Kapittel 7.4Norge

Det en finner fra de ulike kilder som er tilgjengelig er at  tannhelsen, målt ved kariesutvikling, er at tannhelsen blant barn og ungdom er blitt bedre, og at forbedringen fortsetter. Derimot foreligger det ikke nasjonale studier som viser hvordan den bedrede tannhelsen blant barn og ungdom ev. gir effekter for tannhelsen og behandlingsbehov for voksne. 

Problemet er at det fins lite datagrunnlag, særlig på nasjonalt nivå, når det gjelder tannhelsestatus for den voksne delen av befolkningen i Norge. Det gjennomføres ikke regelmessige innsamlinger av tannhelsedata i et representativt utvalg av den norske befolkningen[1].

På nasjonalt nivå får vi en viss innsikt i behandlingsomfanget for personer som har rett til stønad fra folketrygden til tannbehandling. Hensikten med stønad fra folketrygden er å gi personer med et forhøyet tannbehandlingsbehov, og som ikke har rettigheter etter andre regler eller ordninger, hel eller delvis kompensasjon for deres nødvendige utgifter til tannhelsetjenester.

Det er lovbestemt at stønad kun utbetales til behandler dersom vedkommende behandler har inngått avtale om direkte oppgjør, og alle krav skal innsendes digitalt. Dermed har en gjennom den elektroniske utbetalingsdatabasen (KUHR) detaljert kunnskap om type tannbehandling det utbetales stønad til.

I 2022 ble det utbetalt stønad til ca. 814 tusen personer, der vel 625 tusen var over 20 år, som utgjør 15 prosent av totalt antall personer over 20 år i Norge. Mens personer under 20 år i hovedsak får stønad til tannregulering, vil personer over 20 år få stønad til all annen tannbehandling enn tannregulering. Kravene ble innsendt av i underkant av 5 000 tannleger og vel 900 tannpleiere, hvilket i praksis er samtlige behandlere. 

Av de 625 tusen personene over 20 år som mottok stønad, fikk 533 tusen utført behandling for under 4 000 kroner, noe som indikerer et svært lavt behandlingsbehov. Kun ca. 1 900 personer fikk stønadsberettiget behandling på 50 000 kroner eller mer. 

I tillegg har vi de siste årene fått noen undersøkelser som er registerbaserte, der data fra de elektroniske pasientjournalene (EPJ legges til grunn for analysene. Fordelene med de registerbaserte undersøkelsen er at undersøkelsen inkluderer alle registrerte og i tillegg til tverrsnittsanalyser som utføres i utvalgsundersøkelsene kan en her utføre paneldata analyse som følger samme pasient over en lengre tidsperiode. Imidlertid vil det også her kunne stilles spørsmål om generaliserbarheten dersom undersøkelsene ikke er gjort nasjonalt. 

Gjennom en undersøkelse[2] der en benyttet data fra EPJ-systemet til

Studentsamskipnaden i Oslo (SiO), var hensikten å undersøke om det reduserte behandlingsbehovet blant barn og ungdom videreføres i voksen alder. Journaldataene omfattet 25 000 pasienter i aldersgruppen 20–30 år i perioden 2007-2018. 

I en annen undersøkelse[3] har en gjennomgått tannhelsedata fra den offentlige tannhelsetjenesten i Innlandet fylkeskommune (tidl. Oppland og Hedmark fylkeskommuner) i perioden 2011-2021 for pasienter i tannhelsetjenestelovens gruppe a (barn/ungdom 0-18 år) og voksne personer opp til 65 år. 

