Beskrivelsen av status for de kvantitative målene innledningsvis i rapporten viser at innsatsen for å fremme et kosthold blant barn og unge i tråd med kostrådene ikke har vært tilstrekkelig i handlingsplanperioden. Statistikk på barn og unges kosthold utover indikatorene i planen understøtter dette. Selv om vi ikke har tilgjengelige data for å vurdere utviklingen i sosial ulikhet i kosthold i denne gruppen i løpet av perioden, viser tall fra den siste Ungdata-undersøkelsen at det er store sosiale forskjeller i inntak av ulike matvaregrupper hos ungdom, hvor de fra hjem med høy sosioøkonomisk status har et gunstigere matvareforbruk enn de fra hjem med lavere sosioøkonomisk status.
I perioden har det vært en 22 prosent nedgang i andelen ungdommer som daglig spiser frukt, og bare en svak økning i andelen som daglig spiser grønnsaker. Basert på ulike undersøkelser kan det anslås at under halvparten av dagens barn og unge spiser frukt og grønnsaker på daglig basis, mot anbefalingen om fem porsjoner hver dag (8). Det er også en tydelig sosial gradient i frukt- og grønnsaksforbruket. Mens andelen ungdommer som enten hver dag eller flere ganger daglig spiser grønnsaker er på 37 prosent i den høyeste sosioøkonomiske gruppen, er andelen 18 prosent i den laveste (20).
Andelen som spiser fisk til middag minst én gang i uka har også gått noe ned i perioden og ligger fortsatt lavt. Mens en stor majoritet av ungdommene spiser fisk til middag minst én gang i uka, er det fortsatt om lag en av fire som spiser fisk til middag sjeldnere enn én gang i uka. For andelen ungdommer som enten aldri eller sjeldnere enn en gang i uka spiser fisk til middag er andelen 39 prosent i den laveste sosioøkonomiske gruppen mot 17 prosent i den høyeste.
For ungdommers forbruk av brus eller leskedrikk med sukker og godteri ser vi derimot en positiv utvikling i perioden. Det har vært en 14 prosent nedgang i andelen som drikker brus eller leskedrikk med sukker minst fem ganger i uka og en tilsvarende 15 prosent nedgang for godteri. Det er likevel en stor utfordring at en av fem 15-årige gutter drikker brus eller leskedrikk med sukker på daglig basis. I tillegg ser vi i handlingsplanperioden en betydelig økning i inntak av energidrikk blant barn og unge. Mellom 2017 og 2022 økte andelen elever i ungdomsskolen som oppga å drikke energidrikk en gang i uka eller oftere fra 25 til 36 prosent. Økningen for elever i videregående skole var fra 30 til 52 prosent. I en rapport om energidrikker uttrykker FHI en sterk bekymring for utviklingen da både hyppighet og mengde har økt over tid, og særlig fra 2019 og frem til i dag (21). Ved å drikke 5 desiliter energidrikk (den vanligste enhetsstørrelsen blant ungdom) kommer alle barn og unge over tålegrensen for søvnforstyrrelser. Alle som veier under 53 kg (mange tenåringer) vil ved å drikke en slik boks med energidrikk overstige tålegrensen for generelle negative helseeffekter (knyttet til sentralnervesystemet og hjerte- og karsystemet). Som for de andre kostholdsfaktorene, ser vi en tydelig sosial gradient i forbruket av energidrikk hos ungdom.
For matvaregruppen grove kornvarer viser Ungdata-undersøkelsen at 24 prosent av elever i ungdomsskolen og videregående skole spiser grovt brød eller grove rundstykker på daglig basis (én eller flere ganger daglig), mens 21 prosent spiser dette sjeldnere enn en gang i uka eller aldri. I lys av anbefalingen om å spise grove kornvarer daglig er dette svært lave frekvenser. Når det gjelder melk oppgir 31 prosent av elevene i ungdomsskolen daglig forbruk (én eller flere ganger om dagen), mens 24 prosent oppgir å drikke melk enten sjeldnere enn en gang i uka eller aldri. Forbruket er enda lavere blant elever i videregående skole (20).
Det er behov for forsterket tiltaksinnsats, nasjonalt, regionalt og lokalt for å adressere utfordringene beskrevet, med større bruk av strukturelle virkemidler med potensial til å redusere sosiale forskjeller.
