Resultater
Kvalitetsindikatoren avvikles fra og med 2024 grunnet usikkerhet i datagrunnlaget. Resultatene tilbake i tid vil fortsatt være tilgjengelige, men nye tall vil ikke blir publisert framover.
I 2022 var det 8,4 prosent av hjemmeboende tjenestemottakere med behov for habilitering og rehabilitering som hadde en virksom individuell plan (IP). Det var en nedgang fra 2021, fra 10,0 prosent.
Andelen som hadde individuell plan i 2022 var høyest i Vestland med 13,7 prosent, mens Oslo lå lavest med 2,8 prosent.
For mer informasjon om helse- og omsorgstjenester i KPR, se her.
Forbehold ved tolkning
Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) er datakilde for indikatoren. Indikatoren måler antall personer som har hatt opphold i løpet av året.
Historikk for indikatoren vises med den nye fylkesstrukturen som var gjeldende fra og med 2020. Det gjelder også for data fra tidligere år, slik at det skal være mulig å sammenligne utviklingen over tid
Ulikheter mellom kommuner kan skyldes både underrapportering og mangel på kunnskap om gjeldende regelverk. Kommunene kan ha ulik praksis for tildeling av IP og ulik forståelse for når det er hensiktsmessig med IP. Underrapportering kan også skje når informasjon blir skrevet i feil felt i journalen og dermed ikke blir overført riktig til KPR.
I 2019 ble det innført endringer i hvordan tjenesten registreres i Kommunalt pasient- og brukerregister. I 2018 var det rapportert om 34 536 mottakere av habilitering og rehabilitering utenfor institusjon nasjonalt, mens det i 2019 ble rapportert om 7 056 mottakere. Tall fra 2019 er derfor ikke med i denne indikatoren.
Endringene vil også kunne påvirke resultatene i påfølgende år.
Om indikatoren
Pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan, jf Pasient- og brukerrettighetsloven. Pasientens og brukerens mål, ressurser og helhetlige behov for tjenester skal danne grunnlag for valg og prioritering av tiltak i planen. Individuell plan innebærer en strukturert arbeidsprosess hvor tjenester fra ulike fag, nivåer og sektorer ses i sammenheng og innrettes slik at pasient og bruker kan bli i stand til å nå sine mål. Pasientens, brukerens og eventuelt pårørendes medvirkning og innflytelse i planprosessen er avgjørende. Mål og tiltak nedfelles i et plandokument. Dette skal oppdateres kontinuerlig og være et dynamisk verktøy i koordinering og målretting av tjenestetilbudet. Se nærmere beskrivelser i Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator.
Rapporter og undersøkelser viser at det er pasienter og brukere med behov for rehabilitering og habilitering som ikke får oppfylt retten til individuell plan. Det oppgis ulike årsaker til dette. Helsedirektoratet har i veileder for rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator konkretisert hvordan lovverket skal praktiseres. Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering har overordnet ansvar for individuell plan og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinatorer.