Figur 8.8 viser andelen av habiliteringspasientene med cerebral parese som mottok ulike typer kommunale helse- og omsorgstjenester i 2022, etter aldersgrupper og diagnose. Av de totalt 2 260 habiliteringspasientene med cerebral parese mottok 1 077 kommunale tjenester i 2022, noe som tilsvarer 48 prosent. Totalt sett var det høyest andel mottakere av tjenestene avlastning (26 prosent), omsorgsstønad (20 prosent) og støttekontakt (15 prosent).
![Prosentandel av habiliteringspasientene med cerebral parese som har mottatt ulike kommunale helse- og omsorgstjenester i 2022, etter alder og diagnose.](https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/bruk-av-tjenester-i-spesialisthelsetjenesten-og-i-kommunene-blant-barn-og-unge-med-habiliteringsbehov/helsetjenester-ved-cerebral-parese/bruk-av-kommunale-helse-og-omsorgstjenester/_/attachment/inline/30fcd390-56d1-4a4f-b212-e6bb2f235d1b:e488afc72f45d3bd912eec1c21ff0079c59327cd/8.8_iplos.png)
Blant barna i alderen 0–5 år var 31 prosent tjenestemottakere, mens andelen var høyest blant 16- og 17-åringene (54 prosent). Andelene med kommunale helse- og omsorgstjenester var betydelig høyere blant barna med spastisk kvadriplegisk CP sammenlignet med barna med spastisk diplegisk eller spastisk hemiplegisk CP. I førstnevnte gruppe var om lag 9 av 10 av barna i alderen 13 år og eldre tjenestemottakere.
Avlastning og omsorgsstønad var mest utbredt av tjenestene, og andelen mottakere var totalt sett høyest blant 16- og 17-åringene (henholdsvis 31 prosent og 27 prosent). Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ble benyttet av rundt 10 prosent av barna i alderen 10–17 år. Det var store forskjeller etter diagnosegruppe. Til sammen fikk om lag 7 av 10 av barna i alderen 16–17 år med spastisk kvadriplegisk tjenesten avlastning, og omtrent 6 av 10 mottok tjenesten omsorgsstønad.
Andelen som mottok helsetjenester i hjemmet var høyest blant 16- og 17-åringene (15 prosent), og varierte ellers mellom 11 og 13 prosent blant barna i øvrige aldersgrupper. Andelen var høyest blant barna med spastisk kvadriplegisk CP, og av 13–17 åringene i denne gruppen mottok om lag en tredjedel helsetjenester i hjemmet. Det var noe mindre vanlig å motta praktisk bistand (eks BPA). Den høyeste andelen som mottok dette var blant barna i alderen 16–17 år med spastisk kvadriplegisk CP (16 prosent).
Til sammen hadde 21 prosent en individuell plan, mens 30 prosent hadde en koordinator. Andelen med individuell plan varierte fra 9 prosent blant barna i alderen 0–5 år til 29 prosent blant 16- og 17-åringene. Det var litt mer utbredt å ha koordinator enn individuell plan. Blant barna i alderen 16–17 år med spastisk kvadriplegisk CP hadde om lag 6 av 10 en individuell plan, og om lag 7 av 10 hadde en koordinator.
Figur 8.9 viser andelen med cerebral parese som mottok tjenester totalt i kommunen, og andelen som mottok utvalgte enkelttjenester, etter helseregion, helsefellesskap og kommunestørrelse.
![Andel av habiliteringspasientene med cerebral parese som mottok helse- og omsorgstjenester i kommunen i 2022 (gitt fem eller flere mottakere), etter kommunestørrelse, region og helsefellesskap.](https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/bruk-av-tjenester-i-spesialisthelsetjenesten-og-i-kommunene-blant-barn-og-unge-med-habiliteringsbehov/helsetjenester-ved-cerebral-parese/bruk-av-kommunale-helse-og-omsorgstjenester/_/attachment/inline/aa13d1b1-bc92-448a-a6ea-068a6e1a9414:516f0a93158764f217fb7f4b8083a4f6cdbbdd45/8.9_iplos_variasjon_v2.png)
Til sammen fikk nesten halvparten av barna med cerebral parese én eller flere kommunale tjenester i 2022, og det var små variasjoner mellom regionene når det gjaldt omfanget av tjenestemottakere totalt. Høyest andel tjenestemottakere av barna med cerebral parese finner vi i Vest-Viken (65 prosent) og Sør-Rogaland (60 prosent). Til sammenligning mottok 35 prosent av barna bosatt i Nordre Trøndelag kommunale tjenester. Det var større variasjoner mellom helsefellesskapene enn regionene, men få signifikante forskjeller. Dette kan ses i sammenheng med lavt antall med cerebral parese i flere områder, som skaper større usikkerhet for resultatene (se konfidensintervall). Det medfører også at forskjeller i mottak av enkelttjenester må tolkes med varsomhet.
Figur 8.10 viser timer per uke for ulike tjenester blant habiliteringspasientene med cerebral parese som mottok tjenestene per 31.12.2022.
![Antall timer per uke innvilget for ulike helse- og omsorgstjenester blant barna med cerebral parese som mottok tjenestene per 31.12.2022.](https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/bruk-av-tjenester-i-spesialisthelsetjenesten-og-i-kommunene-blant-barn-og-unge-med-habiliteringsbehov/helsetjenester-ved-cerebral-parese/bruk-av-kommunale-helse-og-omsorgstjenester/_/attachment/inline/aa9f96ef-c017-4783-ab9e-91a674ef0814:137b9b5ae467eb136f1b8592468148d589589fcd/8.10_iplos_timer.png)
Antall timer per uke med avlastning økte etter alderen fra 13,9 timer for barna i alderen 0–5 år til 32,9 timer for barna i alderen 16–17 år. Variasjonen i timebruk økte også etter alderen. Når det gjaldt omsorgsstønad var gjennomsnittet 13,1 timer per uke, men timeantallet var lavere hos barn under 6 år.
Mottatte timer per uke med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) var i gjennomsnittet 50 timer, og medianverdien var på 37,5 timer. Timeantallet var i gjennomsnitt 19 timer per uke ved helsetjenester i hjemmet, men det var stor variasjon mellom mottakerne, og medianen var kun 1,3 timer. Mottakere med støttekontakt fikk i snitt 3,4 timer med dette per uke.