Behov for å sikre sunnere matomgivelser for barn
Barn og unge er i stor grad prisgitt matomgivelsene sine (22). For å fremme barn og unges kosthold og helse må tiltak fremover i større grad bidra til å gi barn beskyttelse mot påvirkningsfaktorer i matmiljøet som undergraver et sunt kosthold. Samtidig må flere strukturelle tiltak bidra til at sunne valg er de enkleste. For eksempel vil sterkere virkemidler for å sikre tilgang til godt og kaldt drikkevann og sunne alternativer for mat- og drikkevarer i skolen og på fritidsarenaen være viktige for å fremme et sunt kosthold blant barn og unge. På en del arenaer for barn og unge bør valget stå mellom ulike sunne alternativer fremfor mellom sunne og usunne. Strukturelle virkemidler på befolkningsnivå, for eksempel knyttet til pris på varer og porsjonsstørrelser, samt sterkere virkemidler for å sikre ernæringskompetanse lokalt, vil også komme barn og unge til gode og bidra til større effekt av de mer direkte barnerettede tiltakene diskutert i dette kapitlet. Videre er det viktig å monitorere og forske på barn og unges kosthold, gjerne koblet til kartlegginger av lokale matomgivelser. Slik kan vi følge med på og forstå trender i kostholdet, inkludert sosialt betingede ulikheter i kosthold, påvirkningsfaktorer og fordelingsvirkninger av tiltak.
Tiltak i skolen
Faktorer som påvirker elevenes matomgivelser i skolen, inkludert skolefritidsordningen, omfatter blant annet mat- og drikketilbud i kantine og skolens øvrige premisser, inkludert automater og elevdrevne utsalg, tilbud om servering av eventuelle måltider og pris, tilbudet av produkter i abonnementsordninger og pris, skolens policy for medbrakt mat og drikke, inkludert hvilken mat som oppfordres til på tur; mat og drikke på skolens tilstelninger og skolens ansatte som rollemodeller. Det er viktig at skolens matomgivelser harmonerer med det elevene lærer i fagene, både når det gjelder kosthold og bærekraft, samt den sosiale og kulturelle betydningen av måltider.
Anbefalinger på disse områdene gis i Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen. Skolene følger imidlertid i svært varierende grad de nasjonale anbefalingene. Nylig ble det dokumentert lav etterlevelse av retningslinjen for barneskole og skolefritidsordning på en del områder. På tvers av ulike utvalg i to studier varierte gjennomsnittlig etterlevelse av retningslinjen mellom 66 og 76 prosent, med en variasjon i etterlevelse mellom skoler på mellom 42 prosent som et minimum og 95 prosent som maksimum (23;24). Anbefalingene som på tvers av disse utvalgene oppnådde lavest etterlevelse (< 50 prosent) var knyttet til tilgjengelighet av frukt og grønt, håndvask, varierte kilder til protein ved varmmatservering (fisk, kjøtt, vegetar), begrensning på søte drikkevarer i skolefritidsordning, god praksis for mattrygghet og miljøvennlig praksis. Etterlevelsen var også lav (< 60 prosent) for anbefalinger om 20 minutter spisetid, tilrettelegging for sosiale måltider, bruk av sunne kilder til matfett i matlaging i skolefritidsordning og å begrense søte og fete bakevarer og lignende på tilstelninger(23).
Funnene er i tråd med en undersøkelse blant rektorer, "Spørsmål til Skole-Norge", våren 2022, som viste at bare om lag halvparten av skolelederne legger Helsedirektoratets retningslinje for mat og måltider i skolen til grunn for måltider i skolefritidsordninger og at enda færre legger den til grunn for måltider i grunnskolen mer generelt, samt i videregående skole. Den samme undersøkelsen viste at skoleeiere (kommuner og fylkeskommuner) i liten grad følger opp implementering av retningslinjen (25).
Ny forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger trådte i kraft 1. juli 2023. Her blir tilstrekkelig spisetid konkretisert som minst 20 minutter for elever i skole og skolefritidsordning. Forskriften slår også fast at skolen skal sørge for gode rammer for måltider som ivaretar måltidets sosiale funksjoner. Til tross for denne konkretiseringen vil det være behov for å jobbe med implementering av 20 minutters spisetid for elever i grunnskolen. Innsatsen bør imidlertid rettes inn mot implementering av retningslinjen for mat og måltider i skolen utover anbefalingen om spisetid. Undersøkelsen "Spørsmål til Skole-Norge" våren 2022, og et forskningsprosjekt om implementering av retningslinjen for mat og måltider i skolen, viser for eksempel at bruk av skjerm er vanlig i spisepausene i barneskolen, noe som kan undergrave måltidets sosiale funksjon (26).
