3.1.1 Aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet og passivitet
Formål og hovedprioriteringer
Tilskuddsordningen Aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet og passivitet (tidligere Aktivitet for seniorer og eldre), ble igangsatt i 2013 – da under navnet Aktivitet eldre- og seniorsentra. Ordningen var knyttet til etablering og utvikling av aktivitets- og seniorsentre rundt i landet. Målet med tilskuddsordningen var å få til en venstrevridning i omsorgstjenesten med mer vekt på helsefremming og forebygging, skape lavterskeltilbud og møteplasser for hjemmeboende eldre og å motvirke ensomhet og sosial tilbaketrekning. Tilskuddsordningen har vært gjennom flere navneendringer og regelverksendringer. I forbindelse med et anmodningsvedtak i Stortinget ble det bestemt at tilskuddsordningen, fra 2017, skulle åpne opp for en utvidet målgruppe slik at ikke bare seniorer og eldre, men også andre grupper som sto i fare for ensomhet og passivitet skulle inkluderes. Navnet ble endret til Aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet og passivitet.
Resultatrapport 2019
I 2019 var det bevilget 18,8 mill. kroner til fordeling over statsbudsjettet og Helsedirektoratet mottok 199 søknader til de utlyste midlene. Det samlede søknadsbeløpet var på i underkant av 90 mill. kroner. Det ble innvilget tilskudd til 50 store og små prosjekter rundt i hele landet. Mottakerne var kommuner og bydeler, frivillige organisasjoner og stiftelser, fylkeskommune, med overvekt av kommuner, gjerne i samarbeid med frivillige. Flerårige prosjekter er videreført, og flere nye flerårige prosjekter ble innvilget.
Tilskuddsordningen ble evaluert av Oslo Economics i 2018. Evalueringen viser at tilskuddsordningen bidrar til å nå målet om å motvirke ensomhet, passivitet og sosial tilbaketrekning gjennom å etablere forskjellige former for lavterskeltilbud rundt i hele landet. Tilskuddsordningen er godt kjent blant potensielle søkere og regnes som attraktiv og verdifull for søkergruppen. Etter at målgruppen ble endret og utvidet fra og med 2017 er det færre prosjekter som bare retter seg mot eldre. Oslo Economics anbefalte at tilskuddsordningen videreføres som en forholdsvis vid ordning uten større endringer i form og innhold. De påpekte noen suksesskriterier og noen forslag til videreutvikling og justeringer, bl.a. om søknads- og rapporteringsrutiner.
Evalueringen har påpekt følgene suksesskriterier:
- At tiltaket er et lavterskeltilbud
- At tiltaket innebærer samarbeid med flere aktører og involvering av frivillige
- At tiltaket oppnår høy deltakelse
- At tiltaket gjerne er langvarige prosjekt av større økonomisk omfang
I tillegg anbefalte Oslo Economics tydeligere satsing på samarbeid mellom forskjellige aktører og at samarbeid videreføres som et sentralt vurderingskriterium i søknadsbehandlingen.
Vurdering
Mye av det som kom fram i evalueringsrapporten er i tråd med Helsedirektoratets inntrykk av tilskuddsordningen. Det framgår bl.a. at spesielt samarbeidsprosjekter mellom kommuner og frivillige organisasjoner har stort potensiale for å lykkes og at kommunene også har potensiale for å få til samarbeid med flere ulike organisasjoner. Om målet er varige, gode møteplasser så mener vi derfor at det er viktig å satse på kommunene som motorer i samarbeidet.
Vår oppfatning er at ordningens formål er i tråd med intensjonene i regjeringens strategi for å forebygge ensomhet (lansert i den siste folkehelsemeldingen) og ikke minst Leve hele livet-reformen. Vi mener at ordningen vil egne seg spesielt godt som et verktøy for kommunene til gjennomføring av reformene. Slik er den også blitt oppfattet blant mange kommuner, hvor flere søkere i 2019 viste til eldrereformen i sine søknader om tilskudd, f. eks. ved å lage aktivitetstiltak som skal støtte opp om reformen og/eller som en forankring av prosjektet. I løpet av planperioden har svært mange søkere fått avslag. Det store antallet søknader kan tyde på at det fortsatt er et udekket behov for gode og attraktive aktivitetstilbud for seniorer og eldre. Skal tilskuddsordningen bli et godt redskap og insitament for gjennomføring av Leve hele livet-reformen rundt i hele landet, og samtidig forebygge ensomhet blant eldre, anbefaler vi derfor en betydelig styrking av budsjettet til ordningen.
