​​​​​​​​

​​Veilederen er et verktøy som​ kan brukes av både kommuner og spesialisthelsetjenesten. Den gir kunnskap om faglig god praksis og viser retning i tråd med nasjonale føringer.

Veilederen beskriver og gir god over​sikt over et bredt spekter av sentrale tjenester og aktører.

Veilederen understreker også betydningen av forebyggende arbeid og inkluderende lokalsamfunn.

Den klargjør lovgrunnlaget for tjenestene og besvarer «ofte stilte spørsmål».

Hovedforløp i lokalt psykisk helse- og rusarbeid​

Veilederen «Sammen om mestring» skisserer gode bruker- og pasientforløp gjennom 3 ulike hovedforløp, hvor samarbeid og et felles ansvar skisseres for å tilby helhetlige tjenester:

  • Hovedforløp 1 omfatter rusmiddelproblemer og psykiske helseproblemer som forventes å være milde og kortvarige.
  • Hovedforløp 2 omfatter kortvarige alvorlige problemer/lidelser og langvarige mildere problemer/lidelser
  • Hovedforløp 3 omfatter alvorlige og langvarige problemer/lidelser.

Relevante tiltak og tilnærmingsmåter beskrives i forhold til disse tre hovedforløpene.

De skiller seg fra hverandre med hensyn til problemets art, alvorlighetsgrad og varighet, relevante mål og tiltak, ansvarsplassering og samarbeidsrelasjoner.​

Flere hovedpunkter fra veilederen

Veilederens hovedpunkter gir også flere kjennetegn på godt psykisk helsearbeid og rusarbeid.

Brukeren som viktigste aktør

Økt brukerinnflytelse fordrer at alle tjenester og utøvere har en systematisk tilnærming til samarbeidet med brukeren, både i den enkeltes behandling og bedringsprosess men også i utvikling av helse- og omsorgstjenestene.

Styrking av brukerperspektivet:

  • Tilsetting av medarbeidere med brukererfaring styrker brukerperspektivet i tjenestene.
  • Pårørende er en ressurs og bør møtes som en samarbeidspartner ut fra den rollen de innehar, og samtidig sikres nødvendig støtte og avlastning.
  • Barn som pårørende skal ivaretas ut fra sine egne behov – og er et ansvar for både kommunen og spesialisthelsetjenesten. 
  • Tjenesteapparatet bør informere og oppmuntre brukerne til å ta kontakt med brukerorganisasjonene, brukerstyrte sentre, selvhjelpsgrupper eller andre frivillige organisasjoner, og eventuelt bidra til å opprette kontakten.​

Sammenheng mellom rus, traumer og psykiske helseproblemer

Psykiske helseproblemer, rusproblemer og traumeforståelse bør ses i sammenheng. Sentrale perspektiver som empowerment og recovery bør prege tjenesteytingen.

Lokalt rus- og psykisk helsearbeid skal bedre levekår 

Tjenestene skal forebygge og redusere problemutvikling. De skal fremme brukerens mestring av eget liv, herunder bolig, arbeid, hindre frafall i skole, sosial inkludering, personlig økonomi, hjelp i bolig m.m.

Individuell jobbstøtte (IPS), som integrerer mennesker med psykiske ​helseproblemer i ordinært arbeid, bør utvikles og benyttes.

Varierte og lett tilgjengelige tjenester

I målgruppen for tjenestene er det mange som har vanskeligheter med å oppsøke hjelp. Gode tjenester preges av følgende:
  • Tjenestene må drive aktivt informasjonsarbeid og ha lett tilgjengelige tjenester, ofte i langt større grad enn ved somatiske sykdommer.
  • Kommunen bør tilby et variert utvalg av lavterskeltilbud, som del av sitt helhetlige tjenestetilbud
  • Psykologkompetanse bør inngå i kommunens tjenestetilbud. 
  • Brukerstyrte tilbud, ambulante og aktivt oppsøkende tjenester, hvor kommune og spesialisthelsetjenesten arbeider sammen om å gi samtidige tjenester, bør tas i bruk og videreutvikles til brukere med alvorlige og langvarige lidelser.

Felle​s ansvar for samarbeid

Samarbeid og samhandling er et felles ansvar for både kommunen og spesialisthelsetjenesten.

Grensen mellom kommunal behandling og spesialisert behandling er ikke alltid skarp og entydig. Det er betydelige variasjoner i kompetanse og kapasitet mellom kommuner / bydeler, og nærmere arbeids- og ansvarsdeling bør avklares lokalt.