Som nevnt i ekspertgrupperapporten om kostnadseffektive kostholdstiltak, har vi fått en økt forståelse av at kostholdsvalgene vi tar ikke alltid er reflekterte og bevisste, men ofte påvirkes av automatiserte valg trigget av miljøet vi omgis av. Barn og unges matomgivelser inneholder mange fristelser som må motstås for å opprettholde et sunt kosthold, også i skolen. Nylige kartlegginger fra enkelte fylker viser for eksempel at tilgangen på drikke med tilsatt sukker i kantiner i videregående skoler er høy. Høsten 2023 rapporterte 20 av 23 kantiner som svarte på undersøkelsen i Vestfold og Telemark at elevene hadde daglig tilgang til produkter med tilsatt sukker, som brus o.l. Ti kantiner hadde også daglig tilgjengelighet av energidrikker (27). I tidligere Viken fylke besvarte 48 videregående skoler lignende spørsmål i 2022. Av disse svarte 25 skoler (52 prosent) at de solgte brus eller sukkerholdig drikke i kantina eller fra brusautomater på skolens område (28).
Helsedirektoratet mener det er problematisk at skolekantiner tilbyr brus, inkludert energidrikk. Slike tilbud strider mot vår retningslinje. Som en normativ setting formidler skoleeier på denne måten at usunn mat og drikke, inkludert brus og energidrikker, fint kan inngå i det daglige kostholdet til ungdom, stikk i strid med hva elevene har lært i fagene opp igjennom skolegangen. I tilfeller der skolekantiner er avhengig av brussalg for at regnskapet skal gå opp, må det søkes andre finansieringskilder. Det er problematisk dersom kantineansattes lønn er avhengig av usunne matomgivelser for elevene.
En rekke land tar i bruk sterkere virkemidler enn nasjonale retningslinjer for å regulere mat- og drikketilbud i skolen. For eksempel er forbud mot tilgjengelighet av brus i skolen i mange land regulert gjennom lov eller forskrift (29). Vi mener at tiden er inne for å gjøre det samme i Norge, og anbefaler at det innføres forbud mot salg av brus og energidrikk i kantiner i grunnskoler og videregående skoler.
Som et supplerende og understøttende tiltak, som vil kunne øke aksepten for å fjerne brus og energidrikk fra skolene, anbefaler vi at myndighetene tar i bruk virkemidler som sikrer at elever har god tilgang til kaldt og godt drikkevann utover muligheten til å fylle vannflasker fra vannkraner på toalett. Vannkildene kan for eksempel være vannfontener eller -dispensere, eller vasker med kaldt og godt drikkevann utenom toalettrom. Virkemidler som kan anvendes er påbud om slike vannkilder eller en tilskuddsordning. Ifølge Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger (§ 10. Drikkevann) skal skoler og barnehager "være tilkoblet et vannforsyningssystem som leverer drikkevann i samsvar med drikkevannsforskriftens krav." Formålet til drikkevannforskriften (§ 1) er å "beskytte menneskers helse ved å stille krav om sikker levering av tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann som er klart og uten fremtredende lukt, smak og farge." De aller fleste skoler opererer i tråd med dette, men det betyr ikke at vannkildene er tilstrekkelig gode til at vann blir det foretrukne alternativet for å slukke tørsten. Ifølge forskriften vil tilgangen til vann fra vask på toalett være tilstrekkelig. Foruten eksempler fra media (vg.no) som belyser stor interesse for forbruk av vann blant elever når fristende kaldt drikkevann tilbys i vannautomater eller -fontener på skolens område, er det intuitivt at fristende vannkilder i skolen har potensial til å påvirke elevers inntak, kanskje på bekostning av søtede drikkevarer som koster penger. Slike tiltak kan iverksettes lokalt og regionalt, men et påbud eller andre sterke incentiver fra sentrale myndigheter vil økte effekten.
Eksempler fra lokalt ernæringsarbeid viser at innsats for bedre matomgivelser i skolen virker. I tidligere Viken fylkeskommune har arbeid for å fremme sunne og bærekraftige matinnkjøp for skolemåltider i kantiner i videregående skoler vist positive endringer. Samarbeidet med Matvalget, som i tillegg til en rekke tiltak monitorerte endringer i mattilbudet, viste at innsatsen førte til et kantinetilbud mer i tråd med kostrådene og mindre matsvinn. Tverrsektorielt samarbeid, med eierskap i utdanningssektoren, og tilgang på matfaglig kompetanse, nevnes som suksesskriterier.
