Kommunal helse- og omsorgstjeneste
Kommunale frisklivssentraler skal veilede og støtte personer med økt risiko for eller allerede etablert sykdom å endre levevaner, inkludert kosthold. For veiledning om kosthold er det utarbeidet et kurs – Bra mat for bedre helse (BraMat) – og det er i handlingsplanperioden arrangert flere kurslederkurs i BraMat for ansatte i frisklivssentraler og andre deler av den kommunale helsetjenesten. Til sammen har det vært nærmere 500 deltagere på kurslederkurs, hovedsakelig ansatte i frisklivssentraler. Helsedirektoratet planlegger å revidere BraMat-kurset når de reviderte kostrådene foreligger sommeren 2024. En stor andel av personer som henvises eller oppsøker frisklivssentralen har overvekt eller fedme. Tilbudene i frisklivssentralen er diagnoseuavhengige og egner seg godt for mange med overvekt/fedme. Samtidig er det behov for et mer tilpasset tilbud for endring av levevaner for denne store pasientgruppen, hvilket det sjelden er ressurser til i dag.
Helsedirektoratet har fulgt opp Nasjonal ernæringsstrategi for eldre (2021-2023) (37), som sees i sammenheng med oppfølging av Handlingsplanen. Det er nylig gjennomført em nasjonal kartlegging av mat og måltider i sykehjem (36). Rapporten viste blant annet en tilbakemelding fra ledere, helsepersonell og kjøkkenpersonell at kunnskap og kompetanse er den viktigste forutsetning for en god mat- og ernæringsoppfølging. En tilsvarende nasjonal undersøkelse om mat og måltider i hjemmebaserte tjenester er under arbeid og blir publisert i 2024.
På bakgrunn av de nye kartleggingene skal Helsedirektoratet revidere Kosthåndboken. Kosthåndboken som veileder er i dag til dels utdatert og har begrenset normerende kraft. Det tas sikte på at Kosthåndbokens føringer for mat og måltider skal bli til en nasjonal faglig retningslinje. Totalberedskapskommisjonens rapport som kom i 2023 anbefaler at myndighetene også har anbefalinger om matberedskap i institusjon.
Det er inngått et samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) som skal bidra til å samle, videreutvikle og spre gode eksempler fra kommuner som jobber systematisk med mat og ernæring, inkludert munn- og tannhelse. Erfaringer fra tilskuddsordningen "Kompetansehevende tiltak i ernæring i omsorgstjenesten" ble tilgjengeliggjort gjennom opprettelse av en idébank om mat til eldre og personer med psykisk utviklingshemming. Idébanken fra den gamle nettsiden er lagt ned og flyttet over til utviklingsenter.no.
Kvalitetsindikatorer på ernæring i kommunal helse- og omsorgstjeneste ble utviklet og etablert i 2016 og publisert første gang i 2017. Tallene for 2022 viste at bare halvparten av beboere som er 67 år eller eldre i institusjon og én av fem brukere over 67 år i hjemmetjenesten ble vurdert for risiko for underernæring i løpet av de siste 12 månedene. Andel av dem som ble vurdert og som hadde risiko for underernæring var henholdsvis 38 prosent i sykehjem og 34 prosent i hjemmebaserte tjenester i 2022.
