Kapittel 2.7Særlige problemstillinger knyttet til mulighet for tilleggsinformasjon ved bruk av genomvide analyser ved PGD

Bioteknologiloven sier at det kan tilbys PGD ved monogen eller kromosomal arvelig sykdom.

Loven tillater ikke at det tilbys PGD for ikke-arvelige tilstander, og åpner heller ikke for generell undersøkelse av antall kromosomer i embryo. Forarbeidene drøfter problemstillingen, se Ot.prp. nr. 26 (2006–2007), pkt. 4.5.1: 

"Preimplantasjonsgenetisk screening (PGS)

Departementet drøftet også kort bruk av preimplantasjonsgenetisk screening (PGS). Til forskjell fra «vanlig» PGD, er man ikke i slike tilfeller ute etter å utelukke arvelig sykdom hvor det foreligger en kjent risiko for at barnet kan få sykdommen. Tanken er at man ved befruktning utenfor kroppen skal undersøke om et befruktet egg har et normalt antall kromosomer før det implanteres i kvinnen. PGS benyttes i dag på enkelte klinikker i utlandet, bl.a. for å teste befruktede egg for trisomier som Down syndrom (trisomi 21) og andre mer alvorlige kromosomfeil. Departementet viste i høringsnotatet til at det ikke er kjent med at PGS har noen dokumentert effekt når det gjelder å oppnå graviditet og flere fødte barn. Det ble ikke foreslått å åpne for denne type undersøkelser av befruktede egg."

Ved PGD for spesifikke genetiske forandringer (monogen sykdom eller strukturelle kromosomavvik) brukes ofte mer kraftfulle analysemetoder som kan gi informasjon om store deler av genomet/kromosomene (arrayteknologi eller karyomapping). Denne teknologien kan gi tilleggsinformasjon om andre kromosomer enn de som undersøkelse, for eksempel om spesifikke trisomier, eller mer generelt, om embryo eller deler av embryo har unormalt antall kromosomer.

I forarbeidene fra 2006–2007 var diskusjonen knyttet til å bruke PGS for å undersøke antall kromosomer i et befruktet egg uten at det i tillegg var indikasjon for PGD pga. risiko for alvorlig, arvelig sykdom. Problemstillingen vi tar opp her, gjelder bruk av tilleggsinformasjon som genereres pga. analysemetoden som brukes når det gjøres PGD pga. risiko for alvorlig, arvelig monogen eller kromosomal sykdom.

2.7.1 Bør det være tillatt å undersøke tilleggsinformasjon om trisomi 13, 18 og 21

Det er bestemt at alle gravide skal ha mulighet til å få utført NIPT for trisomi 13, 18 og 21. Gravide som er 35 år eller eldre ved termin, eller har indikasjon for å få tilbud om dette, får tilbud om undersøkelsen gjennom den offentlige helsetjenesten. På bakgrunn av denne endringen i vilkår for fosterdiagnostikk er det fra arbeidsgruppa og referansegruppa kommet spørsmål om det bør være anledning til å undersøke for trisomi 13, 18 og 21 i forbindelse med PGD.

Arrayteknologi kan gi informasjon om alle kromosomene, inkludert informasjon om ekstra kopier av kromosom 13, 18 eller 21. Dette vil være informasjon utover det som det undersøkes for (tilleggsinformasjon). Det er kommet spørsmål om
det skal være tillatt å bruke tilleggsinformasjon for å finne ut om embryo kan ha trisomi 13, 18, og 21 i forbindelse med PGD. Dette vil innebære at det undersøkes for ikke-arvelige tilstander.  

Spørsmål om det bør være tillatt å undersøke antall kopier av kromosom 13, 18 og 21 kommer opp fordi det nå er tillatt for alle gravide å få utført fosterdiagnostikk med NIPT for trisomi 13, 18 og 21. Gravide som er 35 eller eldre ved termin, og andre gravide med indikasjon for fosterdiagnostikk med NIPT, vil få tilbudet gjennom den offentlige spesialisthelsetjenesten.

Det er aktuelt å avklare:

• om det skal være tillatt å undersøke for trisomi 13, 18 og 21 når analysene gjøres ved hjelp av arrayteknologi  
• om det heller bør håndteres som andre utilsiktede funn ved PGD hvis det ev. kommer opp under analysen

Formålet vil være å unngå å sette inn embryo med trisomi.

2.7.2 Bør det være tillatt å bruke tilleggsinformasjon om antall kromosomer til å velge embryo med best forutsetninger

Teknologien som brukes for å undersøke for monogen sykdom eller strukturelle kromosomavvik (arrayteknologi/karyomapping) kan også gi mer generell informasjon om hvorvidt embryo har normalt antall kromosomer (euploidi). Det er også mulig å undersøke hvor stor del av cellene i blastocysten/embryo som har normalt kromosomtall og om en andel av cellene er aneuploide (har unormalt antall kromosomer).

Andel av celler med unormalt kromosomtall har betydning for embryoets evne til å feste seg i livmoren og utvikles til et foster. Denne typen tilleggsinformasjonen kan brukes for å vurdere hvilket av embryoene, blant de som ikke har den aktuelle genetiske forandringen, som burde ha best forutsetning for å resultere i et foster og barn. Dersom en liten andel av cellene har unormalt antall kromosomer, kan embryo likevel gi opphav til et friskt barn. Det er noe usikkert om denne framgangsmåten vil ha betydning for andel levendefødte barn[57],[58].

Vurdering av antall kromosomer (normalt - euploidi/unormalt - aneuploidi) i embryo/deler av embryo vil ev. komme i tillegg til den genetiske undersøkelsen for den aktuelle alvorlige sykdommen/tilstanden.

Det er fra arbeidsgruppa og referansegruppa stilt spørsmål om det bør være lov å avdekke og bruke tilleggsinformasjonen om antall kromosomer i forbindelse med PGD for monogen eller kromosomal arvelig sykdom. Formålet vil være å unngå å sette inn embryo med unormalt antall kromosomer.

Dette er en annen problemstilling enn den som er nevnt i 2.7.1, fordi man ikke er opptatt av hvilke kromosomer det ev. er unormalt antall av.

Fotnoter