​ACT står for Assertive community treatment, og er en godt dokumentert modell for å gi oppsøkende, samtidige og helhetlige tjenester til mennesker med alvorlige psykiske lidelser, ofte også med rusmiddelproblemer, som i liten grad selv oppsøker hjelpeapparatet.

ACT-teamene er tverrfaglig sammensatt, har en teambasert tilnærming og leverer både kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Teamet gir alle typer tjenester som brukeren har behov for, blant annet integrert behandling av rus og psykisk lidelse og tett individuell oppfølging rettet mot arbeid, familie, fritid og bolig. Modellen er utprøvd i mange land med gode resultater for målgruppen, også i Norge.

Les evalueringsrapporten: Utprøving av ACT-team i Norge (PDF)

Fakta

Hovedpunkter i rapporten

  • ​ACT-teamene har lykkes i å rekruttere målgruppen, og de dekker en befolkning på 800 000
  • Nedgang i bruk av tvang med færre tvangsinnleggelser i psykisk helsevern og sterk reduksjon i antall oppholdsdøgn på tvang (fra 11 500 til 5 200 oppholdsdøgn)
  • Sterk reduksjon i antall oppholdsdøgn i psykisk helsevern og særlig for personer med mange innleggelser før inntak i ACT-team
  • Færre har alvorlige psykiatriske og depressive symptomer
  • Færre har alvorlig selvmordsrisiko
  • Færre har problemfylt bruk av rusmidler
  • Brukerne sier at har bedre helse, og at de er mer fornøyd med ACT enn tidligere behandling
  • Pårørende er fornøyd

FACT står for Flexible Assertive Community Treatment og kan oversettes til fleksibel aktiv oppsøkende behandling. FACT-modellen er utviklet gjennom praktisk erfaring med ACT-modellen i Nederland og er i mindre grad fulgt av forskning.

Kommunene og spesialisthelsetjenesten samarbeider tett i både ACT og FACT-teamene, og behandlingsfilosofien i denne type oppsøkende virksomhet er å ha fokus på brukerens mestring, fungering og integrering i lokalsamfunnet.

Det  finnes i dag ACT-team i alle helseregioner og flere FACT-team er under etablering i Norge.

Rapport om ACT-team

En Bruker spør Bruker -rapport viser at brukere med alvorlige psykiske helseutfordringer og sammensatte tjenestebehov er godt fornøyde med hjelpen de får fra oppsøkende behandlingsteam (ACT-team), som tilbyr oppfølging og behandling i lokalsamfunnet.

Bruker spør Bruker -rapport om ACT (PDF)

Hovedfunnene er at brukernes erfaringer med ACT er positive.  De norske ACT-brukerne var mer tilfredse enn brukere av ordinære tjenester og ACT-brukere i flere andre land. De opplevde ikke hjelpen som påtrengende og ønsket seg heller mer kontakt enn mindre.

Relasjonen til nærmeste behandler ble oppgitt å være svært god, ikke minst med tanke på den type problematikk brukergruppen strever med.

Brukerne rapporterte høy tilfredshet med de spesifikke arbeidsmetodene i ACT, som å møtes hjemme/ute i stedet for i helsetjenesten, å forholde seg til et flere i teamet og ikke bare én behandler, og å motta alle eller de fleste tjenestene fra ett team i stedet for å måtte søke hjelp hos flere ulike instanser. De var altså i hovedsak godt fornøyd med de sidene ved ACT-modellen som er annerledes enn i de ordinære helse- og omsorgstjenestene.

ACT-magasin

Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rus og psykisk lidelse har på oppdrag fra Helsedirektoratet nylig utgitt et magasin om brukeres bedringshistorier. I magasinet kan du lese om hvordan brukere har opplevd behandling og oppfølging fra ACT-team.

Brukerne forteller om sin egen bedringsprosess, om framtidshåp, og om en bedre hverdag. Noen har valgt å stå frem med fullt navn og bilde, andre ønsker å være anonyme. Intervjuene viser at bedring kan være så mangt.

Noen er blitt rusfrie, andre ruser seg mindre enn før. Noen er i arbeid, andre har endelig fått en hverdag som gir mer mening.

Alle brukerne forteller om mindre symptomer, økt livskvalitet og om betydningen av å få hjelp på flere livsområder samtidig, over tid og til riktig tid.

Sist faglig oppdatert: 28. april 2017

skriv ut del på facebook del på twitter