​Pasientenes og brukernes rettigheter til de samme tjenestene er regulert i pasient- og brukerrettighetsloven. ​

Rundskriv og veiledere

Fra Helse- og omsorgsdepartementet

Brev og uttalelser

Kapittel 3: Kommunenes ansvar for helse- og omsorgstjenester

Kapittel 4: Krav til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet

Kapittel 9: Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

Kapittel 10: Tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige

Kapittel 11: Finansiering og egenbetaling

Om helse- og omsorgstjenesteloven

Hva loven pålegger

Helse- og omsorgstjenesteloven inneholder regler om kommunens overordnede ansvar for å sørge for at den enkelte pasient og bruker får oppfylt sine rettigheter til «nødvendig helse- og omsorgstjenester», slik dette er regulert i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a.

Loven pålegger kommunen å sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblemer, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Kommunens ansvar er i loven regulert som et overordnet «sørge for-ansvar».

Lovens kapittel 3 angir tjenester kommunen som et minimum plikter å tilby.
Også personer som kun oppholder seg midlertidig i en kommune, for eksempel i forbindelse med ferie eller som innsatt i fengsel, omfattes av kommunens ansvar. Varigheten av oppholdet vil kunne ha betydning for omfanget av kommunens ansvar.

For å kunne sørge for helse- og omsorgstjenester på en forsvarlig måte, må kommune sette i verk systematiske tiltak som sikrer at virksomhetens aktiviteter planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres i samsvar med krav fastsatt i relevante lover og forskrifter.

Individuell plan og koordinator

Loven pålegger kommunen å utarbeide en individuell plan for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter loven. Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud. Dersom en person har behov for tjenester fra både kommunen og spesialisthelsetjenesten, skal kommunen sørge for at det blir utarbeidet en individuell plan, og for at planarbeidet koordineres.

For pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, skal kommunen tilby koordinator. Koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller bruker, samt sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan.

Kommunen skal tilby koordinator til pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester, selv om de ikke ønsker individuell plan.

Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habilitering- og rehabiliteringsvirksomheten. Enheten skal ha overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan, og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator.

Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

Loven inneholder regler om vilkår, saksbehandling mv. ved behov for bruk av tvang og makt i tjenestene til personer med psykisk utviklingshemning. Som bruk av tvang eller makt regnes tiltak som brukeren eller pasienten motsetter seg, eller som er så inngripende at de uansett må regnes som bruk av tvang eller makt.

Tvang og makt kan bare brukes når det er faglig og etisk forsvarlig, tiltakene må ikke gå lenger enn det som er nødvendig for formålet, og kan bare brukes for å hindre eller begrense vesentlig skade. Andre løsninger skal være prøvd før det settes i verk tvangstiltak.

Vedtak om tvang og makt fattes av kommunen, og skal overprøves av Fylkesmannen før tiltaket kan settes i verk. Spesialisthelsetjenesten skal bistå kommunen i utformingen, gjennomføringen og evalueringen av tvangstiltak.

Tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige

Loven inneholder regler om vilkår, saksbehandling mv. for tvangsmessig innleggelse og tilbakeholdelse i institusjon av rusmiddelavhengige personer som utsetter sin fysiske eller psykiske helse for fare ved omfattende og vedvarende misbruk av rusmidler. Andre hjelpetiltak må være vurdert som ikke tilstrekkelige.

Gravide rusmiddelavhengige kan uten eget samtykke tas inn på institusjon og holdes tilbake der i hele svangerskapet hvis rusmiddelmisbruket er av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, og dersom andre hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig.

Vedtak om tilbakehold i institusjon skal treffes av Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker.

Sist oppdatert: 15. september 2016

skriv ut del på facebook del på twitter