Kapittel 2Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt

Det er et mål å styrke tiltak og øke kompetanse for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt, uavhengig av diagnose. En viktig milepæl var Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase som ble ferdigstilt og lansert i september 2018.

Det er utviklet e-læringskurs for helsepersonell om demens. E-læringskurset er utarbeidet i to versjoner. Den første versjonen er beregnet på sykepleiere og helsefagarbeidere, og ble ferdigstilt sommeren 2018. Den andre varianter er for leger, og ble klar til bruk tidlig i 2019. Implementering pågår fortsatt. Lindrende behandling til personer med demens er inkludert i ny versjon av opplærings­­materiellet Demens­omsorgens ABC.

Opplæringspakke for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt er utarbeidet, pilotert og spredd til ni fylker gjennom utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester og den er oppdatert og revidert i 2019 med begrepsendringer og begrepsdefinisjoner blant annet på bakgrunn av NOU 2017:16 «På liv og død». Opplæringspakka består av 4 studiehefter, samt et innledende hefte. Temaer som gjennomgås i opplæringspakka er forhåndssamtaler, palliativ plan, samvalg, kartleggingsverktøy, ulike kulturer, herunder samisk kultur, tro- og livssyn, forsvarlighet og profesjonalitet, verdighet, pårørende, smerte og smertelindring.

For spredning av opplæringspakka for lindrende behandling, er erfaringen fra utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester at direkte kontakt med kommunen gir best resultater for implementering og at best effekt oppnås når kompetanseheving på lindrende behandling er godt forankret i kommunale ledelse.

3.2.1 Styrke ansattes kompetanse innen lindrende behandling for barn

Formål og hovedprioriteringer

For å oppnå god basiskompetanse, har etablering og utvidelse til en tverrfaglig videreutdanning i barnepalliasjon ved OsloMet vært en hovedprioritet. Studiets mål er å kvalifisere helsepersonell til å bli sentrale ressurspersoner for barnepalliative team i de større barneavdelingene og for å bedre samhandlingen mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste for pasienter med behov for barnepalliasjon. Videreutdanningen har enkeltemner og kan tas på masternivå for alle faggrupper med bachelor innenfor helsefag. I 2019 var det 80 søkere til denne videreutdanningen, hvorav 40 ble tatt inn med oppstart august 2019.

Resultatrapport 2019

Det har vært gjennomført flere regionale møter om samhandling i barnepalliasjon mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten i tillegg til informasjonsmøter med aktuelle grupper av helsepersonell. Bl.a. implementeringsmøter med alle regionsykehusenes barneavdelinger og deres samarbeidspartnere og flere møter med faggrupper i pediatri, samarbeidsgrupper mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste og bydelsdirektørene i Oslo.

Retningslinjen ble ferdigstilt 2019 og en følgeevaluering av implementeringen er gjennomført av OsloMet.

OsloMet fikk oppdraget med å etablere videreutdanning i barnepalliasjon for sykepleiere. Første kull ble uteksaminert desember 2017. Det er også arrangert et heldagseminar i barnepalliasjon ved OsloMet. I 2018 ble en ny programplan for «Tverrfaglig videreutdanning i barnepalliasjon» godkjent av OsloMet. Lærings­utbytte­beskrivelsene i studiets program- og emneplaner er på mastergradsnivå. Det første tverrfaglige kullet i videreutdanning i barnepalliasjon startet i august 2019.

Det arbeides godt med videreutdanningen i barnepalliasjon ved OsloMet, der Helsedirektoratet deltar i diskusjoner om videreutvikling og forbedringer i utdanningstilbudet. Det er stor interesse for etablering av et team i hver sykehusregion. I forbindelse med implementeringsmøter i alle sykehusregioner oppgis trang økonomi som hovedårsak til at man foreløpig ikke har kunnet starte etablering av barnepalliative team. OUS startet et regionalt barnepalliasjons-team i 2019.[1]

3.2.2 Tilskudd til lindrende behandling og omsorg ved livets slutt

Formål og hovedprioriteringer

Formålet med ordningen er å styrke kvaliteten i tilbudet, og bidra til kompetanseoppbygging innen lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i kommunene. Det var i 2019 bevilget totalt 14,5 mill. kroner under denne tilskuddsordningen. Tilskuddsordningen skal evalueres i 2020. Prosjektene skal bidra til kvalitetsutvikling gjennom fagutvikling og kompetanseheving som har overføringsverdi. Tiltakene skal sees i sammenheng med aktuelle førende dokumenter og aktiviteter i utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester. Målgruppen er pasienter som har behov for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt, uavhengig av bakenforliggende diagnose, samt ivaretakelse av pårørende.

Resultatrapport 2019

På oppdrag fra Helsedirektoratet, har fem fylkesmannsembeter forvaltet tilskuddsmidler til lindrende behandling og omsorg ved livets slutt, i samarbeid med de regionale kompetansesentrene for lindrende behandling. Fylkesmennene i Oslo/Viken, Vestfold/Telemark, Vestland, Trøndelag og Troms/Finnmark tildelte i 2019 totalt kr 14 500 000 i tilskuddsmidler til oppstart eller videreføring av prosjekter i kommunene på området.