Noen sentrale punkter om samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten:

  • Arbeidsdelingen må være kjent og akseptert av partene.
  • Det er krav om samarbeidsavtaler.
  • Fordelingen av ansvar og oppgaver mellom kommune og spesialisthelsetjeneste vil variere, og må tilpasses lokale forhold.
  • Kommunen og spesialisthelsetjenesten har ulike faglige tradisjoner, virkemidler og kompetanse, og kan sammen tilby et bredt spekter av tjenester og tilnærmingsmåter.
  • God samhandling forutsetter likeverd mellom tjenestenivåene, både i teoretisk og praktisk tilnærming til feltet.
  • God dialog, interesse og respekt for hverandres kompetanse og faglig innsikt vil utvide kompetansen både i spesialisthelsetjenesten og i kommunen.
  • Veilederen anbefaler samhandlingsmetoder som gir kommunen praktisk faglig støtte, uten at brukeren sendes mellom tjenestenivåene, mens spesialisthelsetjenesten får et bredere perspektiv på brukerens behov og livssituasjon.
  • Spesialisthelsetjenesten skal understøtte, ikke erstatte, kommunale tjenester.
  • DPS bør i større grad bli nøkkelstruktur i en desentralisert spesialist-helsetjeneste for behandling av personer med rusmiddelproblemer.

Behandlingsallianse mellom bruker og tjenesteutøver 

I behandlingsalliansen mellom bruker og tjenesteutøver bør det vektlegges: 
  • God relasjon mellom bruker og tjenesteutøver/behandler
  • Innhenting av systematiske tilbakemeldinger fra brukeren til tjenesteutøver
  • Tilgjengelighet, kontinuitet og individuell tilpasning

Fellesfaktorer påvirker ogs​å behandlingsresultatet

Relasjonelle og organisatoriske fellesfaktorer som virker positivt inn på behandlingsresultatet bør vektlegges, uavhengig av hvilke spesifikke behandlingsmetoder som velges. 

Fast kontaktperson bør vurderes i forhold til alle, også brukere som ikke har krav på koordinator. En fast kontaktperson er også ofte en fasilitator for å gjøre tjenester tilgjengelige.

Flerfaglig tilnærming

Psykisk helsefeltet og rusfeltet krever en flerfaglig tilnærming. Veilederen gir oversikt over et bredt spekter av aktører som yter tjenester til personer med psykiske helseproblemer og/eller rusproblemer.

Ingen enkelt faggruppe har eller vil kunne utvikle tilstrekkelig dybdekunnskap på alle kunnskapsfeltene. Det bør legges til rette for at faggruppenes spesielle kompetanse supplerer og utfyller hverandre i tjenesteutvikling og -utøvelse.

Tjenesteytere må kjenne til andre aktører og tjenester. Sviktende kunnskap om hverandres tjenester kan ha betydning for forsvarligheten i tjenesteytingen overfor den enkelte tjenestemottaker.

Arbeid med kvalitet for å sikre og forbedre tjenestene

Kvalitetsarbeid må være en viktig og integrert del av et systematisk arbeid med å sikre og forbedre tjenestene.

Brukeres erfaringer skal anvendes aktivt i kvalitetsarbeidet sammen med tjenesteutøvernes faglige kunnskap og deres erfaringer fra det daglige arbeidet.

Hva er kommunens ansvar?

Kommunen har ansvar for at innbyggere som har rusmiddelproblemer og/eller psykiske problemer og lidelser får utredning, diagnostisering og behandling. Ved behov skal kommunen henvise til spesialisthelsetjenesten.

Kommunens ansvar for personer med psykiske problemer og lidelser og rusmiddelproblemer er tydeliggjort i helse- og omsorgstjenesteloven.

Kommunen bør ta et hovedansvar for å ha tilbud til personer med psykiske helseproblemereller rusmiddelproblemer som forventes å bli milde og kortvarige.

Behovet for tjenester fra spesialisthelsetjenesten vil variere, og er størst for personer med alvorlige lidelser.

Forebygging, behandling, omsorg og rehabilitering er viktige oppgaver for den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Hovedforløp for tilrettelegging av tjenester

Veilederen omtaler 3 ulike hovedforløp hvor samarbeid og et felles ansvar skisseres for å tilby helhetlige tjenester:
  • Hovedforløp 1 omfatter rusmiddelproblemer og psykiske helseproblemer som forventes å være milde og kortvarige. 
  • Hovedforløp 2 omfatter kortvarige alvorlige problemer/lidelser og langvarige mildere problemer/lidelser. 
  • Hovedforløp 3 omfatter alvorlige og langvarige problemer/lidelser.

Relevante mål og tilnærmingsmåter beskrives i forhold til disse tre hovedforløpene. De skiller seg fra hverandre med hensyn til problemets art, alvorlighetsgrad og varighet samt forslag til ansvarsplassering og samarbeidsrelasjoner.

Veilederen skisserer følgende fordeling av ansvar:

  • Forløp 1: Kommunen bør ta et hovedansvar for å ha tilbud til personer med milde og kortvarige problemer
  • Forløp 2: fortsatt et sterkt kommunalt ansvar, men spesialist må kobles inn.
  • Forløp 3: Kommunen og spesialist har et samtidig ansvar, og må ha et tett samarbeid om et helhetlig tilbud.

Sist faglig oppdatert: 14. juni 2016

skriv ut del på facebook del på twitter