Gjennom et samarbeid med folkehelseprosjektet RØRE i Østfold fylkeskommune i 2019/2020, viste forskningsprosjektet "Matambassadørstudien" at implementeringsstøtte til lærere og ansatte i skolefritidsordning for en måltidspraksis mer i tråd med Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen hadde positive effekter i skolene som deltok, uavhengig av lokale sosioøkonomiske forhold. Videre er nasjonale programmer som Matjungelen og Fiskesprell gode tiltak for å styrke lokalt ernæringsarbeid. Det må formidles tydelig at programmene er gratis og at innholdet kvalitetssikres av helsemyndighetene.
I kjølvannet av regjeringens ambisjon om innføring av et daglig sunt, enkelt skolemåltid, ble det i 2022 gjennomført en utredning av innføring av gratis skolemat i Norge. I tre rapporter oppsummeres kunnskap om skolematordninger i Norge (Høgskulen på Vestlandet) i dag (Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)), effekter av skolemåltid (fhi.no) på helse og andre utfall (FHI), og samfunnsøkonomiske betraktninger rundt innføring av skolemåltid (Hdir). Helsedirektoratets samfunnsøkonomiske analyse viste at nytten potensielt er større enn kostnadene for fem av de syv vurderte skolemåltidsmodellene. Siden det foreløpig mangler gode data om effektene av skolemåltid, med påfølgende usikkerhet i analysen, vil Helsedirektoratet være forsiktig med å konkludere om samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Likevel er gevinstpotensialet stort og realistisk nok til at det kan anbefales en gradvis innføring av skolemåltid. Viktige premisser for denne anbefalingen er at ordningen må være universell og gratis for elevene, helsemyndighetens anbefalinger for måltider i skolen må følges og skolemåltid må ikke gå ut over det pedagogiske arbeidet.
Høsten 2023 deltok 7 prosent av elevene på landsbasis i abonnementsordningen Skolefrukt, hvorav rundt halvparten fikk frukt gratis fordi kommunen eller skolen betaler prisen. Dagens ordning bidrar imidlertid ikke i tilstrekkelig grad til at elever spiser frukt eller grønnsaker i løpet av skoledagen, verken blant de yngste eller eldste. Basert på svar fra over 250 000 elever i ungdomsskolen og videregående skole, viser Ungdata-undersøkelsen (2020-2022) at bare 20 prosent oppgir å spise enten grønnsaker, frukt eller bær i løpet av skoledagen på daglig basis. Førtito prosent oppgir å spise slike produkter på skolen sjeldnere enn en gang i uka (20).
Ekspertgruppen som i 2023 utredet effektive kostholdstiltak anbefalte gratis frukt og grønt til alle skoleelever. Helsedirektoratet er enig i at skolebaserte ordninger for å øke frukt og grønnsaksinntaket til barn og unge bør nå alle elever og være gratis. Vi mener imidlertid at ordninger som sikrer elever et daglig sunt og næringsrikt måltid i løpet av skoledagen har et enda større potensial for langsiktig helsegevinst i befolkningen gjennom endringer i barns kosthold utover bare frukt og grønnsaker, og at gratis skolemåltid derfor bør prioriteres (30). Siden det kan ta tid å igangsette gratis skolemåltid i stor skala, anbefaler vi at det i første omgang, som et minimum, tilbys gratis frukt og grønnsaker til alle elever, mens mer omfattende ordninger for skolemåltid rigges.
Mat og helsefaget
Ekspertgruppen anbefaler også en styrking av mat og helsefaget. Mat og helsefaget kan gi elever verktøy for livsmestring og ivaretakelse av egen helse i framtida og slik bidra til utjevning av sosial ulikhet i kosthold. Faget er imidlertid skolens minste i antall timer og har lavest andel av faglærte lærere (SSB rapport 2019). Uten faglærte lærere er det vanskeligere å oppnå fagets mål. Når faget har få timeantall og relativt få faglærte lærere, mener Helsedirektoratet at det bør iverksettes planer for å sikre at flere lærere som underviser i mat- og helsefaget får formell kompetanse i faget. I tillegg bør det bevilges ressurser til å utvikle læreplanverk uten kommersiell avsender.
