Hovedfunn

Bruk av tjenester blant habiliteringspasientene totalt

Målgruppen for habilitering er personer som har, eller står i fare for å få, begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne. Pasienter og brukere med behov for habilitering har funksjonsnedsettelser som skyldes medfødte eller tidlig ervervede tilstander.[1] Denne rapporten viser bruk av tjenester, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene, blant barn og unge i alderen 0–17 år som mottok habilitering[2] i spesialisthelsetjenesten i perioden 2018–2022, heretter omtalt som habiliteringspasienter. Dette uttrekket av habiliteringspasienter fra spesialisthelsetjenesten er ikke nødvendigvis representativt for alle barn med habiliteringsbehov, noe som må tas i betrakting ved tolkningen av resultatene. Totalt mottok 31 746 barn i alderen 0–17 år habilitering i spesialisthelsetjenesten i løpet av femårsperioden. Dette tilsvarer omtrent 3 prosent av befolkningen under 18 år, og andelen var høyere blant guttene enn jentene.

I Norge totalt mottok 19 600 barn i alderen 0–17 år én eller flere kommunale helse- og omsorgstjenester[3] i 2022. Av disse var nesten 6 av 10 habiliteringspasienter. Hvor stor andel habiliteringspasientene utgjorde av totalt antall mottakere varierte mellom tjenestene. Blant alle barn og unge som mottok brukerstyrt personlig assistanse (BPA) i 2022, hadde 9 av 10 mottatt habilitering i spesialisthelsetjenesten i femårsperioden. For tjenestene avlastning, omsorgsstønad og praktisk bistand (ekskl. BPA) gjaldt dette i overkant av 7 av 10, og litt over 6 av 10 mottakere av støttekontakt. En stor del av tjenestemottakerne som var registrert med koordinator og individuell plan i kommunen i 2022, hadde mottatt habilitering i spesialisthelsetjenesten i femårsperioden.

Av barn og unge som fikk habilitering i spesialisthelsetjenesten i perioden fra 2018 til 2022, hadde omtrent en tredjedel én eller flere kommunale helse- og omsorgstjenester i 2022. De vanligste tjenestene var avlastning (20 prosent), støttekontakt (14 prosent) og omsorgsstønad (11 prosent). Videre hadde 11 prosent en individuell plan og 18 prosent hadde en koordinator. Det var store variasjoner i mottak av tjenester etter bistandsbehov.

Tjenester i kommunen som omfatter fastlege, legevakt, logoped og fysioterapi[4] er også viktige for habiliteringspasientene. Til sammen var omtrent 3 av 4 på én eller flere konsultasjoner hos fastlegen i 2022 og 1 av 4 hadde vært på legevakten. I særlig de yngste aldersgruppene var disse andelene høyere enn i befolkningen generelt. Fysioterapi, logoped og ridefysioterapi ble i betydelig større grad benyttet av habiliteringspasientene sammenlignet med befolkningen. Konsultasjoner hos fysioterapeut i denne rapporten omfatter kun fysioterapeuter som mottar refusjon fra Helfo.

Mange barn og unge som mottar habilitering i spesialisthelsetjenesten, vil også få annen oppfølging og behandling som ikke er habilitering. I 2022 hadde halvparten én eller flere dag- eller polikliniske kontakter i somatisk sektor som ikke var kategorisert som habilitering. Til sammen ble 16 prosent utskrevet fra døgnopphold i spesialisthelsetjenesten i 2022. De fleste døgnpasientene var i somatisk sektor, men gjennomsnittlig oppholdsdøgn per pasient var høyere hos pasientene som hadde vært innlagt i psykisk helsevern.

