Gravide
I Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen (2018), ble det inkludert nye anbefalinger knyttet til kosthold og bruk av kosttilskudd for gravide, inkludert inntak av folat, jod og D-vitamin, vurdering av jernstatus og bruk av jerntilskudd, særlige hensyn ved et helt vegetarisk kosthold, vektøkning (og alkohol/medikamenter i svangerskapet). Artiklene "Kosthold for gravide" og "Vegetarkost og vegankost" ble publisert i 2019 og oppdatert i 2023. Nettstedet Zanzu, et flerspråklig nettsted om kropp, seksualitet og helse, ble publisert i 2019. Informasjonen er primært rettet mot innbyggere med kort botid i Norge. Råd om amming, mat, drikke og kosttilskudd i svangerskapet, i tråd med kostrådene, ligger under fanen "Familieplanlegging og graviditet" - "Ta vare på seg selv under graviditeten". Tekstene er oversatt til åtte språk.
Tall fra medisinsk fødselsregister (fhi.no) viser at 40 % av kvinner som blir gravide i Norge er overvektige eller har fedme rett før svangerskapets start. Overvekt og fedme øker risikoen for komplikasjoner både for mor og barn. I retningslinjene for svangerskapskontrollen anbefales det at den første konsultasjonen tar for seg levevaner. Hva slags oppfølging gravide med overvekt/fedme får utover ordinære konsultasjoner mangler vi data på. Ifølge FHI må svangerskapsomsorgen forberede seg på mer og tettere oppfølging når andelen gravide med overvekt/fedme før svangerskapet øker.
Kostråd for gravide vil bli oppdatert i 2024 i tråd med NNR 2022. I 2022-2023 ble det utarbeidet en ny strategi for å bedre jodstatus i befolkningen. Arbeidet er et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Mattilsynet. Strategien ble levert til HOD våren 2023.
Spedbarn
Andelen barn som ble ammet ved 12 måneders alder økte fra 35 prosent i 2013 til 48 prosent i 2018-2019. For fullamming var det ved 4 måneders alder en svak nedgang fra 44 til 39 prosent i samme periode. Det var 17 prosent som ble fullammet frem til 6 måneders alder i 2013, mens det var 5 prosent som ble fullammet frem til 6 måneders alder i 2018.
Koordinerende instans for arbeidet med å beskytte, fremme og støtte amming i Norge har vært Nasjonal kompetansetjeneste for amming, virksomhetsoverført fra OUS til FHI, enhet for amming, i 2022. Fra 2024 er ansvaret for dette arbeidet, med unntak av forskning og analyse, overført til Helsedirektoratet. WHOs globale strategi for å beskytte, fremme og støtte amming har vært og er førende for dette arbeidet i Norge, og inkluderer følgende innsatsområder som er å:
- sørge for at helsetjenesten arbeider i samsvar med Mor-barn-vennlig standard/ Ammekyndig helsestasjon, basert på WHO/UNICEF Baby-Friendly standard, samt at premature og syke nyfødte får morsmelk.
- sørge for at helsepersonell som gir ammeveiledning har den nødvendige kompetansen for å kunne arbeide i tråd med Mor-barn-vennlig standard
- bidra til at WHOs internasjonale kode for markedsføring av morsmelkerstatning etterleves av barnematprodusenter og helsepersonell.
- arbeide for at mor kan ha permisjon etter fødsel som gjør det mulig å amme i tråd med nasjonale anbefalinger, og for at det legges til rette for at hun kan amme i arbeidstiden.
- bidra til at ammeforekomst og tiltak for å fremme amming overvåkes, i tråd med WHO/UNICEF Breastfeeding Scorecard
I Folkehelsemeldinga (2022-2023) er innføring av Mor-barn-vennlig standard i føde/barsel- og neonatalavdelinger og helsestasjoner, samt tilrettelegging av arbeidslivet slik at det er mulig å amme i samsvar med helsefaglige råd, viktige tiltak også for å redusere sosial ulikhet i helse.
Mor-barn-vennlig standard tilpasset helsestasjonen, Ammekyndig helsestasjon, ble i 2022 evaluert av EU-kommisjonen som en «Beste praksis» for forebygging av kreft og andre ikke-smittsomme sykdommer, og inngår som et tiltak i EU Joint Action for the prevention of cancers and other NCDs - action on determinants (JA PreventNCD), task 6.5 Baby-Friendly Community and Health Services. Helsedirektoratet skal derfor fra 2024 samarbeide med flere europeiske land om tilpasning og innføring av Ammekyndig helsestasjon.
Amming (“Protection, promotion and support of optimal breastfeeding practices") kom i 2023 inn på listen over WHOs "best buys" for å forebygge ikke-smittsomme sykdommer, dvs. de mest kostnadseffektive tiltakene. Amming kan forebygge overvekt og NCDs hos barnet som ammes, og det kan også forebygge brystkreft og andre NCDs hos mor som ammer.
Det er en målsetting at føde-/barselavdelinger, neonatalavdelinger og helsestasjoner arbeider i tråd med Mor-barn-vennlig standard, og at helsepersonell i disse tjenestene har kompetanse til å arbeide i tråd med denne faglige standarden.
Verdens helseorganisasjons seks globale mål for å bedre ernæring blant spedbarn, småbarn og mødre, innen 2025, er blant annet:
- Mål 4. Ingen økning i overvekt blant barn
- Mål 6. Øke forekomsten av fullamming til 6 måneders alder opp til 50 prosent.
Mens Handlingsplanens mål for ammeforekomst ved 12 måneders alder er nær oppnådd, gjelder dette ikke for varighet av fullammingsperioden (se forrige side).
Det bør være en målsetting for kommende fire-fem-års periode å øke andelen barn som ammes ved 12 måneders alder fra 48 til 60 prosent, og videreføre Handlingsplanens målsetting om at minst 60 prosent av barn bør fullammes ved 4 måneders alder og minst 25 prosent ved 6 måneders alder.
I handlingsplanperioden har Helsedirektoratet i samarbeid med FHI, utarbeidet ca. 70 filmer og tekster om amming og spedbarnsernæring til foreldre og helsepersonell ("Alt om spedbarnsmat"). Filmene er tekstet på flere språk. I det videre arbeidet vil det legges vekt på teksting og voiceover på flere språk for å nå grupper i befolkningen som ikke snakker norsk. Brosjyren "Mat og måltider for spedbarn" ble i 2022-2023 revidert og publisert i format universell utforming på 16 språk, i tillegg til norsk.
Vurdering
Det er en utfordring at en stor andel kvinner er overvektige eller har fedme rett før svangerskapet. For mange kvinner er det vanskelig å gå ned i vekt etter fødsel, og erfarer at de legger på seg for hver fødsel. For hvert barn kvinner får, har de en litt høyere kroppsmasseindeks. Nasjonale retningslinjer anbefaler at kvinner med fedme følges tett opp både før og under svangerskapet, men det er uvisst hva slags tilbud de får i praksis.
Det er positivt at flere spedbarn ammes fram til 12 måneders alder, men målet er ikke nådd når det gjelder å øke andelen som fullammes frem til 6 måneders alder. Den lave andelen som fullammes frem til 6 måneders alder skyldes trolig en rekke ulike faktorer, inkludert redusert barselpermisjon for mor og at enkelte fagmiljøer gir råd om introduksjon av fast føde på tvers av nasjonale anbefalinger.