I Sverige må behandlerne ved å sende krav om ytelser fra «tandvårdsförsäkringen» oppgi en del tannhelseopplysninger om pasientene til det svenske tannhelseregisteret (Socialstyrelsen) i tillegg til opplysninger om hva som sendes krav om[1].
I og med at store deler av den svenske befolkningen omfattes av rettigheter til offentlig finansiering, har en i Sverige detaljerte opplysninger om omfanget av tannbehandlinger og fortløpende oversikt over tannstatus i befolkningen.
Med grunnlag i disse tallene gir Svenskt kvalitetsregister för Karies och Parodontit (SKaPa) ut årlige rapporter mede oversikt over tannhelsetilstand og behandling av tannsykdommer. I rapporten for 2022 legges til grunn tannhelsedata for nærmere 8 millioner unike pasienter.
Fig. 7.7 viser hvordan økningen i DMFT forflytter seg oppover i aldersgruppen over tid med kohorten (65 år i 2012 – 75 år i 2022). De yngre årsklassene synes å ha en vedvarende god tannhelse som de beholder videre i livsløpet. Det at de eldre årsklassene i 2022 får økt DMFT må tas som uttrykk for at de i større grad bevarer sine egne tenner, i motsetning til de som var 70 + i 2012 (født før 1942) som i større grad har mistet tenner.
Trenden i Figur 7.8 understøtter kurven i fig. 7.7. Fig. 7.8 er mer detaljert ved at den viser DMF på flatenivå. Dermed får en frem den betydelige tannhelseforbedringen som skjer. Verdt å merke seg er den betydelige nedgangen i antall flater med karies/fylling som samtlige årsklasser oppviser, med unntak for de som er 80 år og eldre. Her må økningen tas som ett uttrykk for at aldersgruppen 80 + i 2022 har flere tenner, og dermed flater, enn det 80 + generasjonen hadde i 2013.
Mens SKaPa rapporterer at i 2022 fikk mellom 65 prosent (personer 70 år og eldre) og 70 prosent (personer i alderen 20-69 år) i Sverige ikke noen form for reparativ behandling som følge av at de ikke hadde behandlingskrevende karies. Samtidig viser fig. 7.9 at det i gjennomsnitt ble lagt en fylling pr. person i den delen av befolkningen som fikk lagt fyllinger pga. karies.
Som før nevnt er det antall fylte approksimalflater som reduseres. Dermed reduseres behovet for både reparasjon av tidligere utført behandling og behovet for mer avansert behandling (fast protetikk) betydelig.
[1] Sveriges Riksdag; Förordning (2008:194) om tandhälsoregister hos Socialstyrelsen SOSFS 2008:13