Nøkkelrådskost

Nøkkelrådskosten anbefales til alle friske og syke med god ernæringsstatus.

Den skal bidra til en generell god helse og redusere risikoen for livsstilsykdommer hvor kostholdet er en viktig faktor. Nøkkelrådskost skal dekke behovet for energi og næringsstoffer og følger Helsedirektoratets generelle kostråd.

Energibehov

Energiinntaket bør tilsvare en persons energiforbruk slik at man oppnår stabil vekt. Energibehov varierer betydelig fra person til person og avhenger blant annet av kroppsvekt og aktivitetsnivå. Dette er beskrevet i Kosthåndbokens kapittel om god ernæringspraksis (PDF).

En tommelfingerregel er 30 kcal per kg kroppsvekt per dag.

Energifordeling

Karbohydrater bør bidra med 45–60 prosent av det totale energiinnholdet i maten. Dette inkluderer kostfiber. Karbohydratinntaket komme fra produkter som er naturlig fiberrike, som for eksempel fullkornsprodukter, bær, belgvekster, frukt og grønnsaker. Inntaket av tilsatt sukker bør ikke overstige 10 prosent av det daglige energiinntaket. Anbefalt inntak av kostfiber er 25–35 gram per dag.

Proteiner bør utgjøre 10–20 prosent av det totale energiinnholdet i maten. Dette tilsvarer et inntak på ca 0,8–1,0 gram protein av god kvalitet per kilo kroppsvekt. Matvarer som inneholder protein av god kvalitet er først og fremst animalske produkter som fisk, egg, kjøtt og meieriprodukter, Fettinntaket bør være innenfor 25–40 % av det totale energiinnholdet i maten. De tre største fettkildene i det norske kostholdet er melk og meieriprodukter, kjøtt og kjøttvarer, margarin og annet spisefett. Det anbefales å velge fortrinnsvis magre melk- og meieriprodukter, magert kjøtt og kjøttprodukter, samt bruk av margarin og oljer med høyt innhold av enumettet- og flerumettet fett. Kostholdets innhold av flerumettet fett bør være 5–10 prosent av energiinntaket, inkludert omega-3 fettsyrer fra fet fisk som bør inntas flere ganger i uken. Inntaket av mettet fett bør ikke overstige 10 prosent av energiinntaket.

Væske

Væskebehovet vurderes ut fra helsetilstand og vekt. Som tommelfingerregel brukes 30 ml per kg kroppsvekt per dag for å beregne væskebehovet hos voksne. Ved redusert appetitt kan det være nødvendig å tilby ekstra væske, hovedsakelig utenom måltidene.

Kosttilskudd

Alle bør følge de generelle anbefalingene for tilskudd av tran/D-vitamin. Multivitamin/-mineraltilskudd anbefales pasienter med ensidig kost og/eller lavt energiinntak under 1 500 kcal per dag.

Måltidsrytme

Regelmessige måltider fordelt over døgnets våkne timer er fordelaktig av flere grunner. Regelmessig påfyll av mat kan bidra til blant annet bedre konsentrasjonsevne, er med på å strukturere dagen, gir bedre søvnrytme samt gjør det lettere å unngå både småsping mellom og overspising til måltidene. For noen kan uregelmessige måltider gi fall i blodsukkeret som kan føre til at man føler seg trett og slapp, og får et ustabilt humør.

Ved enkelte medisinske tilstander, som for eksempel diabetes, kan en uregelmessig måltidsrytme også føre til vanskeligheter med å stabilisere blodsukkeret.

For de aller fleste vil det passe med 3–4 hovedmåltider og 1–2 mellommåltider i løpet av dagen. Nattfasten på helseinstitusjoner bør ikke være over 11 timer. Med nattfaste menes tid mellom siste kveldsmåltid og første måltid neste morgen.

