Resultater
Kvalitetsindikatoren oppdateres ikke med tall for 2023 grunnet pågående prosess med kommuner for å sikre presisjonsnivå i resultatene. Tallene tilbake i tid vil fortsatt være tilgjengelige, men nye tall ikke blir publisert mens prosessen pågår.
Status for prosessen per desember 2024: Det har blitt gjennomført innsiktsmøter med KS (kommunesektorens organisasjon) og et utvalg av store og små kommuner. Innspillene vi har fått skal i januar 2025 vurderes, før det tas en endelig avgjørelse for indikatorens fremtid.
På landsbasis i 2022 hadde 93,8 prosent av tjenestemottakerne mottatt helsetjeneste i hjemmet innen 15 dager etter vedtaksdato. Andelen er relativ stabil over tid.
Det er liten variasjon mellom fylkene. Med unntak av Trøndelag som hadde lavest andel med 70,7 prosent, har alle fylkene andeler over 90 prosent i 2022. Møre og Romsdal høyest andel med 98,5 prosent.
I 2022 hadde 1,9 prosent av alle vedtak om helsetjenester i hjemmet en ventetid på 16-30 dager, og 4,3 prosent hadde en ventetid på 31 dager eller mer etter vedtaksdato.
For mer informasjon om helse- og omsorgstjenester i KPR, se her.
Forbehold ved tolkning
Datakilden er Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR).
Resultatene må tolkes med forsiktighet. Mulige feilkilder kan være at kommuner ikke følger riktig vedtakspraksis i henhold til forvaltningsloven § 11a (2), som forutsetter at saker skal avgjøres uten ugrunnet opphold, og ikke fatter vedtaket før tjenesten er tilgjengelig selv om søker har behov for tjenesten. Iverksettingstiden blir da feilaktig forkortet. Vedtakspraksisen kan skyldes at kommunene ikke har tjenesten tilgjengelig.
Med negativ iverksettingstid menes at dato for start av tjenesten er tidligere enn dato for vedtak. Negativ iverksettingstid kan skyldes:
- Tjenesten må startes raskt, for eksempel ved nødvendig helsehjelp ved utskrivning fra sykehus
- Saksbehandler glemmer å sette en vedtaksdato
- Feilregistreringer
For 2019 rapporterte ikke 13 kommuner inn data til Kommunalt pasient- og brukerregister. Manglende rapportering skyldes i hovedsak at kommunesammenslåinger har gjort det krevende for de nye kommunene å sende inn data.
Historikk for indikatoren vises med den nye fylkesstrukturen som var gjeldende fra og med 2020. Det gjelder også for data fra tidligere år, slik at det skal være mulig å sammenligne utviklingen over tid.
Om indikatoren
Helsetjenester i hjemmet beskrives i helse- og omsorgstjenesteloven. Eksempel på helsetjenester i hjemmet kan være:
- Hjemmesykepleie, blant annet hjelp til medisiner/ medikamenthåndtering, sykepleiefaglig hjelp, for eksempel sårstell og helsefaglige observasjoner
- Fysioterapi
- Ergoterapi, blant annet tilrettelegging i hjemmet
- Psykisk helsetjeneste
Ved tildeling vil det gjøres individuelle vurderinger ut fra den enkeltes livssituasjon. Det vil stadig bli tatt en vurdering av hjelpebehov ut fra brukers funksjonsnivå.
Indikatoren viser om kommunen oppfyller vedtak som er fattet og om det er samsvar mellom tjenester og behov. Videre setter den fokus på hvordan brukerens rettssikkerhet blir ivaretatt gjennom kommunens vedtakspraksis.