Kapittel 6.2Bruk av tjenester i spesialisthelsetjenesten

Figur 6.3 viser antall som mottok spesialisthelsetjenester med utviklingshemming som hoved- eller bidiagnose per 1 000 innbyggere. Totalt økte raten fra 3,1 til 3,8 pasienter per 1 000 innbyggere i perioden fra 2018 til 2022. Antall pasienter per innbygger økte etter alder, og var gjennomgående høyere blant guttene enn jentene. Blant 10–17-åringene var det i 2022 4,8 pasienter med utviklingshemming per 1 000 innbyggere som mottok spesialisthelsetjenester. Blant guttene i denne aldersgruppen var raten 5,4, sammenlignet med 4,1 blant jentene.  I alle aldergruppene var raten høyere i 2022 enn 2018.  

Dag- eller poliklinisk kontakt

Figur 6.4 viser andelen av habiliteringspasientene med utviklingshemming som hadde én eller flere dag- eller polikliniske kontakter i spesialisthelsetjenesten i 2022, etter alder og grad av utviklingshemming. Totaltall inkluderer også barna som ikke har en registrert grad av utviklingshemming.  Det er ikke skilt på grad av utviklingshemming blant barna i yngste aldersgruppe på grunn av lavt antall. 

Til sammen mottok 87 prosent av barna med utviklingshemming dag- eller poliklinisk oppfølging i spesialisthelsetjenesten i 2022, og andelen var høyest blant barna i aldergruppen 0–5 år (96 prosent).   Andelen synker etter alder og var 81 prosent blant 16- og 17-åringene. Det var brattest nedgang etter alder i gruppen med lettere utviklingshemming.

Dag- eller poliklinisk habilitering[44] ble gitt til 88 prosent av barna med utviklingshemming i alderen 0–5 år. Deretter sank andelen etter alder og var 67 prosent blant 16- og 17-åringene. Nedgangen gjaldt først og fremst for barna med lett eller moderat utviklingshemming, mens det var mindre forskjell mellom aldersgruppene blant de med alvorlig/dyp utviklingshemming. I sistnevnte gruppe mottok mellom 89 og 94 prosent av barna i de ulike aldersgruppene dag- eller poliklinisk habilitering i spesialisthelsetjenesten i 2022.

Dag- eller poliklinisk oppfølging i somatisk sektor (ekskl. habilitering) ble i 2022 gitt til 87 prosent av barna i alderen 0–5 år, sammenlignet med 53 prosent av 16- og 17-åringene. Blant de eldste barna med alvorlig/dyp utviklingshemming var andelen 72 prosent.

Totalt mottok 9 prosent av barna som var 13 år eller eldre dag- eller poliklinisk oppfølging innen psykisk helseverk (ekskl. habilitering). I alle aldersgruppene var andelen høyest blant de med lettere utviklingshemming, og lavest blant de med alvorlig/dyp utviklingshemming.

Figur 6.5 viser antall dag- eller polikliniske kontakter i spesialisthelsetjenesten per pasient med utviklingshemming som hadde mottatt dag- eller poliklinisk oppfølging i 2022.

Totalt var det 8,7 kontakter per pasient blant barna med utviklingshemming. Det var flest kontakter per pasient blant barna i alderen 0–5 år (12) og lavest antall blant 10–12-åringene (7,4). Etter fylte 13 år var antall kontakter per pasient rundt 8.

Både når det gjaldt habilitering og oppfølging i somatisk sektor (ekskl. habilitering) var gjennomsnittlig antall kontakter per pasient høyest blant de yngste. Ved oppfølging i psykisk helsevern (ekskl. habilitering) var det flest kontakter per pasient blant de eldste (12,2), et antall som var omtrent dobbelt så høyt som blant barna i yngste aldersgruppe. Det var betydelig større variasjon i antall kontakter per pasient innen psykisk helsevern (ekskl. habilitering) sammenlignet med habilitering eller oppfølging i somatisk sektor som ikke var klassifisert som habilitering.

Døgnpasienter og oppholdsdøgn

Figur 6.6 viser andelen av habiliteringspasientene med utviklingshemming som ble utskrevet fra døgnopphold i spesialisthelsetjenesten i 2022, etter alder og grad av utviklingshemming. Totaltall inkluderer også barna som ikke har en registrert grad av utviklingshemming.  Det er ikke skilt på grad av utviklingshemming blant barna i yngste aldersgruppe på grunn av lavt antall. 

Totalt 23 prosent av barna hadde vært på døgnopphold i spesialisthelsetjenesten i 2022. Denne andelen varierte fra 40 prosent blant barna i alderen 0–5 år til rundt 20 prosent i øvrige aldersgrupper. Gruppen med alvorlig/dyp utviklingshemming hadde totalt sett høyest andel med døgnopphold. Blant disse barna var om lag en tredjedel av 6–9-åringene på døgnopphold i 2022, mens andelen var litt lavere blant de eldre barna.  

Døgnopphold blant pasientene med utviklingshemming var hovedsakelig i somatisk sektor. I den yngste aldersgruppen var totalt 40 prosent på døgnopphold der, sammenlignet med 17–18 prosent i øvrige aldersgrupper. Andelen var rundt dobbelt så høy blant barna med alvorlig/dyp utviklingshemming som blant barna med lettere utviklingshemming. Innleggelser i psykisk helsevern var mer utbredt hos de eldre barna, og blant de med lett eller moderat psykisk utviklingshemming. Totalt ble 5,5 prosent av barna mellom 10 og 17 år utskrevet fra døgnopphold i psykisk helsevern i 2022.

Figur 6.7 viser antall oppholdsdøgn per døgnpasient blant pasientene med utviklingshemming.

Totalt var det flest oppholdsdøgn i snitt per pasient blant barna i yngste og eldste aldersgruppe (litt over 12 døgn). Det laveste antallet, 7,5 døgn, var blant barna i 6–9-årsalderen. Gjennomsnittlig oppholdsdøgn per utskrevet pasient var 8,0 i somatisk sektor og 19,4 i psykisk helsevern. I somatisk sektor var døgnene mer skjevt fordelt, og medianen var kun 3 oppholdsdøgn, sammenlignet med 20 i psykisk helsevern.