Figur 8.1 viser hvor stor prosentandel habiliteringspasientene med cerebral parese utgjør av befolkningen, etter undergrupper, kjønn og alder. Totalt var det 2 260 barn med cerebral parese blant habiliteringspasientene, noe som tilsvarer 0,2 prosent av befolkningen under 18 år.
Barna fra 0–5 år med cerebral parese utgjorde 0,11 prosent av befolkningen i denne aldersgruppen. Andelen økte etter alder, og var 0,30 prosent blant barna i alderen 16–17 år. Økningen gjaldt innenfor alle undergruppene av cerebral parese. Videre var andelen høyere blant guttene enn jentene i alle aldersgruppene. Guttene med cerebral parese i alderen 16–17 år utgjorde 0,35 prosent av befolkningen, sammenlignet med 0,25 prosent blant jentene i samme aldersgruppe.
Figur 8.2 viser hvor stor andel barna med CP blant habiliteringspasientene utgjør av befolkningen i ulike regioner, helsefellesskap og etter kommunestørrelse. St. Olavs og kommunene skilte seg ut med noe høyere andel barn med CP-diagnose (0,3 prosent) sammenlignet med øvrige helsefellesskap.
Tabell 8.1 viser andelen av habiliteringspasientene med cerebral parese som har mottatt spesialisthelsetjenester med andre diagnoser som hoved- eller bidiagnose i løpet av femårsperioden. Det var relativt utbredt å ha fått oppfølging der epilepsi var hoved- eller bidiagnose. Mellom 29 og 32 prosent av barna i de ulike aldersgruppene hadde mottatt dette. Det var også høye andeler som hadde mottatt spesialisthelsetjenester der utviklingshemming var registret som diagnose, om vi ser på barna eldre enn 5 år. Blant de som var 6–9 år gjaldt det 19 prosent, og for de som var 10–17 år var andelen 28 prosent.
Blant de yngste (0–5 år) hadde 7,5 prosent mottatt oppfølging der medfødte misdannelser i nervesystemet var registrert som diagnose, mens dette gjaldt 4,4 prosent av de eldste (16–17 år). Andelen med spesialisthelsetjenester der ADHD var registrert som diagnose var totalt 11 prosent blant barna som var 10 år og eldre. Blant 13–15-åringene finner vi den høyeste andelen registrert med diagnose for autismespekterforstyrrelse (5,7 prosent).
Av psykiske lidelser var det mest utbredt med angstlidelser eller atferdsforstyrrelser og emosjonelle lidelser. Den høyeste andelen som hadde mottatt spesialisthelsetjenester registrert med angstlidelse som diagnose var blant 16- og 17-åringene (8,5 prosent). For atferdsforstyrrelser og emosjonelle lidelser var det høyest andel blant 10–12-åringene (8,6 prosent).
Diagnosegruppe | ICD-10 | 0–5 år | 6–9 år | 10–12 år | 13–15 år | 16–17 år |
---|---|---|---|---|---|---|
Utviklingshemming | F70–F79, F84.2, Q90, Q93.4, Q93.5 | 5,3 | 19,1 | 26,5 | 30,4 | 27,2 |
Lett | F70 | 0,8 | 4,3 | 8,3 | 10,8 | 9,8 |
Moderat | F71 | 0,0 | 1,6 | 3,5 | 6,3 | 5,9 |
Alvorlig/dyp | F72–F73 | 0,8 | 5,1 | 7,9 | 8,2 | 9,5 |
Annen/uspesifisert | 3,7 | 8,2 | 6,8 | 5,1 | 2,1 | |
Autismespekterforstyrrelse | F84 (ekskl. F84.2) | 3,7 | 3,5 | 4,4 | 5,7 | 5,4 |
Medfødte misdannelser i nervesystemet | Q00-Q07 | 7,5 | 5,6 | 6,8 | 6,6 | 4,4 |
Epilepsi | G40 | 30,2 | 30,4 | 31,6 | 29,2 | 32,4 |
Søvnforstyrrelse | G47 | 11,0 | 9,7 | 8,1 | 6,3 | 9,5 |
Hyperkinetiske forstyrrelser (ADHD) | F90 | 0,3 | 5,1 | 12,1 | 9,5 | 11,1 |
Psykiske lidelser: |
| |||||
Psykoselidelser | F20–F29 | 0,0 | 0,0 | 0,0 | 0,6 | 0,0 |
Stemningslidelser | F30–F39 | 0,0 | 0,0 | 0,0 | 2,5 | 4,1 |
Angstlidelser | F40–F48 | 0,0 | 1,8 | 5,0 | 5,1 | 8,5 |
Atferdsforstyrrelser og emosjonelle lidelser | F91–F98 | 2,4 | 5,6 | 8,6 | 5,1 | 6,9 |
Pasienter totalt (N) |
| 374 | 514 | 456 | 527 | 389 |