Figur 5.7 viser andelen mottakere av ulike tjenester i perioden 2018–2022, blant pasienter som mottok habilitering i spesialisthelsetjenesten da de var 5 år i 2018. 72 prosent mottok også habilitering i spesialisthelsetjenesten da de var 6 år i 2019, mens året de var 8 eller 9 år mottok litt under halvparten habilitering. I tillegg viser figuren også den kumulative andelen med registrert grad av psykisk utviklingshemming (ICD-10: F70–F73)[42], som økte fra 3 prosent ved 5-årsalderen til 16 prosent ved 9-årsalderen.
Ved 5 års alder fikk 65 prosent spesialisthelsetjenester i somatisk sektor som ikke var klassifisert som habilitering, en andel som ble redusert med barnas alder. Senere i forløpet, ved 8 og 9 års alder, gjaldt dette ca. halvparten. Rundt 1 av 10 fikk spesialisthelsetjenester innen psykisk helsevern som ikke var klassifisert som habilitering hvert år i perioden fra de var 5 til 9 år.
Andelen med én eller flere kommunale tjenester økte fra 23 prosent da de var 5 år til 43 prosent da de var 9 år. Det var også en økning etter alder i andelen som mottok avlastning, omsorgsstønad, støttekontakt, BPA og helsetjenester i hjemmet. For tjenesten støttekontakt var det nesten ingen mottakere ved 5 års alder, sammenlignet med 12 prosent ved 9 års alder.
Figur 5.8 viser andelen mottakere av ulike tjenester, samt andel med registrert grad av psykisk utviklingshemming (ICD-10: F70–F73), blant pasienter som mottok habilitering i spesialisthelsetjenesten da de var 17 år i 2018. I det påfølgende året, hvor de fylte 18 år, hadde 68 prosent fortsatt habilitering i spesialisthelsetjenesten. I 2022 som 21-åringer, var andelen 34 prosent. Sammenlignet med 5-åringene som ble fulgt gjennom femårsperioden, var det større nedgang i mottak av habiliteringstjenester i spesialisthelsetjenesten hos 17-åringene.
Mellom 2018 og 2022 ble 30 prosent registrert med en diagnose i spesialisthelsetjenesten som indikerte grad av psykisk utviklingshemming. I 2018 alene var andelen 21 prosent. Gjennom forløpet varierte andelen som mottok spesialisthelsetjenester i somatisk sektor som ikke var klassifisert som habilitering mellom 41 og 48 prosent. Når det gjaldt spesialisthelsetjenester innen psykisk helsevern (ekskl. habilitering) mottok ca. 2 av 10 dette da de var 17 år, sammenlignet med 1 av 10 da de var 21 år.
Andelen mottakere av kommunale tjenester totalt varierte mellom 54 og 57 prosent gjennom forløpet. Det var en nedgang etter alder i andelen som mottok støttekontakt, avlastning og omsorgsstønad, samtidig som andelen mottakere av dagtilbud, langtidsplass/omsorgsbolig, helsetjenester i hjemmet og praktisk bistand (ekskl. BPA) økte. Ved 21 års alder var praktisk bistand og helsetjenester i hjemmet de to vanligste kommunale helse- og omsorgstjenestene å motta, med mottakerandeler omkring 25 prosent.
[42] F70: Lettere psykisk utviklingshemming, F71: Moderat psykisk utviklingshemming, F72: Alvorlig psykisk utviklingshemming, F73: Dyp psykisk utviklingshemming.