Praktiske råd

  • Bruk fortrinnsvis grove kornprodukter og bakervarer. Velg grove eller ekstra grove brødtyper som har 3 eller 4 dekkede felt i brødskalaen. For kornblandinger/frokostblandinger anbefales det å velge produkter med nøkkelhull.
  • Mattilbudet bør tilrettelegge for inntak av 5 porsjoner frukt og grønnsaker hver dag. «5 om dagen» vil si fem porsjoner à 100 gram frukt/bær og grønnsaker. Poteter er en viktig basismatvare, men regnes ikke inn under begrepet «5 om dagen».
  • Bruk fortrinnsvis magre melk og meieriprodukter. For eksempel lettere oster, cottage cheese, mager yoghurt og skummet/lettmelk med 0,7 % fett eller mindre. 
  • Fisk og fiskeprodukter med minst 50 prosent ren fisk bør serveres 2–3 ganger per uke, hvorav fet fisk bør spises minst én gang per uke. Fiskepålegg bør tilbys ofte, gjerne daglig.
  • Bruk magert kjøtt og magre kjøttprodukter, fortrinnsvis hvitt kjøtt og rent kjøtt. Begrens inntaket av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt, maks 500 gram ferdig tilberedt rødt kjøtt per uke. Opplaget kjøttmat bør inneholde høyst 10 gram fett per 100 gram vare.
  • På brødet og i matlagingen anbefales det å bruke myke margariner og oljer med høyt innhold av enumettet og flerumettet fett som oliven- og rapsolje.
  • Begrens bruken og tilbudet om sukker og sukkerrike matvarer som brus.
  • Begrens tilbudet av snacksprodukter, og bruk lite salt i matlaging og på maten.

Kosthåndbokens kapittel om standardkost (PDF) gir mer informasjon. Øvrige råd og inspirasjon fra Helsedirektoratet finnes på sidene Små grep for et sunnere kosthold (helsenorge.no).

Kilder

 

Energi- og næringstett kost

Energi- og næringstett kost er beregnet til personer med dårlig matlyst. Målsettingen med denne kosten er å forebygge og behandle underernæring.

Denne kosten anbefales som standardkost for pasienter og brukere i sykehjem, hjemmesykepleie og ved dagsentre for eldre, samt ved enkelte avdelinger på sykehus. Kosten består av matvarer og retter med et noe høyere fett- og proteininnhold enn det som anbefales i nøkkelrådskosten, derfor blir porsjonsstørrelsene mindre.

Aktuelle pasientgrupper

Denne kosten skal vurderes for alle som er i risikogruppen for å utvikle underernæring og/eller er underernært. I risikogruppen finner vi for eksempel eldre, demente, enslige, funksjonshemmede, samt pasienter med kroniske lidelser som for eksempel kreft, leddgikt, osteoporose, hjerte- og lungesykdommer. Det kan også være behov for energi- og næringstett kost for andre grupper i en kortere periode, for eksempel ved en akutt sykdomsfase eller under rehabilitering.

Oppfølging av mat- og væskeinntak, samt regelmessig veiing av pasienten er nødvendig for å kunne vurdere om kosten dekker behovet for energi- og næringsstoffer hos den enkelte. Kostregistrering er et godt hjelpemiddel for å bedømme om pasienten får i seg tilstrekkelig næring.

Energinivåer

For personer i ernæringsmessig risiko er målsettingen å oppnå stabil vekt eller å økte vekten. For underernærte personer bør målsettingen være vektoppgang. Energibehovet hos enkeltpersoner varierer og er avhengig av blant annet kroppsvekt, alder og eventuell medisinsk tilstand. Kosten bør tilpasses den enkeltes energibehov. Dette er beskrevet i Kosthåndbokens kapittel om god ernæringspraksis (PDF).

Energifordeling

Energi- og næringstett kost har en annen fordeling mellom næringsstoffene sammenliknet med nøkkelrådskosten. Dette er beskrevet i Kosthåndbokens kapittel om standardkost (PDF).

Karbohydratinntaket bør dekke 40–50 prosent av totalt energiinntak. Dette karbohydratinnholdet gir et noe mindre volum samt lavere innhold av kostfiber.

