Individuell jobbstøtte (IPS)

Evalueringen viser at IPS bidro til signifinkant bedre livskvalitet, bedre selvopplevd helse, lavere symptomnivå på depresjon og bedre funksjon ved 12 måneders oppfølging.

Deltakerne som fikk IPS hadde også signifikant høyere tro på at arbeid var bra for helsen sammenliknet med kontrollgruppen. Ved 18 måneders oppfølging var 37 prosent av IPS-deltakerne i jobb, sammenliknet med 27 prosent i kontrollgruppen som mottok en høykvalitetsversjon av tradisjonelle arbeidsrettede tiltak.

Søk tilskudd: Arbeidsrehabilitering etter modell av Individuell jobbstøtte og/eller Jobbmestrende oppfølging 

Bakgrunn

 Flertallet av personer med psykiske helseproblemer er i jobb. Likevel er det mange som står utenfor arbeidslivet og ønsker seg inn.

Hele 96 prosent svarte at arbeid er viktig for deres psykiske helse i en undersøkelse TNS Gallup har utført for Helsedirektoratet. Bare hjem og nær familie ble ansett som viktigere.

Rundt 15 prosent av det legemeldte sykefraværet i Norge skyldes psykiske lidelser. Andelen uføretrygdede med en psykisk lidelse er på noe over 30 prosent. Blant personer som faller ut av arbeidslivet, utgjør personer med psykiske lidelser en stor og økende gruppe.

Norske og internasjonale studier viser at 30 – 50 prosent av den voksne befolkningen vil få en psykisk lidelse i løpet av livet.

Begreper

​Psykiske helse deles ofte inn i god psykisk helse, psykiske plager og psykiske lidelser.

God psykisk helse kjennetegnes av trivsel og mening med n. I tillegg vektlegges personens evne til å mestre hverdagens utfordringer og bidra til samfunnet rundt seg.

Psykiske plager omfatter symptomer som i betydelig grad går utover trivsel, daglige gjøremål og samvær med andre, uten at kriteriene for en diagnose er tilfredsstilt.

Psykiske lidelser forstås som symptombelastninger som er så omfattende at det kvalifiserer til en diagnose

(ref. Folkehelseinstituttet, 2014).

Psykiske helseproblemer brukes ofte som en fellesbetegnelse for plager og symptomer som påvirker tanker, følelser, atferd, væremåte og omgang med andre uavhengig av diagnose.

(ref. Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse, 2013-2016). 

Forebyggende arbeid

Dette omfatter tiltak som kan bidra til å forhindre at psykiske plager og lidelser oppstår (primærforebygging).

Arbeidsplassen er en sentral arena og arbeidsgivere har en viktig oppgave.

Gjennom avtalen om et inkluderende arbeidsliv har NAV mange virkemidler og kompetansemiljøer, som nettopp skal bistå arbeidsgivere og ansatte/jobbsøkere til å skape et godt arbeidsmiljø.

Ti råd for et inkluderende arbeidsliv

  1. ​Bry deg. Alle trenger å bli sett og verdsatt.
  2. Gi tillit. Alle har noe å gi hvis de slipper til.
  3. Ikke aksepter mobbing og utfrysing. Stopp rykter.
  4. Vær romslig. Verdsett mangfold og ulikheter.
  5. Lytt til andre. Vis interesse for andres arbeid.
  6. Verdsett åpenhet. Snakk sammen.
  7. Skap trygghet og takhøyde. Feil er noe vi kan lære av.
  8. Ta ansvar. God tilrettelegging er et samarbeidsprosjekt.
  9. Ta problemer på alvor. Finn løsninger sammen.
  10. Psykisk helse angår oss alle. Snakk om det.

(Kilde: Rådet for Psykisk Helse)

En annen del av det forebyggende arbeidet (sekundærforebygging) omfatter tidlig oppdagelse og behandling av personer som har fått eller er i ferd med å utvikle psykiske plager/lidelser. Her har helse- og omsorgstjenesten i kommunen og fastlegen spesielt, en sentral rolle.

Arbeid bidrar til raskere bedring

De fleste med psykiske plager og lidelser får behandling og oppfølging hos fastlegen. Målet er å yte et helhetlig tilbud som fyller pasientens behov tilbake i ordinært arbeid. Tradisjonelt har behandling kommet før aktivisering og arbeid.

Å se på arbeid som en del av behandlings-/rehabiliteringsforløpet har betydning for den enkeltes mulighet til å komme tilbake til arbeid. Internasjonale og norske studier har vist at det skjer en raskere bedring når jobbsituasjonen trekkes inn i behandlingen.

Pasienten kan lære metoder for å håndtere psykiske symptomer på jobben og samtidig delta på en arena hvor mestring, sosial utfoldelse og erfaringsdeling finner sted. Arbeidet kan skape tilhørighet og økt selvfølelse.

Individuell jobbstøtte (IPS) (Napha.no) er en kunnskapsbasert systematisk måte å jobbe på for å oppnå ordinært arbeid for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Internasjonal forskning viser at IPS er den tilnærmingen som fungerer best på verdensbasis.

En effektevaluering av IPS (Napha.no) ble lansert mot slutten av 2016. Evalueringen viser at IPS bidro til signifinkant bedre livskvalitet, bedre selvopplevd helse, lavere symptomnivå på depresjon og bedre funksjon ved 12 måneders oppfølging. Delakerne som fikk IPS hadde også signifikant høyere tro på at arbeid var bra for helsen sammenliknet med kontrollgruppen.

Koordinerte tjenester avgjørende

Koordinerte tjenester er i mange tilfeller avgjørende for hvor raskt personer med psykiske helseproblemer kommer tilbake i jobb. Alle parter, både fastleger, spesialisthelsetjenesten, helsearbeidere i kommunen og NAV, har et ansvar for å bistå i koordineringen til det beste for pasienten.

Politisk satsing

Arbeidsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet la i august 2013 fram Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse (2013-2016)(PDF).

Oppfølgingsplanen er en målrettet og langsiktig satsing for å inkludere, forebygge sykefravær og motvirke utstøting av personer med psykiske helseproblemer, også de som i tillegg har rusproblemer. Gjennom planen styrkes tjenestetilbudet til personer med psykiske helseproblemer som har behov for samordnet bistand fra NAV og helse- og omsorgssektoren.

Sist faglig oppdatert: 24. april 2017