Handlingsplanen har kvantitative mål for endringer i kostholdet innen 2023. Dataene som er presentert under er hentet fra rapporten Utviklingen i norsk kosthold 2023 - Helsedirektoratet (4). Her er også datakildene nærmere omtalt.
Kosthold i tråd med kostrådene
Mål: Økt andel som har et kosthold i tråd med de enkelte av Helsedirektoratets kostråd.
Status: Her mangler vi nye data på inntak av matvarer. Slike inntaksdata får vi fra de nasjonale kostholdsundersøkelsene. Man finner data på indikatornivå i folkehelseundersøkelsen fra 2020. Data fra Norkost 4 skal etter planen publiseres i 2024 og vil gi mulighet til å se på andeler som følger de enkelte kostrådene – og på endring siden Norkost 3 (2010-11).
Matvareforbruk mettet fett, tilsatt sukker og salt
Det er satt mål om å øke forbruket av grove kornvarer, grønnsaker, frukt og bær, og fisk med 20 prosent. Det er også mål om reduksjon i kostens innhold av mettet fett, tilsatt sukker og salt. Startpunktet for endringene i forbruket er 2015. Matforsyningsstatistikken er hovedkilden for å måle endringene, bortsett fra for salt. De siste matforsyningsdataene er for 2022 (4). Matforsyningsdataene for 2023 publiseres høsten 2024.
Matforsyningsstatistikken for 2022 tyder på at vi ikke når målene i Handlingsplanen om 20 prosent økning i forbruk av grove kornvarer, grønnsaker, frukt og bær og fisk. Forbruket av grønnsaker er lite endret siden 2015, mens forbruket av frukt og bær og fisk og sjømat går i feil retning (Figur 1). Kostens innhold av mettet fett er også langt fra målet, mens innholdet av tilsatt sukker er nærmere målet (Figur 2).
Grove kornvarer
Mål: 20 prosent økt forbruk av grove kornvarer.
Status: Mangler tall for totalt forbruk av grove kornvarer, men andelen sammalt mel fra norske møller kan gi noe indikasjon. Andelen sammalt mel er lite endret siden 2015.
Grønnsaker, frukt og bær
Mål: 20 prosent økt forbruk av grønnsaker og 20 prosent økt forbruk av frukt og bær.
Status: Forbruket av grønnsaker er lite endret siden 2015, mens forbruket av frukt og bær har gått ned med 10 prosent.
Fisk og sjømat
Mål: 20 prosent økt forbruk av fisk.
Status: Forbruket av fisk og sjømat er 13 prosent lavere i 2022 enn i 2015.
Mettet fett
Mål: Redusert innhold av mettet fett i kosten til 12 energiprosent.
Status: Mettet fett har ligget mellom 14 og 15 energiprosent siden 2015, og var ca. 14 energiprosent i 2022.
Tilsatt sukker
Mål: Redusert innhold av tilsatt sukker i kosten til 11 energiprosent.
Status: Innholdet av tilsatt sukker har ligget mellom 11 og 12 energiprosent siden 2015, og var ca. 12 energiprosent i 2022.
Salt
Mål: 22 prosent redusert saltinntak.
Status: Resultater fra Tromsøundersøkelsen 2015–16 og helseundersøkelsen i Trøndelag HUNT3 (2006–08) og HUNT4 (2017–19) viser at saltinntaket er betydelig høyere enn anbefalt. HUNT3 og HUNT4 viser ingen endring i saltinntaket i denne perioden.
Det gjennomsnittlige daglige saltinntaket i Norge er anslått til omtrent 10-11 gram hos menn og ca. 8 gram hos kvinner.
