Det viser resultater fra undersøkelsen Norkost 4. Undersøkelsen er gjennomført av Universitet i Oslo, og gir tall om hva befolkningen spiser på gruppenivå. Det er over ti år siden forrige tilsvarende undersøkelse (Norkost 3) ble gjennomført.
- Vi har ventet spent på disse tallene lenge. Norkost er den eneste undersøkelsen som gir oss så grundige tall om hva befolkningen faktisk spiser, og sett i sammenheng med de oppdaterte kostrådene som kom i august er dette ekstra interessant. Nå får vi virkelig sett enda tydeligere hvor vi bør rette innsatsen, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet.
Spiser for lite fisk og for mye kjøtt
Undersøkelsen viser at blant voksne i alderen 18-80 år er det gjennomsnittlige inntaket av frukt, bær og grønnsaker på rundt 300 gram per dag, tilsvarende tre porsjoner, og lavere enn de fem til åtte porsjonene som anbefales i Helsedirektoratets kostråd. Inntaket av fullkorn, fisk generelt og fet fisk er lavere enn anbefalingen, mens inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt og salt er høyere enn den anbefalte øvre grensen for inntak. Det gjennomsnittlige inntaket av tilberedt fisk er i overkant av 200 gram per uke, mens inntaket av rødt kjøtt er i overkant av 600 gram per uke.
Eldre har ett sunnere kosthold enn yngre
Forskjeller mellom grupper av befolkningen antyder at eldre har et kosthold med mer poteter, frukt, bær og fisk, mens yngre har et høyere inntak av ris, pasta, kjøtt, kjøttprodukter, saft og brus. De med høyere utdanning har på flere områder et noe sunnere kosthold enn deltagere uten høyere utdanning. Personer med høyere utdanning har et høyere inntak av frukt, bær og grønnsaker, nøtter og frø og drikkevann. På den andre siden har eldre deltakere et høyere inntak av alkohol enn yngre deltagere og deltagere med høyere utdanning et høyere inntak av alkohol enn deltakere uten høyere utdanning.
Om undersøkelsen
Universitetet i Oslo har kartlagt kostholdet i et utvalg på 915 menn og 1049 kvinner (40 % deltagelse) i perioden fra august 2022 til oktober 2023, i samarbeid med Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Deltagerne gjennomførte to 24-timers kostintervjuer hvor de ble spurt om inntaket av mat og drikke den foregående dagen. De svarte deretter på et spørreskjema om hvor ofte de spiste ulike typer mat.
Alle dataene som er samlet inn er selvrapporterte, og kvaliteten vil avhenge av den enkelte deltagers hukommelse, samt evne og vilje til å beskrive hva vedkommende har spist og drukket. Hver deltager har bidratt med to registreringsdager, noe som er for lite til å si noe om det vanlige kostholdet til den enkelte deltager, men som kan brukes til å si noe om kostholdet på gruppenivå.