Resultater
Andelen sykehjemsbeboere som fikk minst en type antibiotikum (eksklusiv metenamin) var på 5,4 prosent i november 2023. Det er en liten nedgang fra 5,7 prosent i målingen i november 2022.
Andelen beboere som fikk metenamin (Hiprex) var på 1,3 prosent i november 2023. Bruken av metenamin er tilnærmet uendret sammenlignet med samme periode i 2022, da andelen var på 1,2 prosent.
Kun halvparten av norske sykehjem deltok i prevalensundersøkelsene i november 2023. Oppsluttingen har vært lav over tid.
Historikk for indikatoren vises med den nye fylkesstrukturen som var gjeldende fra og med 2020. Det gjelder også data fra tidligere tidspunkter, slik at det skal være mulig å sammenligne utviklingen over tid.
Forbehold ved tolkning
Rapporteringen til NOIS-registeret er obligatorisk for sykehjem, men det er likevel kun halvparten av landets sykehjem som leverer data til NOIS. Lav tilslutningsgrad påvirker datakvaliteten negativt og skaper usikkerhet rundt resultatene.
Deltagelsen gikk ytterligere ned i 2020 og 2021. Som følge av covid-19-pandemien ble det under prevalensundersøkelsen i mai 2020 åpnet for at sykehjem som ikke hadde kapasitet til å delta i undersøkelsen, ikke deltok. Manglende deltagelse måtte avklares med kommunelege. Antall deltakende sykehjem har gått litt opp igjen i løpet av 2022 og 2023, men er fortsatt lav og lavere enn før pandemien.
Prevalens er en relativt upresis registreringsmetode, og gir kun et øyeblikksbilde av situasjonen. Ved små tall vil den tilfeldige variasjonen være stor, i tillegg kan det være variasjon i registreringspraksis. Resultatene bør derfor tolkes med varsomhet.
Det kan være forskjell i sammensetningen av beboere i norske sykehjem, og indikatoren kan ikke uten videre brukes til sammenligning mellom sykehjem.
Kun sykehjem deltar i prevalensundersøkelsene. Aldershjem regnes ikke som helseinstitusjoner i Forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon, og er derfor ikke inkludert.
Om indikatoren
Denne kvalitetsindikatoren er basert på prevalensundersøkelsen i sykehjem som utføres to dager i året, én dag på våren (mai) og én dag på høsten (november). Den enkelte undersøkelse skal foretas én dag i løpet av en angitt uke, når sykehjemslegen er til stede. Ukene fastsettes av Folkehelseinstituttet.
Å redusere unødvendig bruk av antibiotika er et av de viktigste tiltakene for å hindre spredning av antibiotikaresistens, og dermed bevare virkningen av antibiotika. Resultatene viser et øyeblikksbilde av andel beboere i sykehjem som fikk antibiotika på målingstidspunktet. Indikatoren har ett måltall for bruk av antibiotika ekskludert metenamin, og ett måltall for bruk av metenamin. Det er også et måltall som viser andelen sykehjem som deltok i undersøkelsen.
Det er ikke definert en konkret målsetting for denne indikatoren, men det er et mål å redusere den generelle antibiotikabruken i befolkningen.
I Helse- og omsorgsdepartementets handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten, er det estimert at sykehjem står for omtrent 6 prosent av forbruket av antibiotika i Norge målt i definert daglig dose per 1 000 innbyggere. Antibiotika blir hyppigst brukt til forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner og til behandling av luftveisinfeksjoner. I handlingsplanen påpekes det et behov for kritisk gjennomgang av den utstrakte, særnorske bruken av metenamin til forebygging av urinveisinfeksjoner.
Målsettingen er at sykehjemsleger, spesielt ved høy bruk av metenamin, vurderer om deres bruk av medikamentet er i henhold til anbefalingene i Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Ved bruk av øvrige antibiotika, bør de vurdere om utrednings- og behandlingspraksis er fornuftig, og ved høy bruk om nødvendige smitteverntiltak er på plass.
God kvalitet på legetjenester til beboere på sykehjem er en del av Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024.
Flere kvalitetsindikatorer om allmennlegetjenester.