Basert på analyse av døgnurin fra om lag 500 deltakere (40–69 år) i Tromsøundersøkelsen i 2015–2016 ble det beregnet et daglig saltinntak på 10,4 gram hos menn og 7,6 gram hos kvinner (fhi.no). Dette er konservative estimat siden omkring 90 prosent av natriuminntaket utskilles i urin. Nye, foreløpige tall fra analyse av spot-urin fra om lag 500 deltakere (25-64 år) i HUNT3 (2006–08) og HUNT4 (2017–19), viser ingen endring i saltinntaket i denne perioden. Blant menn ble det beregnet et gjennomsnittlig daglig saltinntak på 11,1 gram i 2006–08 og 10,9 gram i 2017–19 og blant kvinner 7,7 gram i begge perioder. I FHIs status for Indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer (NCD) - FHI, oppsummeres at det er ingen sikre tegn til endring i saltinntak (fhi.no).
Amming og morsmelk
Mål: 60 prosent fullammes ved 4 måneder, 25 prosent fullammes til 6 måneder og 50 prosent ammes ved 12 måneders alder.
Status: Spedkost 3 (2018–19) viste at andel som fullammes er langt fra målet og går i feil retning, mens andel som ammes ved 12 måneders alder er nær målet.
En stor andel av spedbarna i Norge får morsmelk, men mange i en kortere periode enn anbefalt av Helsedirektoratet. Andelen fullammede spedbarn var 81 prosent ved 4 ukers alder, 39 prosent ved 4 måneder og 5 prosent ved 5,5 måneders alder (frem til 6 måneders alder) ifølge Spedkost 3 (2018–19) (Figur 3). Andelen fullammede fra 4 måneders alder var vesentlig lavere i 2018–19 enn i 2006–07. Noe av forskjellene kan tilskrives endret spørsmålsformulering.
Andelen ammede barn var 93 prosent ved 4 ukers alder, 78 prosent ved 6 måneder, 48 prosent ved 12 måneder og 8 prosent ved 24 måneders alder, ifølge Spedkost og Småbarnskost 3 (2018–19) (Figur 3). Andel ammede var i all hovedsak på samme nivå i 2018–19 som i 2006–07 i første leveår, mens noen flere ble ammet i andre leveår i 2018–19.
Tall fra en landsomfattende undersøkelse om amming i 2013 (helsedirektoratet.no) viste at 44 prosent ble fullammet ved 4 måneders alder, 17 prosent ble fullammet fram til 6 måneders alder og 35 prosent ble ammet ved 12 måneders alder.
Spisevaner blant barn og unge
I Handlingsplanen er det satt kvantitative mål om endring i barn og unges kosthold.
Grønnsaker, frukt og bær
Mål: Øke andelen 15-åringer som daglig spiser grønnsaker, frukt og bær med 50 prosent.
Status: Fra 2014 til 2022 var det ifølge spørreskjemaundersøkelsen Helsevaner blant skoleelever (HEVAS) en nedgang i andelen 15-åringer som daglig spiste frukt, fra 36 til 28 prosent i snitt for gutter og jenter, og noe økning i andelen som daglig spiste grønnsaker, fra 32 til 35 prosent (Figur 4). Endringene tilsvarer 22 prosent nedgang i andelen for daglig frukt og 10 prosent økning i andelen for daglig grønnsaker.
Brus og godteri
Mål: Redusere andelen 15-åringer som drikker brus/leskedrikker med sukker og andelen som spiser godteri fem ganger i uken eller oftere med 50 prosent.
Status: Fra 2014 til 2022 var det ifølge HEVAS en nedgang i andelen 15-åringer som drakk brus/leskedrikk med sukker fem ganger i uken eller oftere, fra 19 til 16 prosent i snitt for gutter og jenter (Figur 5). Andelen som spiste godteri fem ganger i uken eller oftere gikk også ned, fra 17 til 14 prosent i snitt for gutter og jenter. Endringene tilsvarer 14 prosent nedgang i andelen for brus/leskedrikker med sukker minst fem ganger i uken og 15 prosent nedgang i andelen for godteri minst fem ganger i uken.
Fisk til middag og som pålegg
Mål: Øke andelen unge som spiser fisk til middag minst én gang i uken og fiskepålegg minst tre ganger i uken med 20 prosent.
