Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 6.1Om habiliteringspasientene med utviklingshemming

Figur 6.1 viser hvor stor prosentandel habiliteringspasientene med utviklingshemning utgjør av befolkningen, etter grad av utviklingshemming, kjønn og aldersgrupper. Det var til sammen 6 088 barn diagnostisert med utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten blant habiliteringspasientene, noe som tilsvarer 0,55 prosent av befolkningen under 18 år.

Prosentandel med diagnosen utviklingshemming av befolkningen, etter grad av utviklingshemming, kjønn og alder.
Figur 6.1: Prosentandel med diagnosen utviklingshemming av befolkningen, etter grad av utviklingshemming, kjønn og alder.

Andelen med utviklingshemming utgjorde totalt 0,23 prosent av befolkningen i alderen 0–5 år, og økte til 0,80 prosent av befolkningen i alderen 16–17 år. Andelen var gjennomgående høyere blant guttene enn jentene. Guttene i alderen 16–17 år med utviklingshemming omfattet 0,93 prosent av befolkningen av gutter i denne alderen. For jentene var tilsvarende andel 0,66 prosent.

Om lag 9 av 10 av barna med utviklingshemming i alderen 0–5 år hadde ikke fått kartlagt grad av utviklingshemming. Dette gjaldt rundt 1 av 10 av 16- og 17-åringene. Blant barna i alderen 10 år eller eldre var lett utviklingshemming mest utbredt.

Figur 6.2 viser hvor stor andel barna med utviklingshemming blant habiliteringspasientene utgjør av befolkningen i ulike regioner, helsefellesskap og etter kommunestørrelse. I de ulike regionene var andelen lavest i Helse Vest (0,44 prosent) og høyest i Helse Sør-Øst (0,6). Blant helsefellesskapene har Sogn og Fjordane og Sør-Rogaland de laveste andelene med diagnosen utviklingshemming. Høyest andel (0,7 prosent) var det i helsefelleskapet Agder. Både i de minste og største kommunene var 0,56 prosent registrert med utviklingshemming, mens dette gjaldt 0,5 prosent i mellomstore kommuner.

Prosentandel med diagnosen utviklingshemming av befolkningen totalt, samt etter kommunestørrelse, region og helsefellesskap.
Figur 6.2: Prosentandel med diagnosen utviklingshemming av befolkningen totalt, samt etter kommunestørrelse, region og helsefellesskap.

Tabell 6.1 viser andelen av habiliteringspasientene med utviklingshemming som har mottatt spesialisthelsetjenester med ulike diagnoser som hoved- eller bidiagnose løpet av femårsperioden.

Tabell 6.1: Andel av habiliteringspasientene med utviklingshemming som har mottatt spesialisthelsetjenester med ulike diagnoser som hoved- eller bidiagnose løpet av femårsperioden, etter aldersgrupper.

Diagnosegruppe

ICD-10

0–5 år

6–9 år

10–12 år

13–15 år

16–17 år

Autismespekterforstyrrelse

F84 (ekskl. F84.2)

13,2

32,4

23,8

21,5

22,8

Cerebral parese

G80

2,5

7,1

9,1

10,4

10,2

Medfødte misdannelser i nervesystemet

Q00-Q07

3,7

4,0

4,1

4,3

3,8

Downs syndrom

Q90

57,9

23,5

19,0

16,7

15,1

Angelmans syndrom

Q90.5

16,3

8,9

5,9

5,8

4,0

Epilepsi

G40

14,2

20,6

24,1

23,7

23,4

Søvnforstyrrelse

G47

19,0

17,8

11,9

9,1

8,1

Hyperkinetiske forstyrrelser (ADHD)

F90

0,8

10,6

17,0

20,3

20,6

Psykiske lidelser:

     

 

Psykoselidelser

F20–F29

0,0

0,1

0,0

0,7

1,0

Stemningslidelser

F30–F39

0,0

0,0

0,2

0,5

0,7

Angstlidelser

F40–F48

0,1

1,9

2,4

4,9

6,9

Atferdsforstyrrelser og emosjonelle lidelser

F91–F98

2,2

6,3

9,8

10,6

10,1

Pasienter totalt (N)

 

786

1390

1330

1543

1039

Av barna i alderen 0–5 år hadde 57,9 prosent vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten der Downs syndrom var registrert som diagnose. Denne andelen sank med alderen, og var 15,1 prosent blant 16- og 17-åringene, etter hvert som flere andre fikk en utviklingshemmingsdiagnose. Bortsett fra Downs syndrom var søvnforstyrrelse (19 prosent), Angelmans syndrom (16,3 prosent), epilepsi (14,2 prosent) og autismespekterforstyrrelse (13,2 prosent) de mest utbredte diagnosene blant barna i yngste aldersgruppe.

Andelen som hadde vært i kontakt med spesialisthelsetjenestene der autismespekterforstyrrelse var diagnose var 32,4 prosent blant 6–9-åringene, og høyest i denne aldersgruppen. Om lag en fjerdedel av barna i alderen 10 år og eldre hadde mottatt spesialisthelsetjenester der epilepsi var diagnose. Videre var ADHD registrert som diagnose for om lag 20 prosent av barna i alderen 13 år og eldre, men var mindre utbredt i de yngre aldersgruppene. Andelen registrert med diagnose for søvnforstyrrelser var omtrent dobbelt så høy blant de yngste barna som blant barna som var 13 år eller eldre.

Få var diagnostisert med psykiske lidelser, men andelen økte etter alder. Blant 16- og 17-åringene hadde 10 prosent mottatt spesialisthelsetjenester der adferdsforstyrrelser og emosjonelle lidelser var diagnose, mens 6,9 prosent var registrert med angstdiagnose. Kun 0,7 prosent var registrert med en stemningslidelse.

Siste faglige endring: 18. januar 2024