Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021), Sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle!, som ble forlenget til 2023 (heretter Handlingsplanen)(1), har vært regjeringens andre handlingsplan på kostholdsområdet etter at den første kom ut i 2007.
Det overordnede målet i Handlingsplanen er å legge til rette for et sunt og variert kosthold i hele befolkningen uavhengig av kjønn, alder, geografi, sosioøkonomisk status, kulturell bakgrunn, funksjonsevne, religion og livssyn. Åtte departementer stod bak Handlingsplanen, med Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) som koordinerende departement. Helsedirektoratet har hatt sekretariatsansvar og ansvar for å følge opp de fleste av tiltakene innen HOD sitt virkeområde.
Handlingsplanen hadde følgende delmål:
- Legge til rette for å endre kostholdet i tråd med helsemyndighetenes råd
- Redusere sosiale forskjeller i kosthold
- Styrke kunnskap om og synliggjøre sammenhenger mellom kosthold og fysisk og psykisk helse
- Fremme utvikling av sunne og trygge matvarer og tilstrebe en helse- og miljøvennlig praksis i produksjon og forbruk av mat
- Styrke og kvalitetssikre mat-, måltids- og ernæringsarbeid i helse-omsorgs- og sosialtjenesten
Bakgrunnen for at det ble laget en handlingsplan er kunnskapen om at usunt kosthold øker risikoen for ikke-smittsomme sykdommer og for tidlig død. Undersøkelser har vist at en stor del av befolkningen ikke følger myndighetens kostråd, og at det er store helsegevinster av å følge kostrådene. Handlingsplanen skulle også bidra til å oppfylle internasjonale forpliktelser på ernæringsområdet, blant annet Verdens helseorganisasjon (WHO) sin plan for forebygging av ikke-smittsomme sykdommer (WHO 2013(2)), FNs bærekraftsmål (særlig 2,3 og 12), og oppfølging av FNs tiår (2015-2025) "Decade of Action on Nutrition"(3).
Planen hadde 125 tiltak fordelt på fem tiltaksområder. Disse tiltaksområdene omhandlet temaene 1) mat og måltidsglede, 2) gode og enkle valg, 3) kommunikasjon og kunnskap, 4) mat, måltider og ernæring i helsetjenesten og 5) forskning, utvikling og innovasjon. Nytt i denne handlingsplanen var at kostholdets betydning for psykisk helse og livskvalitet ble satt på dagsorden.
Denne sluttrapporten er Helsedirektoratets vurdering av måloppnåelse av de kvantitative målene i planen, og en vurdering av måloppnåelse av delmålene knyttet opp til sentrale tema og målgrupper i befolkningen. I vedleggene til rapporten er det oppsummert status på alle tiltakene, samt en vurdering og refleksjoner eller anbefalinger for veien videre. På bakgrunn av utfordringsbildet, manglende måloppnåelse, midtveisevalueringen og andre nyere relevante rapporter og kunnskapsoppsummeringer foreslås konkrete anbefalinger for videre arbeid og utvalgte prioriterte satsninger.
Arbeidet med Handlingsplanen
De aller fleste tiltakene i planen har vært under Helse- og omsorgsdepartementet sitt ansvarsområde, men gjennomført av underliggende etater – først og fremst Helsedirektoratet, men også Folkehelseinstituttet og Mattilsynet. HOD har arrangert årlige møter med de 8 departementene som står bak planen, og det har vært rapportert en gang i året til HOD med status på tiltakene og oppfølgingspunktene.