Kapittel 7Helsetjenester ved autismespekterforstyrrelse

Autismespekterforstyrrelse innebærer en sosial funksjonsnedsettelse, og er kjennetegnet av vedvarende vansker med å starte eller opprettholde gjensidig sosialt samspill og kommunikasjon, kombinert med begrensete interesseområder og ofte repeterende og ufleksible atferdsmønstre.[46] I ICD-11 skal diagnosen også spesifiseres med hvorvidt det foreligger utviklingshemming og/eller svekket funksjonelt språk, som er evnen til å bruke språk til instrumentelle formål.[47]

Diagnosegruppen omtales i ICD-10 som «gjennomgripende utviklingsforstyrrelser», og har diagnosekoden F84, som består av åtte undertyper. Av disse har vi definert alle innenfor vårt autisme-utvalg, med unntak av Retts syndrom (ICD-10-kode F84.2), ettersom diagnosen er utenfor autismespekteret i ICD-11. Flest pasienter diagnostiseres med enten barneautisme eller Aspergers syndrom. Felles for de to diagnosene er kvalitativ svikt i sosialt samspill og repetitiv, begrenset, ensformig atferd.[48] Ved barneautisme er det i tillegg avvikende språklig fungering, og det er et kriterium at symptomene skal ha vært tydelige før treårsalderen. Omtrent tre av fire med barneautisme har også psykisk utviklingshemming.[49] Ved Aspergers syndrom er det derimot ikke en klinisk signifikant generell forsinkelse i språk eller kognitiv utvikling, og tilstanden blir i noen sammenhenger omtalt som «høytfungerende autisme».

Vi vil også vise mer detaljerte tall for to andre diagnoser: atypisk autisme og uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse – som heretter omtales som uspesifisert ASF. Atypisk autisme skiller seg fra barneautisme enten ved senere debutalder eller ved at kun to av tre barneautisme-kriterier er oppfylt. Funksjonsnivået er typisk lavere enn ved Aspergers syndrom. Ved uspesifisert ASF passer symptombildet med en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, men motstridende funn eller mangel på informasjon gjør at en annen F84-diagnose ikke kan settes.