Figur 8.13 viser andelen mottakere av ulike tjenester blant barna med cerebral parese som var 5 år i 2018, og hvert år fremover i femårsperioden. Dette var 5-åringer i 2018 som mottok spesialisthelsetjenester med cerebral parese som hoved- eller bidiagnose i løpet av perioden 2018–2022. Inkludert i figuren er også den kumulative andelen av pasientene registrert med grad av psykisk utviklingshemming (ICD-10: F70–F73)[55]. 11 prosent fikk totalt en slik diagnose i spesialisthelsetjenesten i alderen 5–9 år.
Mellom 84 og 87 prosent av barna mottok habilitering[56] i spesialisthelsetjenesten gjennom perioden, med den høyeste andelen ved 6 års alder. Fra barna var 6 til 9 år sank andelen som hadde mottatt tjenester i somatisk sektor som ikke var klassifisert som habilitering, fra 67 prosent til 52 prosent. Det var en økning i antallet som fikk spesialisthelsetjenester innen psykisk helsevern (ekskl. habilitering) gjennom perioden, og året de fylte 9 gjaldt dette 10 prosent.
Antall mottakere av kommunale tjenester økte med alderen. Ved 5 års alder mottok 28 prosent én eller flere kommunale tjenester, mens dette gjaldt 44 prosent da barna var 9 år. Avlastning ble gitt for rett over 20 prosent av barna gjennom perioden, mens omsorgsstønad ble gitt for litt under 20 prosent. Disse andelene varierte relativt lite gjennom perioden. Andelene som mottok helsetjenester i hjemmet og/eller støttekontakt økte etter alderen, og var henholdsvis 15 og 11 prosent da barna var 9 år. Det ble også noen flere mottakere av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) gjennom perioden, og 7 prosent hadde tjenesten som 9-åringer.
Figur 8.14 viser andelen mottakere av ulike tjenester, samt andel med registrert med grad av psykisk utviklingshemming (ICD-10: F70-F73), blant barn med cerebral parese som mottok habilitering i spesialisthelsetjenesten som 17-åringer i 2018, og hvert år fremover i femårsperioden. 17 prosent var registrert med grad av psykisk utviklingshemming i 2018, og 36 prosent i løpet av hele femårsperioden.
Alle barna fulgt i figuren hadde habilitering i spesialisthelsetjenesten i periodens første år. Andelen sank i påfølgende år og ved 20–21 års alder fikk litt over halvparten habilitering i spesialisthelsetjenesten. Det var også en nedgang over tid i andelen som fikk oppfølging i somatisk sektor som ikke var klassifisert som habilitering, fra rundt 6 av 10 ved 17–18 års alderen til litt under halvparten ved 20-21 års alder. Om lag 1 av 10 mottok spesialisthelsetjenester i psykisk helsevern (ekskl. habilitering) ved 17–18 års alder, mens andelen var noe lavere i de påfølgende årene.
Antall mottakere av én eller flere kommunale tjenester endret seg forholdsvis lite gjennom perioden, og var i underkant av 60 prosent. Etter hvert som barna ble eldre sank andelene med tjenestene avlastning, omsorgsstønad og støttekontakt. Samtidig var det en økning i mottakere av helsetjenester i hjemmet, praktisk bistand (ekskl. BPA), dagtilbud og langtidsplass/omsorgsbolig. Ved 21 års alder var praktisk bistand (ekskl. BPA) og helsetjenester i hjemmet de tjenestene som flest mottok (cirka 1 av 4). Andelen med brukerstyrt personlig assistanse var kun litt høyere på slutten av perioden (12 prosent) enn i det første året (10 prosent).
