Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 7.2Funn

Historisk utvikling

Trend i karieserfaring i tidsrommet 1897–2005[1]

Karieserfaringen var høy blant 12-åringer i Norge i 1897[2] og den forble høy frem til 1940. Under andre verdenskrig sank DMFT for 12- og 13-åringer fra 11,8 i 1941/42 til 8,7 i 1945/46. For skolebarn ble bunnen nådd mellom 1946 og 1948, men sykdomsforekomsten steg til nivået før krigen i løpet av 1950-årene, og forble generelt høy gjennom første del av 1960-årene, for så å synke først i enkelte områder og siden i hele landet. 

I 1960- og 1970-årene ble DMFT-tallet mer og mer dominert av antallet fylte tenner, mens antallet tenner som ble fjernet på grunn av karies blant barn og ungdom forble og er lavt i internasjonal sammenheng. 

Parallelt med bedre tannhelse og dermed færre lagte fyllinger, har fordelingen av kariesrammede tenner blitt endret. Færre incisiver (fortenner), hjørnetenner og premolarer (små jeksler) har karieserfaring, og færre glattflater og approksimale (mellom tenner) flater er nå fylt. 

Allerede i 1986 ble det vist at progresjonen av approksimale karieslesjoner (mellom tenner) i molarer (jeksler) og premolarer (små jeksler), var relativt langsom fra 14- til 18-årsalder[3]. Imidlertid er det en variasjon i utviklingen, der lesjoner som utviklet seg hurtigst brukte 7 måneder fra intakt emaljeflate til dentinlesjon, mens det tok omkring 6,5 år for de som utviklet seg senest fra intakt emaljeflate til dentinlesjon. 

Figur 7.1: Andel helt uten karieserfaring (dmft/DMFT=0) 5, 12 og 18 åringer 1985-2022; kilde: SSB/KOSTRA
Figur 7.1: Andel helt uten karieserfaring (dmft/DMFT=0) 5, 12 og 18 åringer 1985-2022; kilde: SSB/KOSTRA

Fig. 7.1 viser en sammenheng mellom karieserfaring som 5-, 12- og 18 års alder fra 1985 til 2022:

  • kurvene viser en nedgang i andel personer 5-års alder (1999) som følges av en nedgang i andel 12 åringer DMFT=0 noen år senere (5-åringene blitt 12-åringer)
  • mindre god tannhelse ved 5-års alder (kurve 1999-2005) forplanter seg i liten grad videre når disse personene er blitt 18 år (kurve 2012-2018) 

18-åringene markerer overgangen fra barne- og ungdomstannpleien og over mot de voksnes tannstatus. 

Figur 7.2: 18-åringer, andel DMFT=0, andel undersøkt og gjennomsnittlig DMFT 1985-2022; kilde: KOSTRA
Figur 7.2: 18-åringer, andel DMFT=0, andel undersøkt og gjennomsnittlig DMFT 1985-2022; kilde: KOSTRA

Personer som er 18 år i 2022 (født i 2004) starter med et betydelig bedre utgangspunkt for å bevare livslang god tannhelse enn personer som var 18 år i 1985 er født i 1967 (56 år i 2023).

For personer født i 1967 startet de voksenlivet der under halvparten av deres tenner enten har fått fylling eller hadde et behandlingskrevende kariesangrep (i snitt 10 av 28 tenner).  Som redegjort for over, er det det få tenner som er fjernet.

Samtidig vil personer født i 1967 ha ett langt bedre utgangspunkt for relativt god tannhelse enn for personer født mellom 1930 og 1955. 

I hvilken grad personer i løpet av voksenlivet får ytterligere behov for tannbehandling vet vi imidlertid lite om. 

Dagens situasjon

Figur 7.3: Fordeling DMFT-intervall på 18- åringer 2015-2022; kilde: SSB /KOSTRA
Figur 7.3: Fordeling DMFT-intervall på 18- åringer 2015-2022; kilde: SSB /KOSTRA

Det er en nedgang i antallet 18-åringer med lavest DMFT-tall i 2020. Som vist i figur 2 var andelen av årskullet som ble undersøkt i 2020 noe lavere, og nedgangen i 2020 tilskrives pandemien. Tannhelsetjenesten fulgte nasjonale råd om ikke å foreta undersøkelse på personer som hadde ett lite behandlingsbehov.