3.1.2 Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg
Formål og hovedprioriteringer
Kompetansesenter for kultur, helse og omsorg er et avtalefestet partnerskap mellom HUNT forskningssenter, Levanger kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Helse Nord-Trøndelag og Nord universitet. Senteret skal bidra til utvikling og spredning av miljøterapeutiske behandlingstiltak; og videreutvikle samspill og ivareta en innovativ sammenheng mellom forskning, utdanning og praksis. Studier viser at systematisk og integrert bruk av musikk og sang i miljøbehandling kan fungere mot uro og depresjon og redusere bruken av psykofarmaka. Nord-Universitet har siden 2015 videreutviklet opplæringsprogram i musikkbasert miljøbehandling (MMB) for ansatte i helse- og omsorgstjenestene. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020.
Resultatrapport 2019
Opplæringsprogrammet ble i 2019 evaluert av NTNU. Det var en kvalitativ evaluering som inkluderte 26 ansatte fra 11 ulike sykehjem, gjennom intervjuer, observasjoner og dokumentgjennomgang. Samtlige informanter meddelte økt kompetanse, kunnskap og bevisstgjøring gjennom den opplæringen de hadde fått. Det var ingen negative uttalelser og kritikk av hvordan musikk, sang og bevegelse kan benyttes i miljøbehandling. Det å kunne lære og observere at sang og musikk faktisk nytter, gir en helsefremmende effekt med bruk av færre eller ingen medisiner for en periode. De gode effektene av tiltakene synes å støtte opp under tidligere forskning.
Blant funnene i evalueringen, kan det konkluderes med at opplæringsprogrammene har oppnådd målene på de aller fleste områder, men at det er noen barrierer og utfordringer tilknyttet omsetting av ervervet kunnskap og teori til den praktiske hverdagen. Oppsummert så sier evalueringen:
- Positive erfaringer og opplevelser etter endt kurs
- Økt fokus og kompetanse på musikk og lydmiljø
- Økt bevisstgjøring og forståelse for at pårørende er en viktig ressurs når det gjelder kartlegging av musikkpreferanser
- Positivt for arbeidsmiljø og trivsel
- Reduksjon eller opphold i medisinbruk
- Fra passivitet til aktivitet - Gir ro både for den enkelte beboer og i miljøet
- Glede, trivsel, humor, samhold og fellesskap for alle
- Økt kvalitet på pleie og omsorgstjenestene i form av musikalsk omsorg og bedre kommunikasjon
- Kartlegging av musikkpreferanser og individuelle spillelister – ‘dette tar tid’
- Utfordringer med ansvarliggjøring og integrering av musikkaktivitetene i arbeids- og pleieplanene
- Noen utfordringer med formidling av kunnskaper og erfaringer til andre kollegaer fra kursene
- Viktig med forankring i ledelsen
I 2019 har 773 personer fra 15 fylker fått opplæring i Musikkbasert miljøbehandling. Kurstilbudet utvikler seg mot nye målgrupper. Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse er sentral samarbeidspartner. Den totale måloppnåelsen for Musikkbasert miljøbehandling i 2019 er under målsettingen som var på 1325 deltagere. Det er gjennomgående lavere måloppnåelse på alle kurs, unntatt videreutdanningene som holder seg stabilt og med ventelister.
3.1.3 Veiledningsmateriell forebyggende hjemmebesøk
Formål og hovedprioriteringer
Det er et mål at kommunene videreutvikler og øker den forebyggende og helsefremmende innsatsen overfor eldre. Det overordnede målet er å forebygge sykdom og skade hos eldre i og utenfor institusjon, og fremme helse og livskvalitet.
Resultatrapport
Helsedirektoratets veiledningsmateriell for forebyggende hjemmebesøk ble publisert i 2017. Veiledningsmateriellet beskriver de mest aktuelle samtaletemaene i et forebyggende hjemmebesøk, og knytter dette opp mot praktiske råd og verktøy. Fra 2018 inngikk forebyggende hjemmebesøk og tilhørende veiledningsmateriell som et viktig verktøy for reformen Leve hele livet. Våren 2019 ble det utviklet og publisert en film som illustrerer forebyggende hjemmebesøk i praksis og temaet ble løftet frem i møte med de regionale støtteapparatene og kommuner.