Kapittel 7.1Dato og metode

Karies/tannstatus

Karies er den vanligst forekommende og best beskrevne tannsykdommen. 

For å beskrive tannstatus for voksne, er kariesutviklingen blant barn og ungdom over tid den viktigste datakilden, som viser observerte endringer i kariesprevalens og karieserfaring (DMFT) over tid i barne- og ungdomsperioden. Denne beskriver hvordan tannstatus er når ungdommene trer inn i voksenlivet. 

Derimot har vi for voksne over 20 år ingen nasjonale studier/undersøkelser om tannhelseforhold mht. karies/tannhelsetilstand, og har hittil måtte basere oss på utvalgsstudier som eksempelvis Tromsø 7, HUNT 4 o.a. for å få innblikk i den voksne befolknings tannhelsesituasjon. 

Gjennom det uttrekket som er foretatt i KPR, får vi nå et innblikk i hvordan situasjonen er nasjonalt for en del grupper med rettigheter i tannhelsetjenesteloven, samt for en andel av den voksne befolkningen som selv må sørge for, og betale for, å få tannhelsetjenester. 

Ved å sammenligne de funn vi finner i KPR -uttrekket med omfattende svenske og danske data er det mulig å gi. foreta en estimering av et fremtidig tannhelsebehov i befolkningen. 

Bittfeil

Mens knapt 70 prosent av 18 åringene i 2022 ha hatt karies, så får mellom 50 og 60 prosent av barn og unge under 20 år tannregulering pga. bittfeil[1].  Helsedirektoratet har levert flere rapporter om kjeveortopedisk behandling, slik at dette vil ikke bli beskrevet nærmere her. 

Periodontal sykdom

Folketrygden yter stønad til alle personer som har behov for systematisk behandling for periodontal sykdom. Her har vi data (KUHR) for behandlingsomfanget. 

Tannhelseutvalget har fått oversendt en rapport basert på folketrygdens utbetalinger til behandling av periodontale sykdommer, og vi vil derfor ikke gå nærmere inn på dette i denne rapporten. 

Erosjoner/tannutviklingsforstyrelser

Tannerosjoner[2] er et irreversibelt, progressivt tap av dentalt hardvev som, i motsetning til karies, ikke skyldes bakterier. 

Forekomsten er vanskelig å beskrive[3] fordi selv om det foreligger mange prevalensstudier, er det få fra de nordiske land og funnene varierer betydelig. Prevalensstudiene fra nordiske land beskriver alvorlighetsgraden basert på kalibrerte registreringer ved bruk av ulike erosjonsindekser. 

I det foreliggende KPR-materialet ligger det heller ikke mye informasjon om erosjoner, bl.a. fordi det er to validerte graderingssystemer i bruk i Norge, men disse benyttes i liten grad av behandlerne fordi EPJ ikke er tilrettelagt for registering av alvorlighetsgrad på tannflate nivå, men bare erosjon. Derfor kan vi i denne rapporten ikke beskrive dette nærmere. 

Folketrygden gir stønad til tannbehandling ved alvorlig patologisk tap av tannsubstans ved attrisjon/erosjon (stønadspunkt 9). I 2022 ble det utbetalt vel 257 millioner kroner i stønad for personer som har mistet tannsubstans pga. attrisjon/erosjoner, med et gjennomsnittlig stønadsbeløp på ca. 3 600 kroner per person. 

Folketrygdens elektroniske utbetalingssystem (KUHR) rapporterer kun hva som er gjort av behandling, ikke hva som er årsaken til behandlingen. Det skilles derfor ikke om tap av tannsubstans skyldes attrisjon (tannslit) eller erosjon. Men ettersom ca. 70 prosent av mottakerne er 50 år eller mer, mens kun 4 prosent er under 30 år (en har rettigheter til stønad fom 19 års alder) er det grunn til å anta at det i hovedsak behandles for tannslitasje (attrisjon), eller ofte en kombinasjon av attrisjon og erosjon. 

Det forekommer en rekke tannutviklingsforstyrrelser, der de mest alvorlige (amelogenesis imperfekta, dentinogenesis imperfekta) er relativt sjeldne, men det rapporteres at f.eks. Molar-incisiv hypomineralisering (MIH) som rammer mineraliseringen av emaljen på de store jekslene og fortennene, forekommer langt hyppigere. Problemet er at det i ulike studier [4]foreligger store variasjoner i forekomsten (prevalensen)av MIH på mellom 2.4 - 40 prosent, noe som kan skyldes ulik alder på studiepopulasjonen og bruk av ulike klassifikasjonssystemer. 

Imidlertid fremføres det at en antar[5] at ca. 20-25 prosent av barn i alderen 6-8 år har utviklet dette. Mens 2/3 vil være av mild/ moderat grad, vil ca. 1/3 ha mer omfattende grad av tilstanden. Som regel er det særlig seksårsjekslene (1. molar) som rammes i mer alvorlig grad av dette. Mens mild og moderat grad i liten grad trenger behandling med fyllinger, kan det for de mere alvorlige tilfellene være nødvendig med påsetting av kroner ev. fjerne tannen.

Som for erosjoner er imidlertid manglende bruk av indeks og rapporterering i EPJ, noe som gjør at vi ikke har opplysninger om dette i uttrekket fra KPR. 

Folketrygden gir stønad til behandling av alvorlig mineraliseringsforstyrrelse (stønadspunkt 7 e). I 2022 var det vel 4 000 personer som i gjennomsnitt mottok ca. 4 500 kroner per person i stønad for behandling av dette. 

Oppsummert: 

Karies er i særklasse den tannsykdom som påvirker tannhelsen mest. Sammen med periodontal sykdom er dette de sykdommene som vil påvirke et fremtidig behandlingsbehov i befolkningen mest. For periodontal behandling vises til en egen rapport utarbeidet av Helsedirektoratet og oversendt utvalget i 2023. 

For andre tilstander, som er beskrevet over, synes disse tilstandene i mindre grad påvirke et fremtidig behandlingsbehov for den voksne del av befolkningen.  Imidlertid er det for fullstendighetens skyld viktig å kunne få detaljerte opplysninger om alle tilstander som påvirker et fremtidig behandlingsbehov. 

Metoden i denne del av rapporten er å legge til grunn de datafunn vi har fra KPR, og sammenligne disse funnene med data fra andre skandinaviske land. I og med at disse landene har bedre nasjonale data over tannstatus og behandlingsbehov, kan vi foreta en del antakelser om hvorledes et estimert fremtidig tannbehandlingsbehov kan bli.