Kapittel 7.1Om habiliteringspasientene med autismespekterforstyrrelse

Figur 7.1 viser hvor stor prosentandel habiliteringspasientene med autismespekterforstyrrelse utgjør av befolkningen, etter undergrupper, kjønn og alder. Totalt var det 12 162 barn med en diagnose som indikerte autismespekterforstyrrelse av habiliteringspasientene – noe som tilsvarer 1,09 prosent av befolkningen under 18 år.

Habiliteringspasientene med autismespekterforstyrrelse omfattet 0,55 prosent av barna i alderen 0–5 år og 1,62 prosent av barna i eldste aldersgruppe (16–17 år). Blant pasientene under 10 år hadde i overkant 7 av 10 barneautisme. Ved 10–12 års alder var det cirka like mange pasienter med barneautisme og Aspergers syndrom, og i alderen 13–17 år hadde om lag halvparten av ASF-pasientene Aspergers syndrom.

Prosentandelen registrert med diagnosen barneautisme (2018–2022) var mer enn dobbelt så høy i aldersgruppen 6–9 år som 16–17 år. Det har sammenheng med at i aldersgruppen 6–9 år, men ikke hos 16- og 17-åringene, vil diagnosen ofte bli registrert i forbindelse med utredning og tidlig oppfølging. En annen forklaringsfaktor kan være at økt bevissthet og kjennskap til autisme, gjør at flere barn nå identifiseres tidlig og får en barneautisme-diagnose.

Forholdet mellom gutter og jenter med diagnostisert autismediagnose i Norge ved åtte års alder er tidligere rapportert å være 4,4 til 1.[50] Ratioen var også 4 til 1 i en internasjonal metastudie, men ved screening var det 3 til 1.[51] I alderen 0–12 år identifiserte vi 3,5 ganger flere gutter i vårt utvalg enn jenter. Ved 13–17 års alder var imidlertid forholdet kun 2 til 1, som delvis vil skyldes at gutter utredes tidligere. 1,18 prosent av jentene i alderen 16–17 år var registrert med en autisme-diagnose i spesialisthelsetjenesten de siste fem årene, hvorav 8 av 10 var diagnostisert med Aspergers syndrom eller uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse.  

Figur 7.2 viser andelen av befolkningen under 18 år som mottok spesialisthelsetjenester med autismespekterforstyrrelse som hoved- eller bidiagnose – nasjonalt, regionalt og etter bostedsområde. I tillegg inkluderer den tilsvarende tall for hver undertype av autisme. Betydelig færre pasienter med autisme ble identifisert i Helse Nord (0,80 prosent) enn nasjonalt (1,09 prosent). Det relative nivået i Helse Nord var nivået nærmest landsgjennomsnittet for barneautisme (-18 prosent) og lavest for uspesifisert ASF (-47 prosent).

Mellom helsefellesskapene varierte andelen av befolkningen under 18 år identifisert med autismespekterforstyrrelse fra 0,70 prosent (Agder) til 1,48 prosent (Møre og Romsdal).[52] Konfidensintervallene indikerer at de observerte forskjellene mellom helsefellesskapene i hovedsak ikke skyldes tilfeldig variasjon. Ulik forekomst var særlig synlig ved Aspergers syndrom og uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. For Aspergers syndrom varierte identifiserte pasienter fra 0,10 prosent i Telemark til 0,60 prosent av befolkningen under 18 år i Møre og Romsdal. Størst andel av befolkningen under 18 år var diagnostisert med uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse i Helse Midt-Norge (0,28 prosent), mens andelene var under 0,05 prosent i helsefellesskapene Helse Fonna, Troms og Ofoten, Agder og Helse Bergen.

Tabell 7.1 viser andre registrerte diagnoser blant habiliteringspasientene med autismespekterforstyrrelse i løpet av femårsperioden. Blant barna i yngste aldersgruppe var det lite utbredt med øvrige diagnoser. Den mest utbredte diagnosen var søvnforstyrrelse (8,0 prosent), og noen var registrert med utviklingshemming (5,6 prosent), epilepsi (3,8 prosent) eller en atferdsforstyrrelse/emosjonell lidelse (4,7 prosent).

Hos eldre barn ble gradvis flere og flere andre diagnoser registrert. Blant barna i alderen 10–17 år hadde mer enn en tredjedel ADHD, som var den mest utbredte bidiagnosen. Atferdsforstyrrelser og emosjonelle lidelser (som vanligvis oppstår i barne- og ungdomsalder) var også utbredt, og diagnostisert hos 23 prosent av barna mellom 10 og 17 år. Andelen med en diagnose som indikerte utviklingshemming var mer enn dobbelt så høy blant barna i eldre aldersgrupper sammenlignet med yngste aldersgruppe (0–5 år). Angst- og stemningslidelser ble registrert hos flere og flere med alderen, med en tendens til tidligere debut for angstlidelser. Blant 16- og 17-åringene var 23,7 prosent diagnostisert med en angstlidelse og 11,6 prosent med en stemningslidelse. Forekomsten av psykiske lidelser var høyere hos autismepasienter enn for habiliteringspasientene som helhet og pasientene med utviklingshemming og/eller cerebral parese.