Status: Ifølge Norske Spisefakta spiste 70 prosent av 15–24-åringer fisk/fiskemat til middag minst én gang i uken i 2015. I 2021 lå andelen på 67 prosent. Andelen 15–24-åringer som spiste fiskepålegg i form av makrell i tomat minst 3 ganger i uken var 7 prosent i 2015 og 5 prosent i 2021.
Ifølge tall fra Ungdata-undersøkelsen 2017–2019, gjengitt i midtveisevalueringen av Handlingsplanen, var andelen (13–18 år) som spiste fisk til middag eller som pålegg minst én gang per uke, 77 prosent. Ungdata 2020–2022 viste at 72 prosent spiste fisk til middag minst én gang per uke, mens 7 prosent spiste fisk som pålegg minst 3 ganger per uke (Figur 6).
Frokost
Mål: Øke andelen 15-åringer som spiser frokost daglig med 30 prosent.
Status: I HEVAS 2018 var det 59 prosent av 15-åringene som oppga å vanligvis spise frokost i ukedagene. Mangler foreløpig data for å se på endring. HEVAS 2022 vil gi data på dette. I Ungdata-undersøkelsen 2020–2022 oppga 60 prosent av elevene på ungdomstrinnet å spise frokost før første time.
Overvekt
Mål: Ingen økning i andel barn og unge med overvekt
Status: FHI oppsummerer under Indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer (NCD) - Overvekt og fedme blant ungdom (fhi.no) -at i perioden 2005–2019 har andelen 8- og 9-åringer med overvekt og fedme vært stabil, på i underkant av 20 prosent for gutter og i omkring 20 prosent hos jenter. Andelen som har fedme har også vært stabil på mellom to og seks prosent. Det viser tall fra Barnevekststudien og tall fra de nasjonale kartleggingsstudiene av fysisk aktivitet, ungKan1, ungKan2 og ungKan3. Dette er likevel en høy andel, og det er ingen tegn til nedgang.
Vi har ikke tilgjengelige nasjonale data på forekomst av overvekt og fedme etter pandemien, men en økning er observert i flere andre land, blant annet i Sverige. Nyere tall fra Oslo indikerer en økt forekomst fra før til etter pandemien. Andelen barn med overvekt eller fedme har økt både blant tredje- og åttendeklassinger mellom skoleåret 2018/2019 og 2022/2023 (5). Økningen var størst blant jenter i tredje klasse, fra 3 til 16 prosent. Som oppsummert på FHIs temaside om overvekt og fedme i Norge, varierer forekomsten blant annet med foreldrenes utdanningsnivå, familieforhold og geografi.
For eksempel viser Statistikkbanken til Kommunehelsa (fhi.no) at mens forekomsten av overvekt og fedme blant 17-åringer, basert på selvrapportert høyde og vekt ved første sesjon, er 22 prosent for hele landet, varierer andelen mellom 17 prosent i Oslo og 31 prosent i Finnmark. Enkelte kommuner har en andel på over 50 prosent. En analyse av slike forskjeller mellom norske kommuner viste at om lag halvparten av variasjonen i overvekt mellom kommunene kunne tilskrives sosioøkonomiske forhold (6).
Sosial ulikhet
I Handlingsplanen er det et generelt mål om å redusere forskjeller i kosthold mellom ulike sosioøkonomiske grupper.
Det er en rekke forskjeller i kostholdet etter kjønn, utdanning og sosioøkonomisk status. For eksempel spiser kvinner i gjennomsnitt mer frukt og bær og mindre kjøtt enn menn. Barn og unge fra familier med høyere sosioøkonomisk status spiser oftere grovt brød, grønnsaker og fisk enn de fra familier med lavere sosioøkonomisk status.
Det er færre data på endringer i sosial ulikhet over tid. Ifølge HEVAS er det forskjell i andel elever (11, 13 og 15 år) som spiser grønnsaker minst fem ganger i uken etter familiens sosioøkonomiske status. Andelen er høyere ved høy sosioøkonomisk status enn ved lav sosioøkonomisk status (Figur 7). Denne forskjellen har vært tydelig i mange år, men er noe redusert over tid.