Mange av prosjektene er interkommunale og/eller i samarbeid med utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester, samt i samarbeid med frivillige organisasjoner. Det er bygget opp palliativ kompetanse gjennom et bredt spekter av tiltak. Flere av prosjektene inkluderer også pårørende. Oversikt over prosjektene publiseres på nettsidene til de regionale kompetansesentrene for lindrende behandling.

3.2.3 Kunnskap og informasjon om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt for barn og ungdom

Formål og hovedprioriteringer

Tilskuddsordningen har til hensikt å øke kunnskap og gi informasjon om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt for barn og ungdom ved å styrke frivillige organisasjoners informasjons- og opplysningsvirksomhet. Det var i 2019 bevilget totalt 4,5 mill. kroner under ordningen, hvorav 2,5 mill. kroner var øremerket Foreningen for barnepalliasjon.

Resultatrapport 2019

Det ble utbetalt tilskudd til tre søkere i 2019: Foreningen for barnepalliasjon (FFB), Sykehusklovnene og Stiftelsen Termik. Sykehusklovnene fikk tilskudd for å øke kompetansen til sykehusklovner innen fagfeltet barn og unge i palliativ behandling og samtidig kunne dele kunnskap med tverrfaglige team om kommunikasjon med barn og unge i unntakstilstand.

Sykehusklovnenes arbeid retter seg i hovedsak mot det syke barnet, for eksempel ved at sykehusklovnen avleder barnet under undersøkelser og behandlinger, som tidligere har påkrevd mange sykehusansatte/ og eller bruk av narkose/sedasjon. Tilbakemeldingene fra pårørende og ansatte på sykehuset er svært positive. Sykehusklovnene samarbeider også med avansert hjemmesykehus og har på den måten spredt sine tiltak på flere områder under tilskuddsperioden.

Foreningen for barnepalliasjon fikk tilskudd til å styrke informasjon og opplysningsarbeidet om barnepalliasjon, styrke støtten til pasient og pårørende og øke kunnskapen og kompetansen blant helsepersonell. Dette gjør de ved å formidle og undervise eksterne og interne aktører. Hovedaktivitetene til FFB i 2019 har vært følgende:

• veilede, støtte og gi kunnskap til pasient, pårørende og helsepersonell
• oppdatere og utvikle hjemmesiden for kunnskap og informasjon om barnepalliasjon
• utarbeide og sende ut nyhetsbrev
• dialog med fagmiljø og fagpersoner både nasjonalt og internasjonalt
• samarbeid med offentlige instanser
• arbeid med sosiale medier
• arbeid med informasjon- og opplysningsarbeid

Stiftelsen Termik jobber for at kommuner kan sammenkoble sine tjenester med bruk av frivillige. De søkte og fikk, for første gang, tilskudd i 2019 til å bistå pårørende og ansatte i helsetjenesten i arbeidet med alvorlig syke og døende barn og unge. De har høyt fokus på frivillig arbeid i samspill med ansatte for å skape mer faglig kompetanse, trygghet og et større nettverk til sårbare familier.

3.2.4 Senter for alders og sykehjemsmedisin (SEFAS)

Formål og hovedprioriteringer

Tilskuddsordningen skal bidra til å løfte kompetanse, fremme innovasjon i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, samt styrke oppfølging og behandling av personer med demens og annen alvorlig sykdom gjennom god smertebehandling og god palliativ omsorg i livets sluttfase.

Resultatrapport 2019

I løpet av 2019 står SEFAS bak 18 vitenskapelige publikasjoner i nasjonale og internasjonale tidsskrifter. SEFAS driver utstrakt undervisning og kursing i forbindelse med implementering av forskningsbasert kunnskap. Flere enn 75 presentasjoner har bidratt til å spre forskning innen alders- og sykehjemsmedisin. Det er formidlet forskning på flere enn 50 nasjonale/internasjonale konferanser i 6 forskjellige land.

SEFAS har gitt ut «Eldreboken» på Fagbokforlaget, der 15 av deres ansatte bidrar med kapitler om bl.a. alderdom, verdighet, aktiv aldring, frivillighet og medikamentbruk. Det er forelest for og veiledet nær 500 studenter ved universitet/høyskole/fagskole om personer med demens, lindring, omsorg og behandling ved livets slutt, eldre og søvn, smertevurdering og -behandling, verdighet, forskningsdesign og metode.

Leder for SEFAS, Bettina Husebø, har ansvar for emneundervisning i palliativ-, alders- og sykehjemsmedisin på medisinstudiet ved UiB, der det blant annet arrangeres en egen uke om eldremedisin og alders- og sykehjemsmedisin. I tett samarbeid med senter for tverrfaglig profesjonell samarbeidslæring (TVEPS), arbeider SEFAS med å tilby tverrprofesjonell praksis til sine studenter på helsefag. 800 studenter får praksis på sykehjem, hjemmetjeneste eller lignende. SEFAS har også undervist på det nye masterprogrammet Helse og samfunn ved UiB.

