Resultater
Kvalitetsindikatoren ble avviklet i 2023 grunnet usikkerhet i datagrunnlaget. Resultatene tilbake i tid vil fortsatt være tilgjengelige, men nye tall ikke blir publisert framover.
På landsbasis i 2021 hadde 1,7 prosent av tjenestemottakerne med vedtak om habilitering eller rehabilitering i institusjon en virksom individuell plan.
Det er variasjoner mellom fylkene og kommunene. I 2020 hadde Oslo høyest andel med 3,8 prosent, mens Rogaland hadde lavest andel med 1,0 prosent.
For mer informasjon om helse- og omsorgstjenester i KPR, se her.
Forbehold ved tolkning
Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) er datakilde for indikatoren. Indikatoren måler antall personer som har hatt opphold i løpet av året.
Ulikheter mellom kommuner kan skyldes både underrapportering og mangel på kunnskap om gjeldende regelverk. Kommunene kan ha ulik praksis for tildeling av IP og ulik forståelse for når det er hensiktsmessig med IP. Underrapportering kan også skje når informasjon blir skrevet i feil felt i journalen og dermed ikke blir overført riktig til registeret.
13 kommuner har ikke rapportert inn data for 2019 til KPR. Manglende rapportering skyldes i hovedsak at kommunesammenslåinger har gjort det krevende for de nye kommunene å sende inn data. Følgende kommuner har ikke rapportert: Trøgstad, Spydeberg, Askim, Eidsberg, Hobøl, Sørum, Fet, Finnøy, Sveio, Nesna, Karlsøy, Hemne og Granvin. I tillegg har Utsira rapportert sammen med Karmøy. Kommunene som ikke har rapportert vil ikke inngå i fylkesresultatene på aggregert nivå.
Historikk for indikatoren vises med den nye fylkesstrukturen som var gjeldende fra og med 2020. Det gjelder også for data fra tidligere år, slik at det skal være mulig å sammenligne utviklingen over tid.
Om indikatoren
Pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan, jf Pasient- og brukerrettighetsloven. Pasientens og brukerens mål, ressurser og helhetlige behov for tjenester skal danne grunnlag for valg og prioritering av tiltak i planen. Individuell plan innebærer en strukturert arbeidsprosess hvor tjenester fra ulike fag, nivåer og sektorer ses i sammenheng og innrettes slik at pasient og bruker kan bli i stand til å nå sine mål. Pasientens, brukerens og eventuelt pårørendes medvirkning og innflytelse i planprosessen er avgjørende. Mål og tiltak nedfelles i et plandokument. Dette skal oppdateres kontinuerlig og være et dynamisk verktøy i koordinering og målretting av tjenestetilbudet. Se nærmere beskrivelser i Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator.
Rapporter og undersøkelser viser at det er pasienter og brukere med behov for rehabilitering og habilitering som ikke får oppfylt retten til individuell plan. Det oppgis ulike årsaker til dette. Helsedirektoratet har i veileder for rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator konkretisert hvordan lovverket skal praktiseres. Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering har overordnet ansvar for individuell plan og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinatorer.
Pasienter og brukere med behov for habilitering og rehabilitering antas å oppfylle retten til individuell plan. Andelen med individuell plan bør derfor være så høy som mulig. Indikatoren kan sees i sammenheng med «Individuell plan for habilitering og rehabilitering i hjemmet».