Tabell 7.2: Spredningstall DMFT for kull 2004 som var 18 år i 2022; kilde: SSB/ KOSTRA

 2022

 

antall personer 

andel av undersøkte 

 

andel av hele kullet

 

DMFT=0 

  16 336 

32 %

26 %

DMFT=1-4

22 724

45 %

36 %

DMFT=5-9

  8 796 

17 %

14 %

DMFT>9

 

  2 736 

5 %

4 %

 

  50 592 

100 %

80 %

totalt antall 18-åringer f. 2004

  63 617 

 

 

ikke undersøkt 

  13 025 

 

20 %

Ikke undersøkt: ca. 13 000, utgjør vel en femtedel av kullet. Det kan være flere årsaker til at de ikke er planlagt innkalt:

  • Hovedregelen er at de kalles inn hver 24. måned, vært inne som 17 åring – god tannhelse?
  •  En del avtjener verneplikt og får utført undersøkelse der – tannhelsetilstand?

Hvilken flate på tannen som blir angrepet av karies har betydning for et fremtidig behandlingsbehov. Karies i tyggeflater (okklusalkaries) er generelt lettere å behandle og fyllingen har bedre prognose enn fyllinger som må legges pga. karies i tennenes sideflater (approksimalkaries), hvor det lettere oppstår karies på nytt, hvis en ikke oppnår kontroll over kariesaktiviteten.  I tilgjengelig norsk statistikk rapporteres ikke hvilke tannflater som har fått karies. 

Tabell 7.3: Antall og andel av 18-åringer 2022 uten behandlingskrevende karies; kilde SSB/KOSTRA

 

Antall personer 

Andel av undersøkte 

Andel av kull 

DT=0

31 873

63 %

50 %

Tabell 7.3 viser at antall 18-åringer som i 2022 ikke hadde behandlingskrevende karies er svært høyt. I tillegg er oppsamlet karieserfaring i form av tidligere lagte fyllinger pga. karies svært lav for hele kullet, med ett unntak for en liten del av årskullet (tabell 7.1).  I Sverige registreres i tillegg omfang av approksimalkaries for 19 - og 23-åringer.

Tabell 7.4: Andel som ikke har noen tannflate (S) med approksimal karies eller fylling, og gjennomsnitt antall approksimalflater som har hatt karies eller fylling. Sverige 2020; kilde: Socialstyrelsen, Sverige

 

andel DFS-a = 0

gjennomsnitt DFS-a 

19-åringer

71 %

1,0

23-åringer

61 %

1,6

Antall 19- og 23 åringer undersøkt (Sverige) i 2020 var ca. 81 000 for begge grupper. 

Tabell 7.4 viser antall approksimalflater (DFS=karies/fylling på flatenivå; S=surface) som har enten behandlingskrevende karies eller fylling. Ca. 2/3 av både 19-og 23 åringene hadde ikke approksimalkaries, mens de som hadde karies/fylling approksimalt i gjennomsnitt hadde fått dette mellom 1 og 2 flater. 

Som nevnt tidligere nevnt vet vi også at fortenner, hjørnetenner og små jeksler i liten grad får karies, vil det derfor i hovedsak vil det derfor være karies i molarenes okklusalflater (tyggeflaten i store jeksler) som må få fyllinger pga. karies. 

Dette er viktige funn, ettersom en fra kompetent hold mener at de fleste personer får hull i tennene før de blir 18 år, og i liten grad senere i livet[4].  Det kan oppstå karies senere i livet også, hvis karies risikoen øker grunnet sykdom, medisiner, skrøpelighet, manglende evne til egenomsorg mm. Det medfører behov for intensiverte karies- forebyggende tiltak basert på individuell vurdering.

 

[1] Nor Tannlegeforen Tid 2008; 118: 84–90; Haugejorden, O og Birkeland, JM Karies i Norge i fortid og fremtid: Analyse av endringer og årsaker

[2] Nor Tannlægeforen Tid 1898; 8: 1–16.Henrichsen S. Om undersøgelser af skolebørns tænder. 

[3] Acta Odontol Scand 1990; 48: 223–7 Lervik T, Haugejorden O, Aas C. Progression of posterior approximal carious lesions in Norwegian teenagers from 1982 to 1986. 

[4] forskning.no; 26. februar 2023; https://www.forskning.no/barn (forskning.no)-og-ungdom-tenner/defleste-far-hull-i-tennene-for-de-blir-18-ar-det-er-ikke-bare-sukkeret-sin-skyld/2159545

Siste faglige endring: 26. september 2024