Ungdata 2020–2022 viser også en sosial gradient, både for andelen som daglig spiser grønnsaker og for andelen som daglig spiser frukt og bær, med langt høyere andel ved høyere sosioøkonomisk status (Figur 8).
Tall fra Ungdata 2020-2022 viser en sosial gradient i andel som daglig spiste grovt brød eller grove rundstykker, og andelen var nesten dobbelt så stor for ungdom fra familier med høyest sosioøkonomisk status sammenlignet med ungdom fra familier med lavest sosioøkonomisk status (Figur 9).
I Ungdata 2020–2022 var det ikke forskjell i andel ungdommer som aldri eller sjeldent spiste fisk som pålegg mellom de ulike sosioøkonomiske gruppene, men det var en tydelig sosial gradient med langt flere elever som aldri eller sjeldent spiste fisk til middag ved lavere enn ved høyere sosioøkonomisk status (Figur 10).
Andre kvantitative mål
Kjennskap til kostrådene
Mål: Øke andelen som kjenner til Helsedirektoratets kostråd til 80 prosent.
Status: Andelen som svarte at de kjenner Helsedirektoratets kostråd litt, ganske eller svært godt har økt de siste ti årene, fra 41 prosent i 2013 til 57 prosent i 2023. Fra 2017 til 2023 har denne andelen økt fra 53 til 65 prosent blant kvinner og fra 40 til 49 prosent blant menn (Figur 11).
Kjennskapen til de enkelte kostrådene er god og har holdt seg stabilt høy i flere år. Om lag tre av fire kjenner til de tre anbefalingene om henholdsvis «fem om dagen», fisk til middag to til tre ganger i uken og at det er anbefalt å spise grove kornprodukter daglig. To av tre svarer at de tror det anbefales at inntaket av rødt kjøtt bør begrenses til 1-2 middager i uken, mens om lag en av fire svarer 2-3 middager i uken. Andelen som tror at det er anbefalt å spise grove kornprodukter daglig har gått ned fra 74 til 70 prosent fra 2017 til 2023.
Opptatt av å redusere saltinntaket
Mål: Øke andelen som er opptatt av å redusere saltinntaket til 80 prosent.
Status: Andelen som svarer at de i ganske eller svært stor grad er opptatt av å redusere saltinntaket, har gått ned fra 49 til 40 prosent fra 2017 til 2023 (Norstat). Aldersgruppen over 50 år er mer opptatt av å redusere saltinntaket enn yngre aldersgrupper.
Nøkkelhullet
Mål: Årlig økning i antall nøkkelhullprodukter.
Status: Ifølge rapporter fra NielsenIQ har antall produkter med Nøkkelhullet gått ned fra 2084 til 1482 i perioden 2017 til 2022.
Mål: Øke andelen som mener Nøkkelhullet gjør det enklere å velge sunnere til 60 prosent.
Status: I 2023 er det 46 prosent som mener at Nøkkelhullet i ganske stor grad eller i svært stor grad gjør det enklere å velge sunnere. Andelen har ligget mellom 46 og 49 prosent siden 2017. Det er ingen forskjell etter utdanningsnivå.
Oppsummering
Matforsyningsstatistikken for 2022 tyder på at vi ikke når målene i Handlingsplanen om 20 prosent økning i forbruk av grove kornvarer, grønnsaker, frukt og bær og fisk. Forbruket av grønnsaker er lite endret siden 2015, mens forbruket av frukt og bær og fisk og sjømat går i feil retning. Kostens innhold av mettet fett er også langt fra målet, mens innholdet av tilsatt sukker er nærmere målet.
Det er langt igjen for å nå de kvantitative målene for endringer i barn og unges kosthold og de øvrige kvantitative målene. Noe går i feil retning, mens noe går svakt i riktig retning, men er likevel langt fra å nå målene. Dette er bekymringsverdig sett i lys av at andelen personer med overvekt og fedme i Norge er høy og andelen fortsetter å øke. Det er en tydelig sosial gradient både i overvekt/fedme og i kostholdet i befolkningen.