Figur 8.8 viser andelen av habiliteringspasientene med cerebral parese som mottok ulike typer kommunale helse- og omsorgstjenester i 2022, etter aldersgrupper og diagnose. Av de totalt 2 260 habiliteringspasientene med cerebral parese mottok 1 077 kommunale tjenester i 2022, noe som tilsvarer 48 prosent. Totalt sett var det høyest andel mottakere av tjenestene avlastning (26 prosent), omsorgsstønad (20 prosent) og støttekontakt (15 prosent).
Blant barna i alderen 0–5 år var 31 prosent tjenestemottakere, mens andelen var høyest blant 16- og 17-åringene (54 prosent). Andelene med kommunale helse- og omsorgstjenester var betydelig høyere blant barna med spastisk kvadriplegisk CP sammenlignet med barna med spastisk diplegisk eller spastisk hemiplegisk CP. I førstnevnte gruppe var om lag 9 av 10 av barna i alderen 13 år og eldre tjenestemottakere.
Avlastning og omsorgsstønad var mest utbredt av tjenestene, og andelen mottakere var totalt sett høyest blant 16- og 17-åringene (henholdsvis 31 prosent og 27 prosent). Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ble benyttet av rundt 10 prosent av barna i alderen 10–17 år. Det var store forskjeller etter diagnosegruppe. Til sammen fikk om lag 7 av 10 av barna i alderen 16–17 år med spastisk kvadriplegisk tjenesten avlastning, og omtrent 6 av 10 mottok tjenesten omsorgsstønad.
Andelen som mottok helsetjenester i hjemmet var høyest blant 16- og 17-åringene (15 prosent), og varierte ellers mellom 11 og 13 prosent blant barna i øvrige aldersgrupper. Andelen var høyest blant barna med spastisk kvadriplegisk CP, og av 13–17 åringene i denne gruppen mottok om lag en tredjedel helsetjenester i hjemmet. Det var noe mindre vanlig å motta praktisk bistand (eks BPA). Den høyeste andelen som mottok dette var blant barna i alderen 16–17 år med spastisk kvadriplegisk CP (16 prosent).
Til sammen hadde 21 prosent en individuell plan, mens 30 prosent hadde en koordinator. Andelen med individuell plan varierte fra 9 prosent blant barna i alderen 0–5 år til 29 prosent blant 16- og 17-åringene. Det var litt mer utbredt å ha koordinator enn individuell plan. Blant barna i alderen 16–17 år med spastisk kvadriplegisk CP hadde om lag 6 av 10 en individuell plan, og om lag 7 av 10 hadde en koordinator.
Figur 8.9 viser andelen med cerebral parese som mottok tjenester totalt i kommunen, og andelen som mottok utvalgte enkelttjenester, etter helseregion, helsefellesskap og kommunestørrelse.
Til sammen fikk nesten halvparten av barna med cerebral parese én eller flere kommunale tjenester i 2022, og det var små variasjoner mellom regionene når det gjaldt omfanget av tjenestemottakere totalt. Høyest andel tjenestemottakere av barna med cerebral parese finner vi i Vest-Viken (65 prosent) og Sør-Rogaland (60 prosent). Til sammenligning mottok 35 prosent av barna bosatt i Nordre Trøndelag kommunale tjenester. Det var større variasjoner mellom helsefellesskapene enn regionene, men få signifikante forskjeller. Dette kan ses i sammenheng med lavt antall med cerebral parese i flere områder, som skaper større usikkerhet for resultatene (se konfidensintervall). Det medfører også at forskjeller i mottak av enkelttjenester må tolkes med varsomhet.
Figur 8.10 viser timer per uke for ulike tjenester blant habiliteringspasientene med cerebral parese som mottok tjenestene per 31.12.2022.
Antall timer per uke med avlastning økte etter alderen fra 13,9 timer for barna i alderen 0–5 år til 32,9 timer for barna i alderen 16–17 år. Variasjonen i timebruk økte også etter alderen. Når det gjaldt omsorgsstønad var gjennomsnittet 13,1 timer per uke, men timeantallet var lavere hos barn under 6 år.
Mottatte timer per uke med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) var i gjennomsnittet 50 timer, og medianverdien var på 37,5 timer. Timeantallet var i gjennomsnitt 19 timer per uke ved helsetjenester i hjemmet, men det var stor variasjon mellom mottakerne, og medianen var kun 1,3 timer. Mottakere med støttekontakt fikk i snitt 3,4 timer med dette per uke.