Rapporten viser også en analyse av habiliteringspasienter som var henholdsvis 5 år eller 17 år i 2018. For disse pasientene ble det blant annet sett på endringer i bruk av tjenester i kommunen i femårsperioden fram til og med 2022. For pasientene som var 5 år i 2018 viser resultatene en gradvis økning i andelen som mottok kommunale helse- og omsorgstjenester, fra 23 prosent i 2018 til 43 prosent i 2022. De vanligste tjenestene for 5-åringene var avlastning og/eller omsorgsstønad, og andelen som mottok disse tjenestene økte fram mot 9-årsalderen. Det var få som hadde en støttekontakt da de var 5 år, mens 12 prosent mottok denne tjenesten ved 9-årsalderen. For habiliteringspasientene som var 17 år i 2018 var andelen som mottok minst én tjeneste relativt stabil gjennom perioden. Det var imidlertid en endring i hvilke typer tjenester de mottok. Det var en økning etter alder i antall mottakere av helsetjenester i hjemmet, praktisk bistand (ekskl. BPA), dagtilbud og langtidsplass/omsorgsbolig, mens færre mottok tjenestene støttekontakt, avlastning og omsorgsstønad etter hvert som de ble eldre.

Bruk av tjenester blant habiliteringspasientene med utviklingshemming

I underkant av 6 100 barn og unge hadde i perioden 2018–2022 minst én kontakt i spesialisthelsetjenesten registrert med diagnose for utviklingshemming. Dette tilsvarer 0,6 prosent av befolkningen i alderen 0–17 år, og andelen var høyere blant guttene enn jentene.

Blant barn og unge med utviklingshemming mottok totalt 7 av 10 én eller flere kommunale helse- og omsorgstjenester i 2022. I de ulike helsefellesskapene varierte andelen fra litt over 6 av 10 i Nordre Trøndelag og Helse Fonna, til 8 av 10 i Sør-Rogaland. Avlastning var den vanligste tjenesten blant pasientene med utviklingshemming, og totalt mottok rundt halvparten dette. Videre hadde nesten en tredjedel støttekontakt, mens en fjerdedel mottok omsorgsstønad. Det var mer utbredt å motta kommunale helse- og omsorgstjenester blant pasientene med utviklingshemming sammenlignet med habiliteringspasientene totalt. Andelen med individuell plan og koordinator var også høyere blant pasientene med utviklingshemming.

Grad av utviklingshemming hadde betydning for mottak av kommunale helse- og omsorgstjenester. Nesten alle i alderen 13–17 år med moderat eller alvorlig/dyp utviklingshemming fikk kommunale helse- og omsorgstjenester. Blant barn med lettere utviklingshemming i samme aldersgruppe var omtrent 7 av 10 tjenestemottakere.

Blant barn og unge med utviklingshemming var mer enn 3 av 4 på konsultasjon hos fastlegen i 2022, mens 1 av 4 var på konsultasjon på legevakten. Det var også en del som hadde tilbud hos fysioterapeut, ridefysioterapaut og logoped. Andelen med konsultasjon hos logoped var omtrent tre ganger så høy blant pasientene med utviklingshemming sammenlignet med habiliteringspasientene totalt.

Barn og unge med utviklingshemming benyttet i stor grad spesialisthelsetjenester. Nesten 9 av 10 hadde én eller flere dag- eller polikliniske kontakter i 2022. De fleste mottok habilitering eller annen oppfølging i somatisk sektor. Det var færre som var i kontakt med psykisk helsevern. En høyere andel av barn med lettere grad av utviklingshemming enn alvorlig/dyp grad av utviklingshemming var i kontakt med psykisk helsevern. Psykiske vansker kan være utfordrende å fange opp hos pasienter med utviklingshemming, og særlig var få diagnostisert med en stemningslidelse.

Bruk av tjenester blant habiliteringspasientene med autismespekterforstyrrelse

I underkant av 12 200 barn og unge hadde i perioden 2018–2022 minst én kontakt med spesialisthelsetjenesten registrert med en diagnose for autismespekterforstyrrelse. Dette tilsvarer 1,1 prosent av befolkningen under 18 år, og andelen var nesten tre ganger så høy blant guttene som blant jentene. Det var relativt store variasjoner mellom helsefellesskapene. Det var mer enn dobbelt så mange pasienter med diagnose for autismespekterforstyrrelse (per innbygger) i Møre og Romsdal sammenlignet med Agder. Variasjonen mellom helsefellesskap gjaldt i størst grad pasienter diagnostisert med Aspergers syndrom eller uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse.