Tiltak i barnehagen
Kvaliteten på måltidene som serveres og inntas i barnehagen påvirkes av kunnskap og kompetanse hos ansatte, samt veiledning til foresatte om den medbrakte maten. Den siste nasjonale kartleggingen av kvaliteten på mattilbudet i barnehager ble gjennomført i 2011. Noen spørsmål om måltid er imidlertid inkludert i den nasjonale undersøkelsen "Spørsmål til Barnehage-Norge", gjennomført i 2017 og 2022. Undersøkelsene viser at private barnehager serverer mer mat og i større grad har eget kjøkkenpersonale enn kommunale barnehager. De fleste som serverer måltider tilbyr barna fiskepålegg, grønnsaker og frukt eller bær, men det er potensial for å øke denne andelen. Andelen barnehager som serverer lunsj gikk ned fra 90 prosent i 2017 og til 84 prosent i 2022. Dette kan ha sammenheng med smitteverntiltak under pandemien, da måltidstilbudet mange steder ble redusert. Siden Handlingsplanen kom har det vært en utvikling hvor influencere/påvirkere får større oppmerksomhet, eksempelvis er det observert kampanjer fra påvirkere som ber sine følgere sende brev til barnehagene med ønske om at ulike matvarer fjernes eller begrenses, ofte i direkte konflikt med helsemyndighetenes råd. Det er derfor viktig at kunnskapsbaserte og gratis programmer som Fiskesprell og Matjungelen videreføres i barnehagene.
Tiltak for å styrke kommuners og fylkers ernæringsarbeid i skole, barnehage og på fritidsarenaen
I hvilken grad kommuner og fylker følger opp helsemyndighetenes råd om måltider i skole og barnehage vil kunne påvirke kvaliteten på måltidstilbudet og de øvrige matomgivelsene barn eksponeres for i oppvekst- og utdanningssektoren. I Helsedirektoratets rapport om skolemåltid i Norge oppsummeres en rekke faktorer som er av betydning for implementering av skolebaserte kostholdstiltak (kapittel 8.1) (30). Et tydelig mandat fra myndighetenes side og involvering av utdanningsmyndighetene er av stor betydning for det lokale arbeidet. Kommuner og fylker har også et stort handlingsrom for å påvirke barn og unges matomgivelser på fritidsarenaen, for eksempel gjennom å vedta standarder eller retningslinjer for mat- og drikketilbud i offentlige idrettshaller, svømmehaller, fotballbaner og andre inne- og utendørs aktivitetstilbud som tiltrekker seg mange barn og unge. WHO har lansert en guide om hvordan legge opp til sunnere matomgivelser på idrettsarrangement(31). I tillegg til anbefalinger og veiledning kan lokale myndigheter iverksette lokale påbud og forbud, og reguleringsplanen kan brukes for å skape sunne lokale matomgivelser.
Som beskrevet i midtveisevalueringen av Handlingsplanen, bør kommunene tilbys mer implementeringsstøtte. I mange kommuner er det også behov for bedre tilgang på ernæringskompetanse. Utvalget påpekte at MHFA-senteret bør kunne ha en mer proaktiv rolle i å hjelpe barnehager og skoler som har behov for spesifikk veiledning knyttet til kosthold. Det stiller vi oss bak. I tillegg mener vi det vil styrke det lokale ernæringsarbeidet om det skapes møteplasser for nettverksbygging, faglig påfyll og erfaringsutveksling mellom medarbeidere som regionalt jobber med å understøtte lokalt ernæringsarbeid. Betydningen av slike nettverk ble også fremhevet i evalueringen av forrige nasjonale handlingsplan for kosthold. Det kom også opp relevante momenter i kartleggingsundersøkelsen av ernæringsarbeid i kommunene – viktig med støtte, informasjon og kompetansebygging.
Forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke til barn
Markedsføring av mat og drikke bidrar til å påvirke barn og unges matpreferanser, kjøpsoppfordringer til foreldre og inntak (32). Markedsføring av usunn mat og drikke påvirker også utviklingen av barns normer for matforbruk på en negativ måte. I Meld. St. 15 (2022-2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar varslet regjeringen at den ville se nærmere på muligheter for å verne alle barn opp til 18 år bedre mot markedsføring av usunn mat og drikke. Da Stortinget behandlet folkehelsemeldingen ble det flertall for følgende anmodningsvedtak: "Stortinget ber regjeringen i inneværende år forskriftsfeste et forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge under 18 år". Det ble nedsatt en arbeidsgruppe våren 2023 som skulle utrede kunnskapsgrunnlaget for mulige videre tiltak. Helsedirektoratet deltar i arbeidsgruppen, som har fortsatt arbeidet våren 2024.
