Kapittel 7.2Bruk av tjenester i spesialisthelsetjenesten

Figur 7.3 viser utviklingen i antall pasienter per 1000 innbyggere som mottok spesialisthelsetjenester med autismespekterforstyrrelse som hoved- eller bidiagnose, etter kjønn og alder mellom 2018 og 2022. Totalt økte raten fra 4,8 til 6,8 i løpet av femårsperioden. Økningen skjedde i alle aldersgruppene. Det var en økning i raten både blant gutter og jenter, men sterkest for gutter under 10 år. Over tid er likevel kjønnsforskjellene redusert. I 2018 mottok 2,9 gutter per jente oppfølging for autismespekterforstyrrelse i spesialisthelsetjenesten, mens forholdet i 2022 var 2,2 til 1.

Dag- eller poliklinisk kontakt

Figur 7.4 viser andelen av habiliteringspasientene med autismespekterforstyrrelse som hadde én eller flere dag- eller polikliniske kontakter i spesialisthelsetjenesten i 2022, etter alder og autismediagnose. 

Totalt 75 prosent mottok dag- eller poliklinisk oppfølging i spesialisthelsetjenesten i 2022. For barna i alderen 0-5 år gjaldt dette 93 prosent. I øvrige aldersgrupper varierte andelen mellom 70 og 73 prosent. Dag- eller poliklinisk habilitering[53] var mest utbredt blant de yngste (0–5 år) og 89 prosent hadde mottatt dette i 2022. I de andre aldersgruppene hadde om lag 60 prosent fått dag- og poliklinisk habilitering. Dag- eller poliklinisk oppfølging i somatisk sektor (ekskl. habilitering) var også mest utbredt blant de yngste (55 prosent), mens mellom 31 og 36 prosent i øvrige aldersgrupper hadde mottatt dette. Dag- eller polikliniske kontakter i psykisk helsevern (ekskl. habilitering), var imidlertid mer vanlig blant de eldre enn yngre barna. Blant 16–17-åringene hadde 28 prosent hatt én eller flere dag- eller polikliniske kontakter i psykisk helsevern (ekskl. habilitering), en andel som var dobbelt så høy som blant barna under 10 år.

Det var størst forskjell mellom diagnosegruppene når det gjaldt dag- eller poliklinisk oppfølging i psykisk helsevern (ekskl. habilitering), der dette var betydelig mer utbredt blant barna med Aspergers syndrom sammenlignet med øvrige. Delvis vil dette reflektere at pasienter med Aspergers syndrom vanligvis følges opp i psykisk helsevern, mens oppfølging av pasienter med barneautisme, oftere gjøres i habiliteringsavdelinger organisert under somatisk sektor.

Figur 7.5 viser antall dag- eller polikliniske kontakter i spesialisthelsetjenesten per pasient med autismespekterforstyrrelse. Totalt hadde pasientene i gjennomsnitt 14,3 kontakter, med flest kontakter i alderen 16–17 år og færrest i alderen 6–9 år. En mer alvorlig autismediagnose var ikke nødvendigvis assosiert med flere kontakter. Pasientene med barneautisme hadde i gjennomsnitt 11,4 kontakter, sammenlignet med 19,2 kontakter per pasient med Aspergers syndrom.

Døgnpasienter og oppholdsdøgn

Figur 7.6 viser andelen av habiliteringspasientene med autismespekterforstyrrelse som ble utskrevet fra døgnopphold i spesialisthelsetjenesten i 2022, etter alder og autismediagnose.  Til sammen hadde 8 prosent ett eller flere døgnopphold i spesialisthelsetjenesten i 2022, og andelen var høyest blant de yngste (0–5 år) og eldste barna (16–17 år). Døgnopphold i somatisk sektor var omtrent like vanlig som døgnopphold i psykisk helsevern blant barna i alderen 13–17 år. Blant barna i yngre aldersgrupper var det mest utbredt med døgnopphold i somatisk sektor.  

Figur 7.7 viser fordelingen av antall oppholdsdøgn per døgnpasient med autismespekterforstyrrelse. Det var en økning etter alder i gjennomsnittlig oppholdstid. Barna som var 16–17 år lå i snitt 31 døgn, sammenlignet med 4,3 døgn blant barna i alderen 0-5 år. Flere oppholdsdøgn blant eldre barn, skyldtes at gradvis flere hadde innleggelser i psykisk helsevern, hvor gjennomsnittlig antall oppholdsdøgn per pasient var vesentlig høyere enn i somatisk sektor.