Totalt mottok 42 prosent av barn og unge med autismespekterforstyrrelse én eller flere kommunale helse- og omsorgstjenester i 2022. Avlastning var tjenesten som flest fikk (25 prosent). Det var også en del som mottok tjenestene støttekontakt og omsorgsstønad. 11 prosent var registrert med en individuell plan, mens 20 prosent var registrert med en koordinator. Det var relativt store forskjeller etter diagnose. Habiliteringspasientene med barneautisme eller atypisk autisme mottok i større grad helse- og omsorgstjenester, sammenlignet med pasientene med Aspergers syndrom eller uspesifisert autismediagnose.

Halvparten av barn og unge med barneautisme hadde minst én kommunal helse- og omsorgstjeneste i 2022. Det var størst andel tjenestemottakere i helsefellesskapene Agder (66 prosent) og Møre og Romsdal (62 prosent). Dette var rundt 20 prosentpoeng mer enn i helsefellesskapene med lavest andel. Helsefellesskapet med høyest andel tjenestemottakere blant barna med barneautisme, var også helsefellesskapet der høyest andel var diagnostisert med utviklingshemming.

De fleste barn og unge med autismespekterforstyrrelse, til sammen 75 prosent, var på minst én konsultasjon hos fastlegen i 2022. Videre hadde 20 prosent vært på legevakten. Det var litt mindre utbredt å ha vært på konsultasjon hos fysioterapeut eller logoped blant barna med autismespekterforstyrrelse, sammenlignet med habiliteringspasientene totalt.

Barn og unge med autismespekterforstyrrelse som mottok tjenester i spesialisthelsetjenesten hadde i større grad enn øvrige habiliteringspasienter tilbudet sitt i avdelinger under psykisk helsevern og i spesialiserte autismeteam. Omtrent 2 av 3 dag- eller polikliniske kontakter med barneautisme som hoveddiagnose var for eksempel i psykisk helsevern, og dette gjaldt nesten alle kontaktene der Aspergers syndrom var hoveddiagnose. Angstlidelser og andre psykiske lidelser var mer utbredt blant pasientene med autismespekterforstyrrelse enn blant habiliteringspasientene generelt.

Bruk av tjenester blant habiliteringspasientene med cerebral parese

I underkant av 2 300 barn og unge hadde i perioden 2018–2022 minst én kontakt i spesialisthelsetjenesten registrert med diagnosen cerebral parese. Dette utgjør 0,2 prosent av befolkningen under 18 år, og andelen var noe høyere blant guttene enn jentene.

Nesten halvparten av barn og unge med cerebral parese mottok én eller flere kommunale helse- og omsorgstjenester i 2022. De vanligste tjenestene var avlastning, omsorgsstønad og støttekontakt. CP-pasientene mottok oftere helsetjenester i hjemmet og brukerstyrt personlig assistanse, sammenlignet med habiliteringspasientene totalt. Videre hadde 2 av 10 en individuell plan, mens 3 av 10 hadde en koordinator. Individuell plan og koordinator var ikke like utbredt som blant pasientene med utviklingshemming, selv om andelene var høyere enn for habiliteringspasientene samlet. Det var generelt store forskjeller i mottak av kommunale helse- og omsorgstjenester mellom ulike diagnosegrupper innen cerebral parese.

Nesten 3 av 4 barn og unge med cerebral parese var på én eller flere konsultasjoner hos fastlegen i 2022, og 1 av 4 hadde vært på legevakten. Det var også en fjerdedel som hadde vært på konsultasjon hos fysioterapeut, noe som var en høyere andel enn blant habiliteringspasientene generelt.  Det var også mer utbredt med ridefysioterapi blant pasientene med cerebral parese, og 7 prosent hadde benyttet dette.

De aller fleste, mer enn 9 av 10, hadde én eller flere dag- eller polikliniske kontakter i spesialisthelsetjenesten i 2022. Hovedvekten mottok habilitering, mens 6 av 10 hadde også annen oppfølging i somatisk sektor (dag- eller poliklinikk). Det var mindre omfang av dag- eller polikliniske kontakter innen psykisk helsevern. Sammenlignet med habiliteringspasientene totalt hadde en høyere andel av pasientene med cerebral parese døgnopphold i spesialisthelsetjenesten. Omtrent en tredjedel ble utskrevet fra døgnopphold i 2022.