Et konkret tiltak i ernæringsstrategien er tilskudd til modellutvikling klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten (2021-2023), som også er en del av Kompetanseløft 2025. Ordningen er videreført i 2024 og skal evalueres. Erfaringene fra arbeidet så langt viser at klinisk ernæringsfysiolog er en ressurs og pådriver for et målrettet og systematisk ernæringsarbeid, kartlegging av behov for kompetanse, forankring av mat- og ernæringsarbeidet i kommunale planer, utvikling og kvalitetssikring av rutiner for god ernæringspraksis, kompetanseutvikling, tilgjengelig for rådgivning i enkeltsaker eller deltakelse i tverrfaglige team. Det oppnås mye ute i kommunene på dette området selv med relativt beskjedne midler. Dette ser vi et godt eksempel på i denne tilskuddsordningen, hvor de fleste kommunene ønsker å videreføre prosjektet etter at tilskuddsperioden er over. Dog er fire år modellutvikling kort. En videreføring og utvikling som for eksempel utvidelse av tilskuddsordningen til andre områder av tjenesten, eksempelvis helsestasjon, ville kunne vise til bedre og mer etterprøvbare resultater. Antall kliniske ernæringsfysiologer i kommunene er forventet å øke i tiden fremover som en del av implementering av nasjonale satsninger (38). Å øke ernæringskompetansen spesielt i kommunen er også en anbefaling i tråd med midtveisevalueringen (39).
Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring kom i første gang i 2009, og ble revidert i 2022. Den reviderte retningslinjen vil bidra til en enklere og mer enhetlig praksis og vi forventer forbedring i registreringspraksis av underernæring i tjenestene i årene framover.
Spesialisthelsetjenesten
Det er over ti år siden helseforetakene i sine oppdragsdokumenter fikk i oppdrag å arbeide for å forebygge og behandle underernæring, utvikle og etablere ernæringsstrategier og arbeide systematisk på ernæringsområdet. Men det er ikke alle helseforetak som ved utgangen av handlingsplanperioden har en ernæringsstrategi. Det er satt i gang en nasjonal kartlegging av ernæringspraksis i sykehus av Nasjonalt kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring (NKSU) og en tilsvarende kartlegging av mat- og måltidstilbudet i sykehus av St. Olavs hospital. Begge rapporter blir publisert i 2024.
Helsedirektoratet gjennomfører i 2024 et forprosjekt knyttet til utvikling av kvalitetsindikatorer i sykehus. Kvalitetsindikatorer på ernæring i sykehus vil kunne bidra til en bedre og mer enhetlig ernæringsoppfølging på tvers av nivåene og er kan også være et hjelpemiddel for ledelse og kvalitetsforbedring i mat- og ernæringsarbeidet.
Ernæringsarbeid til sårbare grupper (de eldste eldre, personer med utviklingshemming, personer i asylmottak/fengsel, personer i rus/psykiske helse mv)
Det er utviklet en egen temaside om ernæring på nettsidene til Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU), og det er laget en veileder Nasjonal veileder "Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming" som inneholder et delkapittel om å legge til rette for god ernæring for personer med utviklingshemming. Det er mulig å søke tilskudd til kompetansehevende tiltak for personer med utviklingshemming, men vi har ikke oversikt over hvor mange prosjekter som er gått til kompetanseheving innen ernæring. Det har ikke blitt gjort noe systematisk arbeid knyttet til kosthold for personer i asylmottak eller fengsler, eller for personer med rusmiddellidelser og innen psykisk helse ut over at ernæring er inkludert i pakkeforløp psykisk helse og rus.
Regjeringen har satt som et resultatmål i opptrappingsplanen at mennesker med alvorlige psykiske lidelser eller rusmiddelproblemer har økt levealder, og at forskjellen i levealder mellom denne pasientgruppen og den øvrige befolkningen er redusert. For å bidra til dette skal det utarbeides en helhetlig plan for å heve levealderen hos personer med psykiske lidelser eller rusmiddelproblemer og etablere en indikator for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer blant personer med alvorlig psykisk lidelse eller rusmiddelproblem (40).
Vurdering
Skal vi dømme etter resultatene av de nye kartleggingene av mat og måltider og ernæringspraksis i helse- og omsorgstjenesten samt status for kvalitetsindikatortallene, er det et stykke igjen for å nå delmålet om et kvalitetssikret mat- og ernæringstilbud i helse-, omsorgs- og sosialtjenesten. Det er for lite tilgang på fagpersoner med ernæringskompetanse, særlig i primærhelsetjenesten.