Hensikten med undersøkelsen var å følge kariesutviklingen over tid gjennom to typer av analyser: 

• tverrsnitts analyse 12-65 år ved å følge samme aldersgruppe i ti-årsperioden (2011,2015 og 2021), ca. 35 000 personer

• paneldata analyse ved å følge samme pasient over tid og se på kariesutvikling etter avsluttet vederlagsfritt tilbud i offentlig tannhelsetjeneste, ca. 33 000 personer

Det kan tyde på, basert på de undersøkelsene som er referert, at tannhelsen målt ved kariesutvikling også er blitt bedret i de siste ti-år blant den voksne del av befolkningen. I de undersøkelsene der en ser på om den tannhelseforbedring som har skjedd blant barn og ungdom opprettholdes inn i ungt voksenliv, tyder data på at det skjer.

Det foreligger en del ulike utvalgsundersøkelser i Norge og eksempler på ulike utvalgsundersøkelser der tann- og munnhelseundersøkelser inngår, er Tromsøundersøkelsene (Tromsø 7), Trøndelags-undersøkelsene (HUNT 4), Tromstannen i Troms fylkeskommune og Oslo-undersøkelsene (35-åringer). 

Felles for disse undersøkelsene er at det er relativt få deltakere som inngår i tann- og munnhelseundersøkelsene, ca. 4500 i Tromsø 7, ca. 5 000 i HUNT 4, ca. 2 000 i Tromstannen og knapt 150 personer i Osloundersøkelsene. I tillegg er dette tverrsnittsundersøkelser som kun gir et «øyeblikksbilde», undersøkelsene har et begrenset geografisk opptaksområde og det er et relativt stort bortfall mellom antall inviterte og antall som deltar. 

I HUNT 4 påpekes det at ettersom karieserfaring (DMFT) akkumuleres gjennom livet, er det derfor naturlig høyere med økende alder. En fant at 56 % hadde en eller flere kariøse tenner og at over 11 % hadde karies i fire eller flere tenner (her er også emaljekaries, ikke-behandlingskrevende karies, tatt med) . Imidlertid beskrives det i HUNT 4 at gjennomsnittlig antall emaljekarieslesjoner (tannflatenivå) er relativt høyt i de yngre aldersgruppene og blir gradvis lavere med alder. I HUNT 4 er det vist at personer over 60 år knapt har emaljekaries på noen tannflater. Emaljekaries blant unge voksne utgjør dermed et forebyggingspotensiale.

Det en ser i undersøkelsen er at gjennomsnittlig antall manglende tenner er lavt opp til 60 år, og øker deretter gradvis til over ti manglende tenner i den eldste aldersgruppen (80 år og eldre). Gjennomsnittlig antall tenner med fylling/krone øker med alder fram til 70 år, men er lavere igjen i de to eldste aldersgruppene. Dette kan forklares med at de eldste mangler flere tenner[4]. 

Blant deltakerne i HUNT 4 var det om lag 37 % som hadde krone(r), 15 % hadde bro(er) og i underkant av 3 % hadde implantat(er). I aldersgruppen 19-49 år er det svært få som har faste restaureringer, bare 14 % av deltakerne har én eller flere slike restaureringer. For aldersgruppene fra 50 år og eldre øker andelen som har faste restaureringer markant. Med alder øker også antallet tenner med fast restaurering. 

I Tromsø 7(n= 1 173) fant en at personer fra 65 år og opp til 80 år opprettholdt god oral helse. I gruppen fra 80 år og opp til 94 år, var det høyere forekomst av rot- karies og av ubehandlet karies, noe som tilsier behov for intensiverte karies- forebyggende tiltak og operativ karies behandling[5]. 

I en analyse av konsekvensen av den forbedrede tannhelsen for tannlegers arbeidsmengde[6]  blir det påvist at de har skjedd en klar endring i tannlegenes praksisprofil. Endringen tilskrives tannhelseforbedringen. 

Antallet pasientbesøk per tannlege er redusert med 23 % fra 1992 til 2015, mens antallet pasienter pr. tannlege som fikk fyllinger, kroner, broer, proteser, rotfyllinger eller ekstraksjoner, falt med 50 prosent eller mer i samme tidsrom. Samtidig økte antall tannleger som rapporterte at de ønsket flere pasienter.