (fhi.no) av overflater i helsetjenesten. Dette kapittelet er nylig oppdatert (oktober 2022).
Tiltak 26 – Nasjonale anbefalinger for desinfeksjon og sterilisering av medisinsk utstyr
Hdir skal i samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering og andre relevante aktører, innen utgangen av 2020 utarbeide faglige anbefalinger for desinfeksjon og sterilisering av medisinsk utstyr både i og utenfor helseinstitusjoner. Dette gjelder også private leverandører av helsetjenester, f.eks. spesialistpoliklinikker som utfører skopier. Gjennomgang av praksis i helseinstitusjonene skal gjøres innen utgangen av 2021.
Ansvar: Hdir
Status
Arbeidet ble utsatt pga. pandemien, men i samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering (NKD) ble det utarbeidet en prosjektbeskrivelse i 2022. Prosjektbeskrivelsen tok sikte på å utarbeide nasjonale faglige råd for dekontaminering og sterilisering av medisinsk gjenbruksutstyr, samt hvordan ivareta faglige hensyn i krav til kvalitetssikring, dokumentasjon, opplæring og anskaffelser.
Med bakgrunn i den aktuelle ressurssituasjonen i Helsedirektoratet, er det besluttet at prosjektet må settes på vent. Helsedirektoratet har ikke ressurser til å starte dette prosjektet i handlingsplanperioden.
Vurdering
I et notat fra 2021 fra NKD til Helsedirektoratet, refereres en rekke forhold som tyder på varierende kvalitet blant helseinstitusjonene. Det vises til at dekontaminering ofte utføres med utilfredsstillende prosesser som følge av uegnet utstyr eller lite hensiktsmessige lokaler. Svak ledelsesforankring ses ofte. Avvik fra best faglig praksis begrunnes ofte i utydelige krav i lovverket eller manglende nasjonale retningslinjer. Per starten av 2023 opprettholder NKD at det er behov for et normerende produkt. Kompetansetjenesten mottar til stadighet spørsmål om hva som er faglige standarder – og krav - til forsvarlig dekontaminering.
Saken har vært drøftet med representanter for smittevernmiljøene og kompetansetjenesten. Vi skisserer her noen ulike perspektiver.
Et spørsmål er om nærmere veiledning for dekontaminering er mest relevant i sykehus og spesialisthelsetjeneste der hovedtyngden av kirurgi foregår. Imidlertid er det viktig å påpeke at forsvarlig dekontaminering er viktig også i primærhelsetjenesten: Eksempelvis foregår mye kirurgisk virksomhet i tannhelsetjeneste, og det gjøres også en god del småkirurgi i allmennpraksis. Kompetansetjenesten anfører at dekontaminering bør gjøres på samme måte uavhengig av om man er i spesialist- eller primærhelsetjenesten, og at nasjonale anbefalinger i stor grad vil være generiske for begge nivåer. Deres erfaring er at det er i primærhelsetjenesten det oftest svikter på kompetanse og veivalg knyttet til dekontaminering, og de antar at også dette tjenestenivået vil ha mye å tjene på nærmere føringer. I primærhelsetjenesten er det også lite tilgang til spisskompetanse i smittevern (smittevernpersonell), og uforsvarlig dekontamineringspraksis vil lettere gå under radaren.
Gjentatte tilbakemeldinger fra kompetansetjenesten og smittevernfagmiljøene tyder på at det er behov for nærmere anbefalinger og/eller føringer for hva som er forsvarlig dekontamineringspraksis. Det bør tas stilling til hvordan dette behovet kan møtes i neste strategiperiode. Vi nevner her noen mulige alternativer:
- Gjenoppta prosessen med normerende produkt fra Helsedirektoratet, som i tillegg til å være kunnskapsbaserte faglige råd, da ville kunne tydeliggjøre hvilke normer og standarder som forventes at tjenestene oppfyller. På den annen side, er utarbeidelse av normerende produkter en svært omstendelig, ressurskrevende og kostbar prosess. Det er også viktig å balansere nye pålegg og krav til kommunene.
- Et annet alternativ kunne være at tjenestene selv utarbeider faglige retningslinjer, anbefalinger og/eller standarder. Dette kunne løses f.eks. gjennom et oppdrag til RHF-ene. En utfordring ved en slik tilnærming ville være at primærhelsetjenestens behov ikke nødvendigvis vil ivaretas (se under om omstrukturering av kompetansetjenesten).
- Et tredje alternativ kunne være at det nye kompetansenettverket utarbeider standarder, fortrinnsvis i samarbeid med Standard Norge. Et eksempel på en slik standard kunne være teknisk standard for minstekrav ved maskinell dekontaminering. En standard er ofte frivillig å følge, og vil ikke nødvendigvis representere normerende krav på samme måte som et regelverk eller normerende produkt ville gjort (men i noen sammenhenger er det gjort forskriftsfesting av at gitte standarder skal følges).
Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering legges ned som nasjonal kompetansetjeneste (regjeringen.no) i løpet av 2023. Det er besluttet at denne funksjonen skal omstruktureres til et nasjonalt kompetansenettverk for dekontaminering med regionale noder. Kompetansetjenesten opplyser at det fortsatt vil være kapasitet/ressurser til å kunne utarbeide faglige grunnlag for korrekt dekontaminering også fremover, men som nevnt over, hadde det vært hensiktsmessig å avklare hvilke rammer og føringer som skal gjelde for et slikt arbeid.
Det nye nettverket skal forankres og berammes i RHF-ene. Andre tjenester og sektorer (inkludert kommunene og primærhelsetjenesten) kan bidra inn i nettverkene, men da i kraft av egen finansiering. Styringsgruppen er spent på om det da vil bli mindre fokus på/kapasitet til rådgivning mot primærhelsetjenesten.
Anbefaling fra styringsgruppen
- Styringsgruppen anbefaler at det jobbes videre med å få på plass bedre veiledning til tjenestene om dekontaminering.