Proteiner bør utgjøre 15–20 prosent av totalt energiinntak. Dette tilsvarer et proteininntak på 1–1,5 gram protein av god kvalitet pr kilo kroppsvekt. Proteinkvalitet bestemmes først og fremst av proteinets innhold av essensielle aminosyrer. Matvarer som inneholder protein av god kvalitet er først og fremst animalske produkter som fisk, egg, kjøtt, melk og melkeprodukter.

Fett bør i denne kosten utgjøre 35–40 prosent av totalt energiinnhold. Innholdet av mettet fett i kostholdet bør holdes så lavt som mulig, men dette er praktisk vanskelig siden berikningsprodukter ofte inneholder en del mettet fett. Det bør likevel tilstrebes å benytte matvarer rike på umettet fett til berikning, som for eksempel oljer, avokado og majonesprodukter. Kostholdets innhold av flerumettet fett bør være 5–10 energiprosent, inkludert fet fisk som bør inntas flere ganger ukentlig.

Væske

Væskebehovet vurderes ut fra helsetilstand og vekt. Som tommelfingerregel brukes 30 ml/kg kroppsvekt/dag for å beregne væskebehovet hos voksne. Ved redusert appetitt kan det være nødvendig å tilby ekstra væske, hovedsakelig utenom måltidene.

Kosttilskudd

Alle bør følge de generelle anbefalingene om tilskudd av tran/D-vitamin. Multivitamin/-mineraltilskudd anbefales til pasienter med ensidig kost og/eller et lavt energiinntak (1 500 kcal).

Måltidsrytme

Ved dårlig matlyst kan det være behov for individuelt tilpassede måltider. Måltidene i en energi- og næringstett kost bør tilbys hyppigere enn ved Nøkkelrådskosten. Noen kan ha behov for et eller flere ekstra mellommåltider i løpet av dagen for at det skal få i seg tilfredsstillende mengder mat/drikke. Nattfasten bør ikke overstige 11 timer.

Praktiske råd

  • Regelmessige måltider, gjerne med ett eller flere ekstra mellommåltider sammenliknet med Nøkkelrådkost.
  • Velg fortrinnsvis moderat fiberrikt/mellomgrovt brød med ekstra pålegg. Når det gjelder kornblandinger/frokostblandinger anbefales det å velge produkter med et høyere innhold av fett og sukker enn ved Nøkkelrådskosten.
  • På brødet og i matlagingen anbefales det å bruke myke margariner og oljer med høyt innhold av enumettet og flerumettet fett, altså ikke lettprodukter. Server sauser og dressinger med fettinnhold >5 gram per 100 gram vare.
  • Velg fortrinnsvis helfet melk og fete meieriprodukter.
  • Server gjerne egg daglig.
  • Bruk alle typer fisk og fiskemat.
  • Velg fortrinnsvis kjøtt og kjøttprodukter med fettinnhold over 10 gram per 100 gram vare.
  • Benytt fortrinnsvis kokte grønnsaker, gjerne i gratenger eller stuinger. Lag gjerne fruktgrøter, fruktsupper og fruktmos. Tilbud om fruktjuice daglig. Friske bær og frukter kan serveres med energirikt tilbehør som iskrem. Server gjerne frukt og bær i form av smoothie.
  • Nøtter og peanøtter er næringsrik mat, men bør unngås i standardmenyer på institusjon med tanke på nøtteallergi.
  • Alle typer sukker, sirup, honning, is, kaker, sjokolade, marsipan og nougat kan benyttes. Det er ingen betenkeligheter med å servere en form for dessert daglig.
  • Server energiholdig drikke til måltidene, som melk, juice eller saft.
  • Dersom det er lettere å drikke enn å spise, kan hjemmelagede eller industrifremstilte næringsdrikker være en hjelp for å komme opp i et tilfredsstillende energiinntak.

Kosthåndbokens kapittel om standardkost (PDF) gir mer informasjon.

Kilder

Sist faglig oppdatert: 22. desember 2016

skriv ut del på facebook del på twitter