SEFAS har seks pågående forskningsprosjekt i 2019. I 2019 var 22 personer ansatt eller tilknyttet SEFAS. Av disse er det åtte stipendiater og tre postdoktorer.

Frivillighetskoordinatorer

Formål og hovedprioriteringer

Verdighetssenteret driver tre tverrfaglige, samlingsbaserte, nasjonale utdanninger: Frivillighetskoordinering – eldreomsorg (FRI), Palliativ eldreomsorg (PEO) og Akuttmedisinsk eldreomsorg (AME). Arbeidet er finansiert med øremerket tilskudd over statsbudsjettet på 12 mill. kroner årlig.

FRI skal bidra til økt kunnskap om å mobilisere og lede frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet. Målgruppen for utdanningen er personer i ulike roller som organiserer frivillig innsats i eldreomsorgen: ansatte i helse- og omsorgssektoren, frivillige organisasjoner, frivilligsentraler og andre som samarbeider med frivillige eller som trenger å få kompetanse på frivillighet i sitt arbeide. Utdanningen kombinerer det praksisnære med en innføring i det grunnleggende innen forskning på feltet. Foredragsholderne hentes inn fra både frivillig og kommunal sektor med et fokus på tilrettelegging av frivillighet og samarbeid. Deltakerne utvikler et frivillighetsprosjekt på egen arbeidsplass, og får faglig støtte og veiledning til dette.

Omsorg mot livet slutt (OLS) ble i 2018 revitalisert og endret i denne sammenheng navn til PEO. Etterutdanningen PEO skal øke kompetansen hos fagutdannet helsepersonell i møte med sårbare, alvorlig syke og døende gamle. Utdanningen har sitt utgangspunkt i hospicefilosofien og WHO’s definisjon av palliasjon.

AME skal øke kompetansen til fagutdannet helsepersonell i møtet med alvorlig og akutt syke gamle. Fokus i undervisningen ligger på å kunne gjenkjenne tegn til sykdomsforverring og å iverksette tiltak på et tidlig tidspunkt. Dette for å forhindre at sårbare gamle blir kritisk dårlige og unngår unødige plager. Undervisningen består av teori, praktisk prosedyretrening og håndtering av medisinsk teknisk utstyr. Etisk refleksjon bl.a. vedr. behandling vs. overbehandling står sentralt i undervisningen.

Resultatrapport 2019

Tilskuddsordningen ble eksternt evaluert i 2019. Evalueringen viser gjennomgående god måloppnåelse for alle de tre etterutdanningene. Evalueringen vurdere måloppnåelsen som særlig høy når det gjelder målet om økt kompetanse og også relativt god når det gjelder målet om et bedre tilbud i eldreomsorgen. For å omsette nyervervet kompetanse i tiltak som bidrar til et bedre tilbud i eldreomsorgen, trekker evaluator fram flere faktorer som vil påvirke graden av måloppnåelse. Disse faktorene er gjennomgående og felles for alle de tre etterutdanningene. Lederforankring er en av disse faktorene. Videre er det flere i undersøkelsen som poengterer fordelen og viktigheten av at det området etterutdanningen omfatter blir prioritert og satset på av kommunen. Det å omsette den enkeltes økte kompetanse i konkrete tiltak, for eksempel for å både øke og bedre den frivillige innsatsen, synes å være betydelig enklere i de tilfeller der kommunen har definert frivillighet i eldreomsorgen som et satsingsområde. Det at frivillighet er et satsingsområde, medfører også ofte at kommunen prioriterer å sende flere ansatte på utdanningen, noe som synes å forsterke de positive effektene på måloppnåelsen ytterligere. Tilsvarende sammenhenger gjelder også for Palliativ eldreomsorg og Akuttmedisinsk eldreomsorg.

Utdanningen FRI ble i 2019 videreført med tre kull i Oslo og Bergen. Deltakerne har som del av utdanningen utviklet prosjekt på sine arbeidsplasser. De har fått faglig veiledning i prosjektarbeidet underveis, og holdt presentasjoner ved hver samling. Siden oppstart har ca. 400 deltakere deltatt på utdanningen. 53 deltakere fullførte i 2019. Deltakerne kom fra 17 fylker og 126 kommuner (14 nye i 2019).

Så langt har ca. 440 deltatt på etterutdanningen PEO, hvorav 48 var nye deltakere i 2019. Deltagerne har kommet fra alle landets fylker og totalt 106 kommuner (5 nye i 2019).

Til nå har 404 ansatte i eldreomsorgen gjennomført utdanningen AME, hvorav 123 var nye deltagere i 2019. Deltagerne har kommet fra alle landets fylker og 120 kommuner (27 nye i 2019).