Regulering av markedsføring av usunn mat og drikke er ett av sju tiltak på ernæringsområdet (WHO) som vurderes som kostnadseffektive for å forebygge og bekjempe ikke-smittsomme sykdommer (såkalte "Best Buys"). Da WHO sommeren 2023 lanserte en retningslinje om reguleringstiltak (who.no) for å beskytte barn mot skadelige virkninger av markedsføring av mat, ble barns rett til helse omtalt som et viktig hensyn i vurderinger av reguleringstiltak. Også ekspertgruppen som utredet kostholdstiltak i 2023 anbefaler et forskriftsfestet forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge under 18 år som ett av fem prioriterte tiltak. Utvalget beskriver at bedre vern mot markedsføring av mat og drikke er i tråd med barnekonvensjonen. Helsedirektoratet stiller seg bak dette og ønsker at et forbud iverksettes snarest mulig.
Salg av energidrikk til barn og unge
Basert på utviklingen i inntak av energidrikker blant barn de siste årene, og at barn under 53 kg når tålegrensen for koffein allerede ved inntak av en stor boks (5 dl) energidrikk, anbefalte ekspertgruppen som utredet kostholdstiltak i 2023 å vurdere et forbud mot kjøp og salg av koffeinholdig energidrikk til barn og unge under 18 år. Dette ligner på anmodningsvedtaket i Stortinget da Folkehelsemeldingen ble behandlet, som fremmet forslag om 16-års aldersgrense for kjøp og salg av energidrikker (stortinget.no). Helsedirektoratet stiller seg bak anbefalingen om å innføre aldersbegrensning på kjøp og salg av energidrikk.
Porsjonsstørrelser tilpasset barn
Ekspertgruppen for effektive kostholdstiltak trekker frem betydningen av porsjonsstørrelser, og spesielt betydningen av arbeid for å redusere porsjonsstørrelser for usunn mat og drikke. Dette er også et anbefalt tiltak fra WHO. Norge skal gjennom det nylig igangsatte myndighetssamarbeidet på folkehelseområdet (Joint Action Prevent NCD prosjektet) delta i en arbeidspakke som fokuserer på porsjonsstørrelser og vil utarbeide standarder. I dette samarbeidet og øvrig arbeid med porsjonsstørrelser er det viktig å vurdere tiltak som kan bidra til at porsjonsstørrelser tilpasset barn blir tilgjengelig. Mange steder i Norge i dag er det ikke mulig å f.eks. få en halv, eller barnetilpasset, porsjon.
Vurdering
I handlingsplanperioden har de aller fleste av tiltakene på barn- og ungefeltet blitt gjennomført eller de er pågående (se vedlegg for detaljer). Likevel er vi langt fra å nå målene i planen. For å sikre sunnere matomgivelser for barn og unge må negative påvirkningsfaktorer i barns matmiljø reduseres og positive påvirkningsfaktorer styrkes, gjennom sterkere virkemidler enn de som har vært i bruk frem til nå. I utvikling og implementering av tiltak er det viktig å lytte til ungdommen. Det nylig avsluttede EU-prosjektet "Co-create" (fhi.no) viste at sammenhenger det forskes på basert på voksnes hypoteser ikke nødvendig dekker forhold som barn og unge opplever som viktig i sine (digitaliserte) liv. Prosjektet påviste blant annet nye sammenhenger (European Journal of Public Health) mellom ungdoms bruk av sosiale medier og kroppsmisnøye, psykisk stress, og forstyrret spiseatferd. Blant prosjektets anbefalinger er at fremtidige kostholdstiltak må kunne motvirke slike negative effekter sosiale medier kan ha på ungdom, gjennom bruk av sterke virkemidler. I mange tilfeller vil det handle om å adressere kommersielle (who.no), som å forby markedsføring av usunn mat og drikke til barn. Samtidig mener vi det trengs en styrking av positive påvirkningsfaktorer, som gjør sunn mat og drikke mer tilgjengelig, som gratis skolemat og bedre tilgang til fristende drikkevann på skoler. Anbefalinger for tiltak på barn- og ungefeltet som er nevnt i dette kapitlet er oppsummert i kapittel 7.2, og enkelte av tiltakene er trukket frem som prioriterte satsninger i kapittel 8.