Kapittel 5.2Bruk av kommunale helse- og omsorgstjenester blant habiliteringspasientene

Dette kapittelet ser på bruk av tjenester i utvalget vårt av habiliteringspasienter i alderen 0–17 år.[39] Figur 5.3 viser andelen som har mottatt kommunale helse- og omsorgstjenester i 2022 etter bistandsbehov og aldersgruppe.

Bistandsbehov registreres blant de som har mottatt tjenester i KPR helse og omsorg i perioden 2018–2022, og det er siste registrerte bistandsbehov som er gjeldende. Det vises også resultater for barna med ikke registrert og dermed «uspesifisert» bistandsbehov. Når bistandsbehovet ikke er registrert, er det vanligvis fordi man ikke har søkt om eller mottatt en kommunal helse- og omsorgstjeneste.

Av de 31 746 barna i utvalget vårt med habiliteringspasienter mottok 11 085 én eller flere kommunale helse- og omsorgstjenester i 2022, noe som tilsvarer 35 prosent. De tre mest vanlige tjenestene å motta var avlastning (20 prosent), støttekontakt (14 prosent) og omsorgsstønad (11 prosent). Videre hadde 11 prosent en individuell plan og 18 prosent en koordinator.

Det var en økning etter alder i andelen som fikk kommunale helse- og omsorgstjenester. Totalt mottok 43 prosent av barna i alderen 16–17 år kommunale helse- og omsorgstjenester, sammenlignet med 20 prosent av barna i alderen 0–5 år.

Andelen tjenestemottakere var gjennomgående høyere blant barna med omfattende bistandsbehov, særlig i de eldste aldersgruppene. Dette gjaldt for alle tjenestene bortsett fra støttekontakt. Tjenesten støttekontakt var lite utbredt blant barna under 10 år, men en fjerdedel av barna i alderen 13 år og eldre hadde støttekontakt i 2022. Høyest andel mottakere av støttekontakt var det blant barna med middels/stort bistandsbehov som var 13–15 år (57 prosent).

Tjenesten avlastning ble gitt for rundt 2 av 10 av barna som var 6 år eller eldre og 1 av 10 av barna i alderen 0-5 år. I gruppen med omfattende bistandsbehov ble avlastning gitt til mellom 60 og 70 prosent av barna i de ulike aldersgruppene.

Omsorgsstønad ble gitt for 14 prosent av barna i alderen 16–17 år, sammenlignet med kun 4,3 prosent av barna under 6 år. I øvrige aldersgrupper varierte andelen mellom 11 og 14 prosent. Dersom vi ser på gruppen med omfattende bistandsbehov, var andelen med omsorgsstønad 24 prosent blant barna i yngste aldersgruppe (0–5 år), sammenlignet med litt under halvparten av barna som var 10 år eller eldre.  

Totalt sett var det relativt få som mottok BPA og praktisk bistand i hjemmet (ekskl. BPA). Andelene var høyest blant 16- og 17-åringene med omfattende bistandsbehov, hvorav 12 prosent hadde BPA og 14 prosent fikk annen praktisk bistand.

Helsetjenester i hjemmet ble gitt til rundt 7 prosent av barna i yngste (0–5 år) og eldste (16–17 år) aldersgruppe. I øvrige aldersgrupper var andelen ca. 5 prosent. Bortsett fra blant de yngste var det høyest andel mottakere av helsetjenester i hjemmet blant barna med omfattende bistandsbehov.

I 2022 hadde 16 prosent av barna i alderen 16–17 år individuell plan. Til sammenligning hadde 4 prosent av de yngste (0–5 år), og 9 prosent av de i alderen 6–9 år, individuell plan i 2022. Andelene var høyest blant barna med omfattende bistandsbehov, og 53 prosent av 16- og 17-åringene i denne gruppen hadde en individuell plan. Det var flere som hadde koordinator enn individuell plan. Andelen med koordinator varierte fra 8 prosent av barna i yngste aldersgruppe til 23 prosent av barna som var 13 år eller eldre. Koordinator var mest utbredt blant barna med omfattende bistandsbehov, og om lag 7 av 10 av disse barna i alderen 13 år og eldre hadde en koordinator.

Antall timer i uka etter bistandsbehov

Figur 5.4 viser timer per uke for ulike tjenester blant barna som mottok tjenestene per 31.12.2022. Figuren viser gjennomsnittlig timeantall per tjeneste og aldersgruppe (svart sirkel), timefordelingen i boksplott, samt gjennomsnittlig vedtatte timer etter bistandsbehov (fargede sirkler).

Etter lov om pasient- og brukerrettigheter, § 2-1 d, har man rett til å få kommunale helse- og omsorgstjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse om man har behov for bistand i mer enn 2 år og 32 timer per uke. Dette er reflektert i tallene ved at brukerstyrt personlig assistanse var tjenesten med flest gjennomsnittlig timer i uka. Mottakerne av BPA som var yngre enn 10 år fikk rundt 50 timer i uka med BPA i snitt, noe som var litt høyere enn barna i eldre aldersgrupper. 

Gjennomsnittlig antall timer med avlastning i uka økte fra 13,6 blant barna i aldersgruppen 0–5 år til 23,3 blant 16- og 17-åringene. Gjennomsnittlig antall timer med praktisk bistand (ekskl. BPA) økte også med alder. Mottakerne mellom 16–17 år fikk flest timer i snitt med dette (20,9), sammenlignet med rundt 10,6 timer per uke blant barna under 6 år. Når det gjaldt helsetjenester i hjemmet var det mottakerne mellom 0–5 år som fikk flest timer per uke i snitt (26,9), mens det blant øvrige aldersgrupper varierte mellom 10 og 13 timer. Timer per uke med omsorgsstønad var høyest for 16- og 17-åringene (11,1) og varierte fra rundt 8–10 timer i yngre aldersgrupper. Det var liten forskjell mellom aldersgruppene i antall timer med støttekontakt, og i snitt hadde barna 3,4 timer i uka med støttekontakt.

I gjennomsnitt mottok pasienter med omfattende bistandsbehov flere tjenestetimer. Ved praktisk bistand og helsetjenester i hjemmet, hadde gruppen med omfattende bistandsbehov nær dobbelt så mange timer i gjennomsnitt sammenlignet med andre. Ved avlastning, brukerstyrt personlig assistanse og omsorgsstønad hadde de henholdsvis 52 prosent, 46 prosent og 37 prosent flere timer. For støttekontakt var det nesten ingen forskjeller.

Ved noen tjenester var det mer variasjon i antall tjenestetimer per mottaker enn andre. Det var størst relativ forskjell i timebruk ved helsetjenester i hjemmet, hvor medianen var 1 time, men en av fire hadde omkring 8 timer eller mer. Også ved praktisk bistand var det store forskjeller, med et nedre kvartil på 1 time og øvre kvartil på 16 timer per uke. For avlastning og brukerstyrt personlig assistanse var de relative forskjellene mer moderate, men likevel var øvre kvartil for tjenestetimer cirka tre ganger høyere enn nedre kvartil – med en interkvartilbredde på henholdsvis 12,5 timer og 42 timer. Ved omsorgsstønad var interkvartilbredden 6,5 timer, mens den kun var 1 time per uke for støttekontakt.