– Retningslinjen har som formål å bidra til at denne pasientgruppen får bedre og mer helhetlig oppfølging, og at forekomsten av selvmord reduseres, sier avdelingsdirektør Torunn Janbu i Helsedirektoratet.
– Risiko for selvmord skal ikke lenger kartegges og graderes i lav, moderat eller høy risiko. Vurderingen av pasienten har som mål å identifisere hva selvmordstanker – og planer handler om for den enkelte, og kunne tilpasse behandling, oppfølging og behov for beskyttelse.
Retningslinjen dekker tre fagområder:
-
Psykisk helsevern for barn og unge
-
Psykisk helsevern for voksne
-
Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)
Anbefalingene er felles for alle disse tre fagområdene, men har også særskilt omtale for de enkelte områdene der det er behov.
Pasientens perspektiv og samhandling
– Hovedbudskapet er at utforskning av selvmordsproblematikk skal inngå i en helhetlig og individuell utredning, behandling og oppfølging. Pasientens perspektiv skal vektlegges, og behandling og oppfølging har som mål å fremme håp og mestring hos den enkelte, sier Janbu.
Selvmordsforebygging er et komplekst fagfelt, og retningslinjen skal gi bedre beslutningsstøtte til ledelse og ansatte som jobber innen disse områdene.
Systemansvaret er tydeliggjort, og samhandling mellom fastlege og kommunehelsetjenesten står sentralt, spesielt ved oppfølging etter utskrivning og i ivaretakelsen av etterlatte.
Hovedkapitlene er:
-
Virksomhetens ansvar og oppgaver innen forebygging av selvmord
-
Kompetanse, opplæring og veiledning
-
Klinisk vurdering og behandling av selvmordsatferd
-
Særskilte forhold ved døgnbehandling
-
Planlegging av overganger, utskrivning og oppfølging etter utskrivning
Forebygging av overdoser og selvmord i TSB ses i sammenheng
9,3 prosent av de som døde i selvmord i Norge i perioden 2009 til 2017, hadde vært i kontakt med tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) siste leveår. Mange av disse hadde sammensatte problemer (ruslidelse, psykisk lidelse og psykososiale belastninger), og over 60 prosent hadde også hatt kontakt med psykisk helsevern.
Den høye andelen av selvmord hos denne pasientgruppen viser nødvendigheten av oppmerksomhet på forebygging av selvmord blant pasienter i TSB, og retningslinjen anbefaler derfor at forebygging av overdoser og selvmord ses i sammenheng.
Krevende også for ansatte
– Vi vet at selvmordsforebygging er et komplekst fagfelt som er krevende også for dem som jobber med dette i helse – og omsorgstjenestene. Derfor er det nå lagt inn en egen anbefaling i retningslinjen som omhandler ivaretakelse og oppfølging av ansatte etter et selvmord, sier Torunn Janbu.
Mer informasjon
Still spørsmål
Helsedirektoratet legger opp til at de som skal ta i bruk retningslinjen får en mulighet til å stille spørsmål til innholdet. Det åpnes derfor en mulighet til å stille spørsmål i dette Forms-skjemaet fram til 1. juni. Spørsmålene blir ikke besvart fortløpende, men i et digitalt møte 12. juni.
22. oktober skal det være et arrangement, fysisk og digitalt, der sentrale områder i retningslinjen blir presentert. Mer informasjon kommer senere.