Resultater
Kvalitetsindikatoren avvikles fra og med 2024 grunnet usikkerhet i datagrunnlaget. Resultatene tilbake i tid vil fortsatt være tilgjengelige, men nye tall ikke blir publisert framover.
I 2022 var det på landsbasis 74,9 prosent av brukerne som fikk innfridd sine behov og ønsker om å få hjelp til transport i forbindelse med arbeid og utdanning. 4,0 prosent av brukerne fikk delvis innfridd sine behov og ønsker, mens 20,0 prosent av brukerne ikke fikk innfridd sine behov og ønsker. Resultatene ligger omtrent på samme nivå som tidligere år.
Det er noe variasjon mellom fylkene, men det er innad i fylkene og mellom kommuner at variasjonen er størst. I Oslo var det 81,5 prosent av brukerne som fikk innfridd sine behov, mens i Troms og Finnmark var andelen på 68,2 prosent.
For mer informasjon om helse- og omsorgstjenester i KPR, se her.
Forbehold ved tolkning
Det er søkerens/tjenestemottakerens behov og ønsker som skal ligge til grunn for vurdering av behov for transport i forbindelse med arbeid og utdanning. Ulik tolking av behov eller ønsker kan bidra til ulik registreringspraksis i kommunene og dermed usikkerhet i hvorvidt man registrerer det samme i alle kommuner. Tallene må derfor tolkes med forsiktighet.
For å sikre lik registreringspraksis, trengs god opplæring og veiledning av saksbehandlere og dokumentasjonspliktige i kommunene. Helsedirektoratet sørger for dette i et samarbeid med kommunene.
Historikk for indikatoren vises med den nye fylkesstrukturen som var gjeldende fra og med 2020. Det gjelder også for data fra tidligere år, slik at det skal være mulig å sammenligne utviklingen over tid.
Resultater fra denne indikatoren egner seg for sammenlikning mellom kommuner over tid. Den kan også brukes til å sammenlikne utvikling i egen kommune over tid.
Om indikatoren
Personer med behov for omsorgstjenester har rett på sosiale tiltak som bidrar til en mest mulig aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. I stortingsmelding nr. 25 "Mestring, muligheter og mening", påpekes det at omsorgstjenesten bør få et sterkere fokus på aktivisering, trivsel og sosiale tiltak. Lov om sosiale tjenester pålegger kommunene å yte sosiale tjenester som bidrar til dette.
Arbeid og utdanning bidrar til økt livsglede, selvrealisering og mestringsopplevelser. En annen viktig side ved utdanning og arbeid, er følelsen av å være til nytte og at man bidrar til det sosiale fellesskapet. Skole og arbeidsplass er viktige sosiale arenaer i et samfunn. Transporthjelp kan være helt nødvendig for å kunne delta i arbeid og utdanning.
Alle med behov om transport i forbindelse med arbeid og utdanning har rett til nødvendig transport til dette på et forsvarlig nivå.